Én viktig del av maskulinitetsforskningen er å vise frem nye måter å være mann på. Det er i tråd med det human- og samfunnsvitenskaplige prosjektet der overskridelse og det konstruktivistiske element i det sosiale liv vektlegges. Slik kan maskulinitetsforskningen også bli en viktig del av likestillingskampen, fordi den slår beina under essensialisme og biologistiske forståelser av menn. Det blir derfor viktig å påvise nye elementer og mellomformer av menns væremåter; hybrider og miksturer av forskjellige maskuliniteter og femininiteter. På den måten kan maskulinitetsforskningen i beste fall være et progressivt og frigjørende prosjekt som kan bryte ned den kjønnsdisiplineringen som mange menn har vært og er utsatt for. Det er også en oppgave for maskulinitetsforskningen å se på alt dette i relasjon til kvinner og hvordan deres livssituasjon påvirkes av maskulinitetens forandringer. Niels Ulrik Sørensen bidrar til en diskusjon om slike spørsmål i sin artikkel På kanten. Æstetiseringen af det maskuline og heteroseksuelle blandt unge mænd i en senmoderne storby. Ved å drøfte nye selvrefleksive prosesser knyttet til kropp, kjønn og identitet hos unge menn i en dansk storbykontekst, er Sørensens artikkel med på å åpne rommet for alternative og nye uttrykk som menn kan gjøre seg bruk av. I artikkelen Pin-Up Warriors er også kroppens diskursive uttrykk analysetema. Her spør Kinnunen og Wickman hva som skjer når den tradisjonelle finske mannlige sportshelt, bygget på nasjonalisme og instrumentell maskulinitet, møter en medieverden der estetiseringen av kroppen blir mer sentralt.

Den viktigste motoren i produktivitetsøkningen i de nordiske velferdsstatene er kvinners endrede utdannnings- og arbeidsmønstre. Idealet om mannlig forsørgerlønn er i all hovedsak skrinlagt til fordel for et ideal om den likestilte to-inntektsfamilien. Denne utviklingen har skapt et nytt politisk felt, farspolitikk. I de nordiske landene er denne utformet ganske forskjellig, men gjennomgangstonen er at nå må fedre ta en større del av omsorgsarbeidet i samfunnet. Ilana Aalto presenterer et metaperspektiv på diskursen om farsskap i artikkelen Self-evident, Unchanging, and Universal? Deconstructing interpretations of the history of fatherhood. Hun sammenlikner finsk mannsforskning om farsskap med syv livshistorier om farsskap skrevet av finske menn født mellom 1910 og 1930. Jens Junggren er i sin artikkel også opptatt av fortellingen og ikke minst den strategiske selvfremstillingen. Gjennom en nærlesning av Fredrik Bööks upubliserte memoarer, ser han nærmere på hvilke manlighetsdiskurser Böök bruker for å gestalte sin spesielle posisjon som mann i møte med omverdenen.

Det å dokumentere og analysere forskjeller og ikke minst konflikter mellom menn der maskuliniteter står på spill er et kjernetema i mannsforskning. Hva som er de dominerende normer og “riktig” maskulinitet er ikke gitt en gang for alle. Det forandrer seg, og er i dag mer usikkert. Likevel, noen væremåter er åpenbart mer uakseptable enn andre. Å kysse en annen gutt på bygdefest der hvor jeg kommer fra er ikke bare utenkelig, det kan være direkte livsfarlig. Den australske sosiologen Raewyn Connell åpnet opp for å forstå menns kjønnede praksiser (maskuliniteter) i flertall og se dem som delvis motstridene, men også som rangordnet. Slik skapte Connell et diskursivt rom for refleksjon som kunne brukes i praktisk politikk, i et forsøk på å stille seg utenfor maktens maskulinitet og samtidig kritisere denne med et mandat som mann. Man mistet ikke sin egen stemme eller identitet som mann i diskusjonen, selv om man var i opposisjon til rådende og dominerende former for maskulinitet i samfunnet. Denne alternative identitetspolitikken var viktig for den politiske offentlighet. Den var også en følelsesmessig hjelp for menn som jobbet med nye perspektiver på likestillingspolitikk, og som hadde visjoner om hva man som mann burde kunne gjøre, uten å bli straffet for hardt. I dette nummeret av NORMA intervjuer vi Raewyn Connell og spør hvordan hun ser på feltet mannsforskning nå, snart tjue år etter den banebrytende boka Gender and Power.

Knut Oftung