I boken «The Sociological Imagination» fra 1959 peker C. Wright Mills på betydningen av å forstå individets erfaringer som del av den samtid og den historiske utvikling som personen er del av, som medlem av et samfunn: «Neither the life of an individual nor the history of a society can be understood without understanding both. […] The sociological imagination enables us to grasp history and biography and the relations between the two within society» (Mills, 1959: 9–12). Wright Mills viser nettopp til sammenhengen mellom individnivået og de samfunnsstrukturene som individet på samme tid både er produkt og bærer av, og bidrar til å påvirke og forandre.

I denne utgaven av Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research tar vi opp spørsmål knyttet til nye former for tilhørighet, identitet og sammenhenger blant unge i Norden. Ungdom og unge voksne (13–29 år) utgjør 5,5 millioner mennesker i de nordiske landene. Unges situasjon i Norden er på mange områder godt belyst forskningsmessig, slik som innenfor helse, levekår, skole, utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet. Samtidig vet vi at situasjonen på flere områder er i rask utvikling, blant annet som følge av demografiske, kulturelle og arbeidsmarkedsmessige endringer. De unge mennesker som vokser opp i dagens nordiske land, gjør det i de fleste tilfeller under helt andre økonomiske, kulturelle og sosiale forutsetninger enn deres foreldregenerasjon. Det gjelder åpenbart for dem som nylig har flyttet hit på grunn av flukt fra krig eller nød, men også for dem som har bodd her gjennom flere generasjoner.

Mye går bra for en stor del av unge mennesker som vokser opp i de nordiske landene. Likevel er det slik at 6–12 prosent av hvert ungdomskull står i fare for langvarig og varig utenforskap til utdanning og arbeid (Wulf-Andersen, Follesø & Olsen, 2016; Halvorsen, Tägtström, & Hansen 2012; Olsen & Tägtström, red. 2013; Hultqvist, 2015). Dette er alvorlig, først og fremst for de unge mennesker det gjelder. Samlet sett kan det også utgjøre er alvorlig utfordring for velferdsordningene. Rimelig nok er det derfor også betydelig politisk oppmerksomhet og bekymring for utviklingen på området.

Et spesielt trekk i dette bildet er økningen blant unge på uføretrygd [förtidspension] på grunnlag av psykiske helseproblemer. Økningen ser i store trekk ut til å følge hverandre på tvers av landene (Hultqvist, 2015), selv om det også er viktige forskjeller (Hagquist, 2015). Utviklingen i psykiske helseproblemer blant unge er likevel ikke særegen for Norden. Det synes snarere å følge tendensene i utvikling i helsetilstanden internasjonalt, og spesielt i høyinntektsland (Patel et al., 2007; Collishaw, 2015). Denne utviklingen fremstår som kompleks og omfatter både individuelle og kontekstuelle faktorer (von Soest & Hyggen, 2013).

Innen forskningslitteratur om unge i Norden er fenomener som kjønn, etnisitet og sosio-økonomisk klasse gjennom flere tiår tematisert og fremstår som sentrale forklaringsfaktorer. Til tross for at unge menneskers muligheter og livssjanser i stor grad påvirkes av slike tilhørigheter, er det likevel overraskende stille om disse typer spørsmål i politiske dokumenter, og så også i innretningen på de virkemidler som utpekes. Altså: Mens forskningsbasert kunnskap peker på en rekke konkrete utfordringer ved situasjonen for de unge mennesker som på en eller annen måte står i fare for langvarig utenforskap til skole, utdanning og arbeidsliv, synes det som at man i de de politiske innsatsene unngår å innrette disse mot avgrensede målgrupper og i stedet adresserer de politiske innsatsene til ungdomsgruppen generelt.

European Knowledge Center for Youth Policy (EKCYP), som er et samarbeid mellom Europarådet og EU-kommisjonen, har siden 1990-tallet analysert ungdomspolitikk i Europa og Norden. Både EKCYP og Nordens välfärdscenter har gitt policyanbefalinger om unge som risikerer å havne i sårbare situasjoner. I begge tilfeller legges det stor vekt på å investere i både avgrensede og generelle satsninger på unge (EKCYP, 2015; Nordens välfärdscenter, 2016).

Vi er stolte av at vi i denne utgaven av tidsskriftet kan presentere fire vitenskapelige artikler som tar for seg situasjonen for ungdom og unge voksne i mange av de nordiske landene: Færøyene, Island, Norge, Danmark og Finland. Alle artiklene bygger på empiriske studier som forfatterne har gjort knyttet til de problemstillinger som drøftes i artiklene. Et fellestrekk for artiklene er at de på ulike måter løfter ungdommenes egne marginaliseringserfaringer, og ser etter fellestrekk og gjennomgående mønstre.

Vi publiserer to danske artikler i denne utgaven, og begge artiklene belyser spørsmål om kjønns- og identitetsforvaltning i ulike outsider-situasjoner. I artikkelen «‘Men hun er da dansk?’ – om pigers institutionelle forhandlinger af køn og etnicitet» viser Ann-Karina Henriksen hvordan unge kvinner anbragt på en sikringsinstitusjon for unge jenter forteller om sin hverdag og vennskapsrelasjoner til andre ungdommer. Et sentralt poeng i artikkelen er hvordan kvinnenes identitetsforvaltning og selvpresentasjon er fleksibel og omskiftelig, alt etter situasjon og kontekst, og de mulighetsrammer som er satt.

På samme måte som Henriksen belyser også den andre danske artikkelen spørsmål om kjønn og identitetsforvaltning. Artikkelen er signert Kevin Holger Mogensen, Trine Wulf-Andersen og Lene Larsen og dreier seg om hverdagen for unge menn i yrkesrettede utdannelser. «Unge mænd og biler: Tilhør indenfor og udenfor skolen» er tittelen på deres bidrag. I artikkelen ser vi hvordan de unge menn selv diskuterer og fleiper med sin status som stående langt nede i utdannelseshierarkiet. Et selvstendig poeng i denne artikkel er bilen – og mekking på bil – som et metonym for en rekke sider ved deres tilværelse. Bilen er et instrument for å komme vekk, være utenfor voksnes kontroll, kjøre fort og ta sjanser; bilen er objekt for investering av tid og kunnskaper; bilen er et objekt for å utvise maskulinitet og kompetanse, i en situasjon der disse unge mennene er henvist til utdanningstilbud som oppleves som lite motiverende.

Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl bygger sin artikkel «Excluded Youth in Iceland, the Faroe Islands and Norway» på funn fra en komparativ studie av situasjonen for ungdommer i de tre nevnte landene. Forfatterne peker blant annet på hvordan helsetjenestene i skolene fanger opp og ivaretar ungdom som har psykiske helseproblemer. Et fellestrekk de finner på tvers av landene, er betydningen av profesjonsaktører i hjelpeapparatet som har evne og vilje til å se ut over sitt eget byråkratisk, avgrensende ansvarsområde og som makter å ivareta en helhet og finne løsninger som skaper varige forandringer i den enkelte ungdoms liv.

Artikkelen «Affordances of welfare services – perspectives of young clients» er en komparativ studie av unge på velferdsytelser i henholdsvis urbane og semi-urbane områder i Finland med svært høy ungdomsledighet. Sanna Aaltonen, Päivi Berg og Sakari Karvonen tar til orde for å studere erfaringene hos personene selv, deres forståelser og opplevelser av velferdstjenestene. Med utgangspunkt i den administrative kategorien «NEET», som benyttes på de unge mennesker som befinner seg utenfor lønnsarbeid, utdanning, skole, opplæring og arbeidstreningstilbud, utvikler forfatterne en firedelt typologi, basert på intervjuer med personene selv og deres opplevelse av sin egen situasjon. De benevner disse som henholdsvis «beneficial affordances», «pressurizing affordances», «false affordances» og «hidden affordances».

I møte med nordiske ungdommer som av ulike grunner opplever å være utenfor og har problemer i hverdagen, enten det skyldes psykiske helseproblemer, situasjonen i hjemmet, vanskeligheter med å få praksisplass eller jobb eller mobbing på skolen. Uansett synes det å være et gjennomgående trekk at unge tar et stort ansvar for sin egen situasjon, i termer av skyld og skam, og laster seg selv for feil og vanskeligheter de opplever med å høre til. Det gjelder også i tilfeller der det er ganske åpenbart at problemer skyldes sammenhenger og forhold som ligger langt utenfor deres egen kontroll. I deres selvselvpresentasjon og identitetsforvaltning synes personlig, individuelt ansvar å veie svært tungt som forklaring og selvforståelse. På denne måten kan det være verd å minne om C. Wright Mills poeng om at individets biografi utformes i samspill med omgivelsene, og må forstås i kontekst av disse. For det politiske nivået kan det være en ansporing til å sette inn avgrensede og prioriterte tiltak, der hvor behovene oppleves som størst.

Redaksjonskomiteen for denne andre utgaven av Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research har bestått i et samarbeid mellom prosjektleder ved Nordens välfärdscenter Lidija Kolouh-Söderlund, lektor ved Roskilde Universitet Trine Wulf-Andersen samt seniorforsker Terje Olsen, som også er tidsskriftets faste redaktør. Som vanlig publiseres artiklene på de tre skandinaviske språk og engelsk om hverandre. Vi takker alle bidragsytere for abstrakter og artikler til tidsskriftet. Takk også til en rekke dyktige fagfeller og har lest og anonymt gitt konstruktive og verdifulle tilbakemeldinger til forfatterne.

God lesning!

Referanser

Collishaw, S. (2015). Annual Research Review: Secular trends in child and adolescent mental health. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56(3), 370–393. DOI: http://dx.doi.org/10.1111/jcpp.12372. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jcpp.12372/full.

EKCYP (2015). Connections and disconnections Perspectives on youth, vol 2. Council of Europe and European Commission.

Hagquist, C. (2015). Skolelevers psykiska hälsa. Stockholm: Nordens välfärdscenter. http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/26476/skolelevers_psykiska_h%C3%A4lsa_final.pdf

Halvorsen, B., Hansen, O. J., & Tägtström, J. (2012). Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer. Nord. 2012:005. København: Nordisk ministerråd. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:702866/FULLTEXT01.pdf

Hultqvist, S. (2015). Unga vuxna med nedsatt arbetsförmåga. En beskrivning av trygghetssystemen. Stockholm. Nordens välfärdscenter. http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/29222/Unga-med-nedsatt-arbetsformaga.pdf

Hyggen, C. (2015). Unge utenfor utdanning og arbeid i Norden. Utfordringer, innsatser og anbefalinger. Nord 2015:536. København: Nordisk ministerråd. http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:814734/FULLTEXT01.pdf

Mills, C.W. (1959). The Sociological Imagination. New York: Grove Press.

Nordens välfärdscenter (2016). Anbefalinger: Unge inn i Norden – psykisk helse, arbeid, utdanning. Stockholm: Nordens välfärdscenter.

Olsen, T., & Tägtström, J. (red.) (2013). For that which Grows. Mental Health, Disability Pensions and Youth in the Nordic Countries. Stockholm: Nordic Welfare Centre. http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/13793/For_that_which_grows.pdf

Patel V., Flisher A. J., Hetrick S., & McGorry P. (2007). Mental health of young people: a global public-health challenge. Lancet, 369, 1302–13. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(07)60368–7. http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607603687/abstract.

von Soest, T., & Hyggen, C. (2013). Psykiske plager blant ungdom og unge voksne – hva vet vi om utviklingen i de siste årtiene? I T. Hammer & C. Hyggen (red.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wulf-Andersen, T., Follesø, R., & Olsen, T. (red.) (2016). Unge, udenforskab og social forandring. Nordiske perspektiver. København: Frydenlund Academic.