Utstillingen Det sanselige 1700-tallet, ble utviklet av prosjektgruppen Historisk infrastruktur tilknyttet Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).1 Utstillingens hovedformål var å sette fokus på de materielle sidene av Norges 1700-tallshistorie, med sanseopplevelser som et sentralt pedagogisk virkemiddel i utstillingen.

Det sanselige 1700-tallet var en nedlastbar utstilling. Det innebar at plakater og alt tilhørende materiale ble gjort tilgjengelig på CC-by-SA lisens, og nedlastbart fra nett. Det fulgte ingen gjenstander med utstillingen. I stedet ble museer og kulturinstitusjoner oppfordret til å bruke egne gjenstander og lokal historie for å illustrere og eksemplifisere temaer i utstillingen.

Denne teksten er en refleksjon gjort av prosjektgruppen Historisk infrastruktur etter utviklingen av utstillingen, og i forbindelse med visning ved de fire museene Norsk Maritimt Museum, Stavanger Museum, Trondhjem Sjøfartsmuseum og Flekkefjord Museum.

Bakgrunn

En grunnleggende utfordring ved utvikling av utstillinger som skal vises flere steder, gjerne i form av en vandreutstilling, er at det er kostbart og arbeidskrevende å distribuere den.2 En særlig utfordring er at det er vanskelig å forankre vandreutstillinger lokalt, nettopp fordi de skal settes opp i ulike bygningsmessige omgivelser, og fordi de skal fungere i mange ulike lokalsamfunn. Rene nettutstillinger er likevel ikke noen egnet alternativ løsning. Også disse er gjerne svake på lokal forankring, men det er først og fremst en utfordring at nettløsningen bare kan trekke på et begrenset antall av sanseopplevelsene. I Det sanselige 1700-tallet har vi forsøkt å lette på noen av disse utfordringene forbundet med distribusjon og lokal forankring.

Utstillingen er også gjort tilgjengelig på CC-by-SA lisens. Dette betyr at den fritt kan brukes, og tilpasses lokale behov, men at utviklere skal krediteres.3 Beslutningen om å legge utstillingen ut i dette formatet, er tatt med utgangspunkt i at det meste andre som er utgitt av NLI de siste årene, som blant annet lokalhistoriewiki.no., har vært på samme lisens. NLIs erfaringer er at denne lisensen legger til rette for at nettbasert materiale lettere kan brukes av en bred del av befolkningen, og at det stimulerer til nye aktiviteter og prosjekter hos andre aktører. Dette kan ses som en slags delingsøkonomi for kunnskap.

Målsetningen med utstillingen

Det sanselige 1700-tallet tok utgangspunkt i de varene og handelsstrømmene som summariske vare- og skipsanløpslister fra tollarkivene kan fortelle om 1700-tallets materielle forhold. Et utvalg av disse listene for årene mellom 1686 og 1835 er enkelt tilgjengelig i transkribert form i søkbare databaser på nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister (http://toll.lokalhistorie.no/).4 Listene var utgangspunktet for utstillingen samt for formidlingsgrepet med det sanselige fokuset som forteller om økonomiske endringer på 1700-tallet, og hvordan disse kunne ha blitt opplevd gjennom lukt, lyd, syn, smak og berøring.

Å legge til rette for at publikum kan forstå fortiden mest mulig på aktørenes egne premisser, er viktig i historiedidaktikk.5 I utstillingen la vi derfor særlig til rette for å bruke moderne menneskers sanseerfaringer som utgangspunkt, for at publikum lettere skulle kunne forestille seg hvordan 1700-tallets mennesker opplevde sine omgivelser. Det er likevel viktig å presisere, slik David Lowenthal gjør i sitt arbeid om historiens rolle i samfunnet, at gjenskapning vil aldri kunne gi en helt lik opplevelse.6 Dette poenget er det viktig å anskueliggjøre for publikum, selv om historiedidaktikere som Erik Lund argumenterer for at gjenskapning likevel vil kunne fungere som utgangspunkt for refleksjon omkring fortiden og endringene som har ledet frem til i dag.7

Mer overordnet var ønsket om at utstillingen skulle stimulere publikums historiebevissthet. Med historiebevissthet forstås at kunnskap og forståelse om fortiden er utgangspunktet ikke bare for hvordan vi opplever nåtiden, men også for forventingene våre om fremtiden.8 I dette tilfellet var målet at publikum gjennom plakatene, gjenstandene, aktivitetene og sanseopplevelsene skulle få ny kunnskap og forståelse av økonomiske og materielle forhold i Norge på 1700-tallet, refleksjoner som de kunne sette opp mot egne opplevelser av nåtiden og forventinger om fremtiden.

Utstillingen i praksis

Det sanselige 1700-tallet besto av tjuetre plakater, en katalog/informasjonsskriv og et hefte med forslag til aktiviteter. Dette ble utviklet av prosjektlederen i samarbeid med illustratør Thomas Hansen. Utstillingens deler ble laget i trykkekvalitet for nedlastning på utstillingssidene til nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister.

Utstillingsplakatene besto av tre deler: Del 1 var en innledning som fortalte mer overordnet om handel på 1700-tallet, del 2 fokuserte på de sanselige opplevelsene av 1700-tallet og del 3 formidlet de norske regionenes nærings- og handelshistorie. For å ta hensyn til variasjonene i museenes utstillingsrom, var plakatenes format kvadratiske og designet slik at de kunne monteres enten i høyden eller i bredden, og uten forhåndsbestemt rekkefølge. Det ble også gjort klart at det heller ikke var nødvendig å benytte alle plakatene. Slik kunne det enkelte museet selv tilpasse utstillingen til sine egne lokale forhold.

Ingen gjenstander fulgte utstillingen. I stedet ble museene oppfordret til å bruke gjenstander fra egne samlinger for å tydeliggjøre lokale materielle forhold, og til å kople det lokale til de større økonomiske prosessene som skjedde gjennom 1700-tallet. Denne måten å tydeliggjøre lokale uttrykk av nasjonale, og til dels også globale prosesser, var også begrunnet i globalhistorisk metode, der en sentral retning utforsker hvordan det globale påvirket det lokale, og det lokale det globale.9

Bruk av lokale gjenstander og historie i historieformidling er også et pedagogisk virkemiddel i historie for å tydeliggjøre overordnede temaer.10 I utstillingen var økonomisk endring, og særlig fremveksten av det tidlige forbrukersamfunnet gjennom 1700-tallet, et sentralt tema. Denne utviklingen ble presentert på plakatene med tekster av mer overordnet karakter, mens utstillerne ble oppfordret til å vise hvordan utviklingen kom til uttrykk i deres lokalsamfunn. Ved både Stavanger Museum og Norsk Maritimt Museum er krittpiper fra lokale utgravninger brukt til å fortelle om tobakksforbruk, og i en videre sammenheng vise at globale varer som tobakk, var del av hverdagen også i Norge på 1700-tallet. Tilsvarende har fargerike drakter i blant annet silke blitt stilt ut for å fortelle om fargene man kunne se, og at det glatte, luksuriøse materialet, tidvis fra fjerne steder som Kina, var mulig å oppleve for fortidens siddiser eller Christianiabeboere. I Stavanger førte dette bl.a. til en egen utstilling av 1700-tallsdrakter fra museets tekstilsamling.

Fordi de bevarte gjenstandene, eller historiske varene, enten ikke lar seg håndtere direkte av publikum, eller rett og slett ikke finnes lenger, oppfordret vi også til bruk av kopier eller ting som fremdeles kan skaffes i dag. Ved Stavanger Museum, Flekkefjord Museum og Norsk Maritimt Museum har det blitt brukt krydder for å la publikum oppleve de eksotiske smakene som i økende rad ble tilgjengelig, men også tørrfisk for at de skulle oppleve lukten og smaken av eksportproduktene som mange var i kontakt med på 1700-tallet. Ved Stavanger Museum har man også latt den lokale 1700-tallskomponisten Jens Zetlitz akkompagnere utstillingen. Slik kan besøkende også høre litt av populærmusikken på 1700-tallet.

Figur 1 Stavanger Museums valg av gjenstander som stentøy fra lokale funn og tekstiler, gir publikum et lokalt forankret innblikk i hvordan 1700-tallets siddiser kunne ha opplevd Stavanger. Foto: Lene Amalie Aadahl, Stavanger Museum.

Det er også gjennomført forsøk med spesialutviklede luktbokser. Disse gjør det mulig å formidle lukt på en avgrenset, men mobil måte. Brann/bållukt har vært brukt i eksperimentet. Luktboksen med brannlukt har gjort det mulig å føre samtaler med besøkende og elever om blant annet bybranner, inneklima på 1700-tallet, bållukt i klær, eller matlaging over åpen ild. Erfaringene fra Stavanger Museum indikerer at luktboksen er særlig egnet i pedagogiske aktiviteter rettet mot barn og unge med spesielle behov.

Til utstillingen ble det også laget forslag til aktiviteter som kan avholdes. For barnehage og tidlig barneskole samt for videregående, ble det laget et simuleringsspill. For videregåendetrinn var aktivitetene også knyttet til undervisningsopplegg på historiedelen av undervisningsportalen Nasjonal digital lærings arena (NDLA.no). De la til rette for undervisningsopplegg knyttet til den aktuelle læreplanen. Små filmsnutter, laget i samarbeid med medialinjen ved Lillestrøm videregående skole, ble lagt ved utstillingen til fri bruk under CC-by-SA lisens. Ved Stavanger Museum ble det satt frem nettbrett så publikum fikk tilgang på de summariske listene som utstillingen er basert på. Slik kan publikum bli kjent med originalkilden, og selv gå på oppdagelsesferd i den.

Figur 2 Luktboks i bruk ved Norsk Maritimt Museum, sommeren 2017. Foto: Heidi Thöni Sletten.

Ved museene som så langt har satt opp utstillingen, har bare Flekkefjord Museum brukt aktivitetsforslagene direkte. De dekket to bord, ett for fattige og ett for rike på 1700-tallet, der besøkende skoleklasser og barnehager først fikk smake, og deretter ble oppmuntret til å reflektere over forskjellene. De andre museene forteller at aktivitetsforslagene har vært til inspirasjon for utvikling av egne opplegg. Ved Norsk Maritimt Museum er det utviklet et eget spill som brukes når barnehager er på besøk. Tilsvarende har Stavanger Museum utviklet aktiviteter både for barnehager, og for elever med særskilte behov. Flekkefjord Museum satte for øvrig opp utstillingen i samarbeid med Agder naturmuseum og botaniske hage. Sammen utviklet de et eget formidlingsopplegg med vekt på planter og dyr som ble handlet på 1700-tallet. Fokuset var blant annet på eksotiske matplanter som kanel og sukker som spredde seg også til Flekkefjord på 1700-tallet, men også på dyr som hummer, som ble eksportert fra Flekkefjord til Nederland. Alle de fire museene opplevde at fokuset på sanseopplevelser engasjerte de besøkende.

Erfaringene

Erfaringene med utstillingen kan oppsummeres i tre punkter:

Ressursbesparende:

Ved å gjøre utstillingsplakatene tilgjengelig gjennom nett, har det blitt spart mye ressurser og arbeid som ellers hadde vært bundet opp i logistikk. Verken utviklerne eller mottakerne av utstillingen har hatt noe arbeid med postforsendelse. At det ikke har blitt sirkulert gjenstander, har også spart kostnader knyttet til forsikring og forsendelse. Denne måten å tilgjengeliggjøre på, har også til en viss grad gjort det mulig å justere utstillingen etter tilbakemeldinger. Eksempelvis har innspill om en engelsk versjon i «flyerform» latt seg inkludere, og raskt distribuere gjennom nettsiden.

Også med hensyn til kunnskapsressurser, har utstillingen vært effektiv. En forskningsgruppe med kompetanse knyttet til den overordnede historien, har utviklet plakatene. Dette har gjort at hvert enkelt museum ikke har måttet sette av egne ressurser til å sette seg inn i ett nytt forskningsfelt. I stedet kan museene bruke sin egen spisskompetanse og egne gjenstander til å formidle lokale perspektiver på utstillingens hovedtema. Dette har gjort det mulig for forskningen å nå ut til et bredt publikum, samtidig som de enkelte museene kan sette sine samlinger i sammenheng med nyere forskning.

Historiebevissthet:

Kombinasjonen av overordnede historiske prosesser, formidlet gjennom tekst på plakatene, illustrert med konkrete, lokale eksempler har også vært brukt bevisst for å stimulere publikums historiebevissthet. Ved å vektlegge hvordan store prosesser kunne oppleves sanselig på lokalt nivå på 1700-tallet, åpnes muligheten for å stimulere til refleksjon om f.eks. hvordan økonomisk endring oppleves? Hvor nytt er globalisering? Og har opplevelsene av disse noe til felles over tid?

Det skal også bemerkes at nettopp fordi utstillingens konsept åpner for lokale variasjoner, vil det heller aldri bli to like utstillinger. De lokale historiene som knyttes til utstillingen i Stavanger, er annerledes enn de som knyttes til utstillingen i Trondheim og Flekkefjord. Slik ser ikke bare utstillingene ulike ut, men de kan også vise likheter og ulikheter i hvordan overordnede trender kunne oppleves i samme land.

Interaksjon:

Vektleggingen av hvordan fortiden kunne ha blitt opplevd gjennom sanser, har vært populært hos publikum. Sanseopplevelsene har gitt mulighet til interaksjon med fortiden, men også for refleksjon omkring hva som er likt, og hva som er ulikt. Det sanselige fokuset har også åpnet for utviklingen av egne luktbokser som har blitt distribuert til museene, for å eksperimentere med mulighetene som fysisk begrenset lukt kan ha i museumsformidlingen.

Det skal bemerkes at utstillingen også åpner for å gjøre den digitale virkeligheten fysisk. Dette er tydeligst der de digitaliserte listene er gjort tilgjengelig for publikum på nettbrett. Slik kan publikum selv gå på oppdagelsesferd i det lokale historiske materialet som utstillingen tar utgangspunkt i, dog i et digitalt format.

Aktivitetsforslagene synes foreløpig å være lite brukt direkte, men fordi de har inspirert museene til å utvikle egne aktiviteter, må de anses å ha tilført utstillingen verdi. Koblinger til undervisningsopplegg har blitt gjort tilgjengelig for skoler, men det er ikke kjent om de har blitt benyttet i forkant av besøk i utstillingen. Katalogen og informasjonsarkene synes i mindre grad å ha blitt benyttet, og det synes som om det kunne vært tenkt annerledes omkring utvikling og distribusjon av dette materialet. En mulighet som utstillingen også har benyttet, er å gjøre informasjonen tilgjengelig for publikum gjennom QR-koder på plakatene. Det foreligger ikke tall på hvor mye disse er benyttet.

Siste refleksjoner

Erfaringene med sjangeren nedlastningsutstilling har for Det sanselige 1700-tallet vist seg svært hensiktsmessig. Ikke bare var planleggings- og produksjonsmåten svært arbeids- og ressursbesparende, men ved å legge til rette for bruk av lokale gjenstander, ble det også mulig å tydeliggjøre hvordan nasjonale og globale trender også kom til uttrykk på lokalt nivå. Ved å gi rom for den lokale historien, har museene også utviklet egne opplegg som i praksis har utvidet utstillingen på uante måter. Vektleggingen av sanselige opplevelser har også vist seg som et virkningsfullt pedagogisk verktøy for å stimulere til refleksjon omkring historisk endring.

Arbeidet med utstillingen er nå avsluttet fra prosjektgruppen Historisk infrastruktur sin side. I løpet av høsten 2017 fortsetter utstillingen ved Norsk Maritimt Museum, Stavanger Museum og Trondhjem Sjøfartsmuseum. I løpet av 2017 er den vist også ved Gamvik Museum i Finnmark og Norsk Klippfiskmuseum på Sunnmøre. Flere andre museer omkring i landet vurderer også å sette den opp i løpet av 2017 og 2018. Utstillingen er fritt tilgjengelig på http://toll.lokalhistorie.no/, for de som måtte ønske å sette den opp.

Utstillingen Det sanselige 1700-tallet har vært mulig å utvikle takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Eckbos legater og Norges Forskningsråd.