Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-21)
av Elin Stengrundet
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg Henrik Wergelands store og kaotiske dikt «Paa Havet i Storm» (1834). Jeg gjør rede for diktets overordnede linjer, både fordi dette mangler i Wergeland-forskningen, og fordi det er viktig for den grunnleggende tekstforståelsens del. Hovedsaken i denne artikkelen er likevel ett utvalgt aspekt ved diktet, nemlig diktjegets forhold til og syn på fedrelandet. Diktjegets opplevelse av fedrelandet lar seg lese i forlengelsen av en kanskje mindre kjent opplevelse av Norge i tiden da diktet ble skrevet. Ifølge historiske utlegninger slår en bølge av pessimisme og mismot over det norske folk i årene etter 1814, samtidig som tro og kjærlighet fortsatt rår. Det er denne dobbeltheten som preger Wergelands dikt, noe som blir tydelig blant annet ved at jeget opplever fedrelandet som sublimt. Dette viser jeg ved hjelp av Edmund Burkes teorier om det skjønne og det sublime. Samlet sett får man en annen fremstilling av fedrelandet enn man forventer i Wergelands diktning. Avslutningsvis trekker jeg imidlertid inn Den engelske Lods (1844), som viser at man i det minste finner en fremtidsoptimisme på vegne av fedrelandets utvikling dersom man ser forfatterskapet under ett.

In this article, I examine Henrik Wergeland’s long and chaotic poem «Paa Havet i Storm» (1834). I explain the main lines of the poem, both because this is lacking in previous Wergeland research, and because it is important for the basic understanding of the text. However, the main focus in this article is one selected aspect of the poem, namely the poet’s relation to the fatherland. The experience of the fatherland can be read in the extension of a perhaps lesser known understanding of Norway at the time when the poem was written. According to historical explanations, a wave of pessimism and discouragement swept over the Norwegian people in the years after 1814, at the same time as faith and love still prevailed. It is this ambiguity that characterizes Wergeland’s poem, which becomes evident, among other things, because the lyrical first person experiences the fatherland as sublime. I point this out by using Edmund Burke’s theories of the beautiful and the sublime. Overall, one gets a different representation of the fatherland than one would expect in Wergeland’s poetry. I conclude, however, that Den engelske Lods (1844) shows that at least future optimism is found on behalf of the fatherland’s development if one sees the authorship as a whole.

Åpen tilgang
Nationalism och nazism i parnassens marginal
Om svensk politisk poesi och kampsång
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-42)
av Bibi Jonsson
SammendragEngelsk sammendrag

”Nationalism och nazism i parnassens marginal” handlar om svensk politisk poesi och kampsång som publicerades i den nationalistiska och nazistiska pressen i Sverige under 1930- och 1940-talen för att ge inspiration och uppbyggelse i den politiska kampen.

“Nationalism and Nazism at the margins of the Parnassus” deals with Swedish political poetry and fight songs that were published in the Nationalistic and Nazi press in Sweden during the 1930s and 1940s in order to inspire and edify the political struggle.

Åpen tilgang
Att vakna upp som suedi
Om mellanförskap och rap
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-60)
av Maïmouna Jagne-Soreau
SammendragEngelsk sammendrag

I låten ”Suedi” (2015) uttrycker den svenska rapparen Erik Lundin dilemmat av att växa upp i mellanförskap, d.v.s. att rasifieras i Norden men bli betraktad som svensk i släktens hemland. Med ett intryck av autenticitet men med en rad retoriska stereotyper målar han en coming-of-age-berättelse, från barndomen och livet i en av de så kallade miljonförorterna, till dagen man ”hittar sig själv” och vågar ”komma ut” för sina föräldrar som svensk. I denna artikel läser jag Lundins låt litterärt och tar distans till den traditionella hiphopsforskningens etniska filter. Min analys visar att genom att återta uttrycket ”suedi” (ett förnedrande ord för stereotypiska svenskar på förortslang), börjar Lundin överskrida misstron gentemot den konservativa borgerligheten. Parallellt förespråkar han idén om ett postnationellt Sverige där den icke-vita postinvandringsgenerationen skulle kunna identifiera sig som svensk utan tvivel eller skam.

In the song ”Suedi” (2015), the Swedish rapper Erik Lundin expresses the dilemma of growing up in betweenship, i.e. to be racialized in the Nordic countries and regarded as Swedish in his relatives’ home country. With an impression of authenticity but with a series of rhetorical stereotypes, Lundin describes his coming-of-age story, from his childhood and life in one of Stockholm’s disadvantaged suburbs to the day he ”finds himself” and dares to come out to his parents as Swedish. In this article I read Lundin’s lyrics literarily and disassociate from the ethnic filter that sometimes steers traditional hip-hop research. My analysis shows that by taking back the term ”suedi” (a mocking word for stereotypical Swedes in suburban slang), Lundin start to go beyond the distrust of the conservative bourgeoisie. In parallel, he advocates the idea of a postnational Sweden, one in which the non-white postmigration generation could identify itself as Swedish with neither reservation nor shame.

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning

Scandinavian Poetry. Journal of Poetry Research

1-2019, årgang 4

https://www.idunn.no/nordisk_poesi

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning er et vitenskapelig tidsskrift spesielt knyttet til lyrikk som diktart. Tidsskriftet utgis med åpen tilgang. Det er geografisk basert og tar for seg lyrikk fra Norden, på de nordiske nasjonalspråkene dansk, svensk, islandsk, færøysk, norsk, men også finsk, samisk og grønlandsk lyrikk, samt lyrikk skrevet på ulike innvandrerspråk. Både skriftlyrikk og alle former for muntlig lyrikk er naturlige studieobjekter i tidsskriftet. Lyrikkteori er også et sentralt område for tidsskriftet.

Målgruppen for tidsskriftet er studenter og forskere innenfor den litterære nordistikken og beslektede fagfelt. Særlig relevant er tidsskriftet innenfor Scandinavian Studies som i tillegg til forskning og undervisning i litteratur skrevet på nordiske språk også omfatter så vel urfolkskultur som finsk litteratur. Tidsskriftet henvender seg også til forskere og studenter innenfor de nordiske landenes lærer- og lektorutdannelser.

Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og bokanmeldelser, på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Nordisk poesi kommer med to utgaver i året.

Redaksjon:

Førsteamanuensis Silje Harr Svare (redaktør), Høgskolen i Innlandet

Lektor Louise Mønster, Aalborg Universitet

Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo

Dosent Daniel Möller, Lunds universitet

Redaksjonssekretær:

Gudrun Rossebø Kringlebotn

Redaksjonsråd:

Professor Joachim Schiedermair, Universitetet i Greifswald, Tyskland

Professor, Ph.d., dr. phil. Peter Stein Larsen, Aalborg Universitet, Danmark

Professor, dr. Derek Attridge, University of York, Storbritannia

Universitetslektor, Ph.d. Karin Nykvist, Lunds universitet, Sverige

Litteraturkritiker og forfatter, Ph.d. Tatjana Brandt, frilanser, Finland

Professor Sveinn Yngvi Egilsson, University of Iceland, Island

Design og sats: Type-it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 2464-4137

DOI: 10.18261/issn.2464-4137

Nordisk poesi utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon