Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 4-5)
av Birgitte Sauge, Cecilie Øien og Jostein Skurdal
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-29)
av Trude Eriksen
Play or peril? From playground equipment to museum exhibits The sharp focus on child safety in today's society has led to a range of measures to protect children from ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag:

Det sterke fokuset på sikkerhet for barn i dagens samfunn har ført til en rekke tiltak som skal beskytte barn mot farer. Fra å ha frihet til å bevege seg hvor som helst, har barn i dag en hverdag sterkt preget av voksenkontroll. En vugge og en karusell fra 1960-årene ble flyttet fra en lekeplass og innlemmet i samlingen til Norsk barnemuseum, og fortolkningsrammen for disse lekene endret seg. Kontrasten mellom barns oppvekst i mellom- og etterkrigstiden, hvor barn i stor grad var uten tilsyn, også i førskolealder, er stor sammenlignet med barns oppvekst i dag. Som museumsgjenstander vitner vuggen og karusellen om at endringer i synet på sikkerhet for barn er kulturelt foranderlig. Opprinnelig var denne typen lekeapparater alternativer for farlige lekeplasser, nå er de ikke sikre nok. Artikkelen tar for seg hvordan holdningen til sikkerhet for barn har endret seg fra mellomkrigstiden og frem mot i dag og hvordan dette har påvirket barns lek.

Nøkkelord: Museum, gjenstander, barndom, sikkerhet

Abstract:

Play or peril? From playground equipment to museum exhibits

The sharp focus on child safety in today's society has led to a range of measures to protect children from danger. From having the freedom to go anywhere, these days children live a life strongly characterized by parental control. When a swing and a carousel from the 1960s were removed from a playground and added to the collection of the Norwegian Children's Museum, the interpretive context of these toys changed. The contrast between children’s upbringing in the inter- and post-war periods – where children were left largely unattended, even at preschool age – compared to the raising of children today, is great. As museum pieces the swing and the carousel demonstrate that shifts in perspectives on child safety are culturally variable. While these types of playground equipment originally were alternatives for hazardous play areas, now they are not safe enough. The article discusses how attitudes to child safety have changed from the interwar period up to today, and how this has influenced children's play.

Keywords: Museum, objects, history of childhood, safety
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 30-43)
av Eva Storevik Tveit og Jin Strand Ferrer
Good intensions and unexpected results Earlier Conservation Treatments on paintings by Edvard Munch and the consequences of these Many paintings by Edvard Munch, in the Munch Museum’s collection, are ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag:

Mange av Edvard Munchs malerier, i Munchmuseets samling, er i dårlig forfatning i dag. Dette blir ofte forklart med at Munch malte og lagret malerier utendørs og at de dermed ble utsatt for vær og vind. Særlig har eksponeringen for sollys bidratt til oppfatningen om malerienes dårlige tilstand. Forskning har derimot påpekt at Munch eksperimenterte med materialer og metoder for å matte ned glansen i malerienes overflater, og at dette kan være en viktig faktor. Det er vesentlig å forstå betydningen av Munchs arbeidsmetoder, materialbruk og teknikk for å forstå malerienes tilstand i dag og hvordan de kan konserveres. Vi belyser derfor kort betydningen av ulike faktorer som har påvirket malerienes forfatning, men også hvordan tidligere konserveringsbehandlinger har endret overflatene og dermed også lesningen av maleriene. Vi beskriver til slutt hvordan dette påvirker arbeidet med konservering av maleriene i museet i dag.

Nøkkelord: Edvard Munch, materialer, maleteknikk, aldring, konserveringsbehandlinger

Abstract:

Good intensions and unexpected results

Earlier Conservation Treatments on paintings by Edvard Munch and the consequences of these

Many paintings by Edvard Munch, in the Munch Museum’s collection, are in a poor and fragile condition today. The explanation given is often that Munch painted much of his work in outdoor studios and stored much of his paintings in an outdoor environment, thus exposing them to weathering. The paintings exposure to natural light has in particular been understood as a major factor contributing to the general poor condition. However, it is also important to consider Munch’s use of materials and his technique as contributing factors in this regard. Existing research focus on Munch’s experimentation and his manipulation of materials to achieve a more matte surface on his paintings. In this article we also want to address other possible causes for the reasons why the surface of some of Munch´s paintings today does not correspond with the surface left by the artist. The main focus of this article is how earlier conservation treatments may have changed the surfaces, and thus the reading and interpretation of the paintings. Ultimately, we are discussing how this affects the preservation and treatment strategy of the collection today.

Keywords: Edvard Munch, materials, painting technique, aging, conservation treatments
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 44-52)
av Thomas Hylland Eriksen
The Open-air museum and the contested past The societal task of museums of cultural history consists in creating collective memories and a continuity with the past, but they should ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag:

De kulturhistoriske museenes samfunnsoppdrag består i å skape kollektiv erindring og kontinuitet med fortiden, men de skal også bidra til kritisk refleksjon. Med utgangspunkt i friluftsmuseene diskuterer denne artikkelen hvilken type erindring, og hvilken type fellesskap, som er relevant i en tid preget av en dobbel revolusjon – den flerkulturelle og den elektroniske – som gjør tidligere former for nasjonsbygging utilstrekkelige.

Nøkkelord: Kollektiv erindring, friluftsmuseer, nasjonalisme, modernitet

Abstract:

The Open-air museum and the contested past

The societal task of museums of cultural history consists in creating collective memories and a continuity with the past, but they should also contribute to critical reflection. Taking open-air museums as a starting point, this article discusses what kind of memory, and what kind of community, are relevant at a time characterised by a double revolution – the multicultural and the electronic – which render earlier forms of nation-building inadequate.

Keywords: Collective memory, open-air museums, nationalism, modernity
Norsk museumstidsskrift

1-2016, årgang 2

www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift

Norsk museumstidsskrift er et ledende tverrfaglig tidsskrift innen museumssektoren, og publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler, bokmeldinger/bokessay og utstillingskritikker. Tidsskriftet skal favne bredden av forskning ved de norske kulturhistoriske, kunsthistoriske og naturhistoriske museene. Det skal også gi rom for museumsrelevant forskning i universitets- og høgskolesektoren, innen museologi, kunsthistorie, kulturhistorie, arkeologi, antropologi, historie, konservering samt andre relevante fag.

Norsk museumstidsskrift henvender seg til forskere og øvrige ansatte i museene, universitets- og høgskolesektoren, samt ansatte og beslutningstakere i offentlig forvaltning, studenter, journalister og allment interesserte lesere i og utenfor Norge.

Norsk museumstidsskrift kommer med to utgaver i året.

Redaksjon:

Birgitte Sauge (redaktør), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Cecilie Øien, MiA – Museene i Akershus

Jostein Skurdal, Stiftelsen Lillehammer Museum

Redaksjonssekretær:

Helle Christine Ravn, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Redaksjonsråd:

Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno Museum

Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum, UiO

Jeremy Hutchings, Forsvarsmuseet

Johnny-Leo Jernsletten, Tana og Varanger Museumssiida

Jorunn Sem Fure, Telemark Museum

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet

Lena Arekol, Polarmuseet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UIT, Norges Arktiske Universitet

Lise Emilie Talleraas, Vestfoldmuseene

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 2464-2525

DOI: 10.18261/issn.2464-2525

Tidsskriftet eies av Norges museumsforbund og utgis av Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2016
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon