Velkommen til første temanummer av Nordisk politiforskning (NP). Dette nummeret er basert på forskningskonferansen ved Politihøgskolen i juni 2014 som omhandlet politikultur.

Noe av det som er blitt trukket frem som spesielt ved konferansen, er at politikultur ble drøftet av forskere og praktikere med svært ulike disiplinbakgrunner: arbeidslivspsykologi, anvendt kriminologi, organisasjonsvitenskap, politivitenskap, kriminologi, statsvitenskap, kvantitativ sosiologi, etikk og idrettsvitenskap. Dette er også målet med NP, nemlig å dekke forskning på polisiær virksomhet fra perspektiver til en rekke disipliner, som fremhevet av Paul Larsson (2014, s. 5) i velkomstteksten til tidsskriftet.

Vi har invitert noen av bidragsyterne til å gå videre med presentasjonene sine for å skape et nytt ståsted for forskning på kultur i politiet nasjonalt og internasjonalt. Vi vil her gi en liten smakebit av hva du har i vente!

Vi håper også at nummeret kan være et bidrag til arbeidet som pågår med å danne et internasjonalt forskningsnettverk på politikultur. Arbeidet ledes av dr. Jonathan Dunnage og dr. Chris Millington ved Swansea University i Storbritannia, se også Nyhetsbrevet fra «Det nordiske polisforskningsnätverket» (desember 2014 – januar 2015, lenke: http://lnu.se/polopoly_fs/1.113474!Nyhetsbrev%20december%202014-januari%202015%20.pdf ). Dunnage og Millington søkte våren 2015 om finansiering fra Arts and Humanities Research Council for et slikt nettverk og antar å vite mer i november 2015. Hvis prosjektet mottar støtte, er målet å gjennomføre tre workshops ved Swansea University fra og med sommeren 2016 og å opprette en nettside. De som ønsker å vite mer om prosjektet, kan kontakte dr. Jonathan Dunnage, j.dunnage@swansea.ac.uk. Fra Politihøgskolen er Bjørkelo involvert i dette arbeidet.

I dette nummeret vil du kunne lese mer om «Utviklingen av fysiske ferdigheter og arrestasjonsteknikk i det norske politiet». Her beskriver førsteamanuensis Pål Lagestad ved Høgskolen i Nord-Trøndelag hvordan politiets bruk av makt og arrestasjonsteknikk har blitt gjenstand for økt offentlig oppmerksomhet, blant annet som følge av Obiora-saken. Dette aktualiserer en gjennomgang av den forskningen som er utført på feltet, og som Lagestad foretar. Han presenterer også surveydata som belyser hvor ofte polititjenestemenn trener og anvender arrestasjonsteknikk i tjenesten, samt hvordan de stiller seg til årlige tester av fysiske ferdigheter og arrestasjonsteknikk. En av konklusjonene er at frekvensen av trening og praktisering ikke er tilstrekkelig til å opprettholde og utvikle kompetansen.

Videre kan du lese om «Verdibevisst politiledelse» skrevet av Tania Garthus, som har en master i verdibasert ledelse og er politioverbetjent ved Politihøgskolen. Artikkelen tar for seg de siste årenes fokus på verdier samt tendensen til at disse blir «ord på et papir» uten betydning for ledere og medarbeidere i organisasjonen. Garthus ser nærmere på hvordan verdier og kultur hører sammen i politikulturen, som ikke alltid har like uttalte verdier. Hun diskuterer hvordan verdibasert ledelse kan bidra til økt refleksjon og forståelse for de verdier og mål som ivaretar den beste praksisen og en kulturell identitet. Dette fordrer ledere som er bevisst på kulturen de opererer i, og på egne holdninger og verdier og organisasjonens verdier, på hvilke verdier de ønsker å styre etter og på hvilken måte de kulturelle verdiene påvirker lederhverdagen deres.

I artikkelen «Reforming the Norwegian Police» skrevet av professor Stig Ole Johannessen, Høgskolen i Oslo og Akershus / Universitetet i Nordland, kan du lese om fenomenet politikultur forstått som organisatoriske praksiser satt opp mot myter, ideologier og uttalte verdier i politiorganisasjonen. I første del av artikkelen gjør forfatteren rede for sentrale teorier om organisasjon og organisasjonskultur og hvordan disse har kommet og gått. Fremstillingen har et internasjonalt og historisk perspektiv som er svært interessant og nødvendig for å forstå reformbevegelsene i offentlig sektor i Norge og andre land. En av forfatterens konklusjoner er at norsk politi har basert sin reform på to historiske bevegelser som begge har feilet.

I den siste artikkelen, «Golden Ages, Red Herrings and Post-Keynesian Policing», skrevet av Senior Lecturer Tom Cockcroft ved Canterbury University i England, får du en tidsriktig og akademisk analyse av politiet. Cockcroft tematiserer forholdet mellom profesjonaliseringen av politiet og dets kultur. Bidraget bringer ny innsikt om forholdet mellom politikulturen og profesjonaliseringen av politiet basert på tidligere forskning på feltet.

I tillegg til artiklene har vi to andre bidrag i dette nummeret av Nordisk Politiforskning. Det første er ord til minne om Nils Christie, som døde den 27. mai. Det andre er Pål Winnæss og Håvard Hellands svar til Silje Fekjærs kommentar til deres artikkel «Politistudentene: Hvem er de og hvorfor vil de bli politi?».

God lesning!

Vennlig hilsen temanummer-redaktørene