Inneværende nummer av Nordisk poesi må kunne sies å stå i formens tegn, gjennom to artikler som primært har en formal tilnærming til lyrikken. De illustrerer i hvor stor grad senmodernistisk lyrikk så vel som samtidslyrikken arbeider ut fra regler og mønstre, hvordan lyriske former fungerer innholdsskapende og hvilken produktivitet som kan oppstå gjennom begrensninger og reduksjoner.

Lisa Schmidt foreslår, i sin artikkel «Inter-, modal co-po […]: Poetiska återbruk och multimodal intertextualitet hos Lars Mikael Raattamaa», begrepet ‘raderingspoesi’ som en direkte oversettelse av det etablerte amerikanske begrepet ‘erasure poetry’. Schmidt anvender selv raderingsbegrepet for å undersøke hvordan Raattamaa omarbeider dikt av kanoniserte svenske poeter, fra Tegnér til Norén, gjennom ulike begrensnings- og omformningsteknikker. Slik undersøker hun hvordan samtidspoesien kan være i samtale med eldre poesi og gripe tilbake til begrensningsteknikker som er eldre enn diktet som omskrives, men også påkalle formale kommentarer og reaksjoner fra den mer avantgardistiske og neoavantgardistiske modernismen.

I artikkelen «Einar Øklands strukturalistiske dikt for barn» undersøker Hadle O. Andersen Einar Øklands tre første poesibøker for barn, skrevet på slutten av 60-tallet og utover 70-tallet. Som komplementering av den rådende eksistensialistisk-tematiske lesningen av Øklands barnelyrikk, lanserer Andersen en formalt orientert tilgang som speiler det han mener er Øklands desentrerte lyriske strategi. Slik åpner han opp for den mer lekende modernismen hos Økland, som legger mer vekt på formspråket enn på eksistensialistisk meningsinnhold. Men den formalt orienterte lesningen av barnelyrikken viser også det foruroligende og utfordrende ved disse diktenes permutasjonsstrategi, slik Økland beveger seg sidelengs inn i diktet via språkets egen forskjells- og likhetsproduksjon. Øklands permutasjonsteknikk og desentrerte lyriske skrivemåte fusjonerer barne- og voksenleseren og er utfordrende for begge lesergrupper, hevder Andersen.

I tillegg til forskningsartiklene inneholder inneværende nummer anmeldelser av tre bøker som forener formmessige og tematiske perspektiver i sin konsentrasjon om henholdsvis svensk romantikk, nyere dansk poesi og kanonisert norsk lyrikk. Christina Svensson anmelder Efter Tegnér. Experiment med traditionen, redigert av Alfred Sjödin og Jimmie Svensson, Jacob Ølgaard Nyboe leser Peter Stein Larsens oversiktsverk Lyriske linjer. Fem tendenser i nyere digtning og Anemari Neple gir sin vurdering av Ole Karlsens Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon.

God lesning!