Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5)
av Lars Holmberg
Editorial
Åpen tilgang
(side 6)
av Lars Holmberg
Åpen tilgang
Knowing from Within
Making the Case for Embedded Police Research
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-27)
av Mia Rosa Koss Hartmann, Nadja Kirchhoff Hestehave, Lotte Høgh og Kira Vrist Rønn
Sammendrag

A current discussion about the role of research knowledge, particularly in Nordic police research, is concerned with research-funding collaborations being too entangled with political interests in documenting best-practices (“what works”), to maintain a trustworthy degree of critical and freely reflexive ethos. Whereas previous debaters find the solution to be one of researchers distancing themselves from their embeddedness with the police organisation they study in, we argue on the contrary that embedded, in-depth and close-up approaches are essential in producing rich enough knowledge from within the police to achieve critical and freely reflexive research-knowledge. In nuancing perspectives on the role and potential of embedded police researchers in contributing to knowledgeable policing, we suggest a framework for Embedded Police Research.

Åpen tilgang
Konkret eller abstrakt politiarbejde?
Politistuderendes vurderinger af motivationsfaktorer i politiopgaver
Vitenskapelig publikasjon
(side 28-49)
av Lars Nørr Mikkelsen
Sammendrag

This article analyses how Danish police students assess the attractiveness of different police assignments and how these assessments change during the education. The study is based on 10 focus groups with 50 police students, half of them recently started while the other half are within two weeks of finishing the education. Especially the recently started police students present a hedonist orientation towards assignments characterized by action and adrenaline, whereas the police students at the end of the education lean somewhat more towards immersing themselves in more complex assignments. Overall, whether a police assignment gives space for professional autonomy or discretion in the work makes a great difference for how it is valued. Although the findings, in line with most research on police culture, show several signs of the students preferring “outside” police work with a concrete output, there are also signs of a widely shared interest in the opportunity of combining abstract and concrete police work.

Åpen tilgang
Konstruktion av normupplösning och moralisk panik
Etnografisk analys av underrättelse-, operativt polis- och gränsbevakningsarbete
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-69)
av Goran Basic
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet med studien är att analysera hur underrättelsepersonal och operativ personal inom de olika gränsmyndigheterna i den baltiska regionen framställer ”kriminella ryssar” och vilka diskursiva mönster som medverkar i konstruktionen av kategorin ”den normupplösande ryssen”. Studiens analytiska upptäckter presenteras under följande teman: (1) Konstruktion av normupplösning och moralisk panik: exempel kriminell, (2) Konstruktion av normupplösning och moralisk panik: exempel spion och (3) Konstruktion av normupplösning och moralisk panik: exempel militär invasion. Den varierande moral som aktörer inom underrättelse- operativt polis- och gränsbevakningsarbete uppvisar, och den förstärkning av argumentet för behovet att bekämpa den andra (”ryssen”), kan tolkas på flera sätt. En tolkning är att den konstruerade rädslan för den normupplösande ryssen och återgiven moralisk panik är ett uttryck för en social identitet, i och med att den baseras på en kontrast i förhållande till de andra. Genom att bygga upp idéer om ”fiender” skapas och återskapas moralisk panik samt den professionella polis- och gränsbevakningens yrkesidentiteter. Dessutom utkristalliseras i studiens analys bilden av ryssar som utpekade av polis och gränsbevakare i Baltiska regionen.

The aim of the study is to analyze how intelligence and operative personnel in the Baltic Sea area describe the category “Russian criminals” and which discursive patterns cooperate with the construction of the category “norm-resolving Russian.” The analytical findings of a study are presented in the following themes: (1) Construction of norm resolution and moral panics: example criminal, (2) Construction of norm resolution and moral panics: example spy and (3) Construction of norm resolution and moral panics: example military invasion. The presentation of intelligence and operational police and border guard work as having varying morals and strengthening the argument for the need to fight against the other (“Russian”) can be interpreted in different ways. One interpretation is that constructed fear for the norm-resolving Russian and reproduced moralic panic is the expression of a social identity, and it is based on a contrast in relation to the “other”. By building up ideas about "enemies", moral panic is created and recreated, as well as the professional police and border guard professional identities. In addition, it shows in the analysis of the study the image of Russians pointed out by police and border guards in the Baltic region.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-90)
av Martin Boldt
Sammendrag

Denna artikel utvärderar en strukturerad metod för registrering av brottsplatsuppgifter från mängd-/vardagsbrott genom en jämförelse med traditionella textbaserade brottsanmälningar. En initial användarstudie kopplad till ett bostadsinbrott utvärderar effektiviteten hos de båda metoderna. Effektiviteten kvantifieras som dels tiden det tar att registrera bostadsinbrottet samt antalet relevanta brottsplatsuppgifter som registreras. Resultaten visar att den strukturerade metoden har statistiskt signifikant snabbare avrapportering än traditionella textbaserade anmälningar (p<0,05). Samtidigt registrerar den strukturerade metoden i snitt 2,96 gånger fler brottsplatsuppgifter. Utöver effektivitetsskillnaderna lyfts och diskuteras även mer kvalitativa för- och nackdelar med den strukturerade metoden. Sammantaget konstateras att metoden kan ge både stora tidsbesparingar och kvalitets-ökningar i avrapporteringen vad gäller vardagsbrottens olika brottskategorier. En grov uppskattning landar kringsvid 11–30 heltidstjänster/år. Detta skulle kunna avlasta redan tungt belastade poliser, samt i viss mån frigöra resurser inom polismyndigheten som kan användas till mer kvalificerade uppgifter, t.ex. inom brottsamordningen eller för att på olika sätt öka kontakten med medborgarna.

1-2018, vol 5

www.idunn.no/nordisk_politiforskning

Nordisk politiforskning har som mål å presentere ny kunnskap og forskning innen politiforskning, politi-vitenskap og polisiær virksomhet (policing) i de nordiske landene.

Tidsskriftets hovedformål er å medvirke til utviklingen av fagfeltet politiforskning, samt spredningen av relevant forskning innen akademia, blant praktikere, ledere, i utdanningssystemet, myndighetene og media. Tidsskriftet skal ha en uavhengig kritisk rolle i fagutviklingen og tar sikte på å styrke fagfeltets akademiske kvalitet, samt publisere artikler av praktikere som utfører forskning på eget felt.

Tidsskriftets målgruppe er primært forskere, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer, praktikere, politiets ledelse, media og politiske myndigheter, især innen justissektoren.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

redaktører

Brita Bjørkelo, professor ved Politi-høgskolen i Norge

Mehdi Ghazinour, professor ved Umeå Universitet i Sverige

Rolf Granér, tidligere lektor ved Linnéuniversitetet i Sverige

Lars Holmberg, lektor ved Københavns Universitet i Danmark

Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen i Norge

redaksjonssekretær

Eileen S. Berglie

Sats: Laboremus Sandefjord ASOmslagsdesign: Kord ASISSN online: 1894-8693DOI: 10.18261/issn.1894-8693Tidsskriftet eies av Politihøgskolen, og støttes økonomisk av polisutdanningene ved Linnéuniversitetet Växjö og Umeå universitet, Centrum för polisforskning, Uppsala universitet i Sverige og danske politimyndigheter. Tidsskriftet utgis i samarbeid med Universitetsforlaget.© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon