Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 92-93)
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-108)
av Mai Elisabeth Berg
SammendragEngelsk sammendrag

Fordi den kunstferdige smeden Volund i Volundkvadet ikke er en gud, men er omtalt som alv, har mange ment at diktet egentlig ikke hører hjemme blant gudediktene i første del av Den eldre Edda. Og i mange utgaver er det plassert som første dikt i den siste delens heltedikt. Diktet forteller om hvordan smeden blir tatt til fange av kong Nidud, og om han grusomme hevn. Det bygger på stoff som er kjent både fra antikke og germanske kilder. Jeg vil i denne artikkelen diskutere tidligere tolkninger av diktet og foreslå en ny, basert blant annet på en omtolkning av Volunds høye flukt – det mest omdiskuterte motivet i diktet. Jeg vil så begrunne hvorfor jeg mener Volundkvadet, på grunnlag av denne tolkningen, representerer en elegisk vending i syklusen som gjør at det må stå akkurat der det står blant gudediktene i Codex Regius.

Because the artistic smith Volund in this eddic lay is not a god, but is called an «elf», the poem often has not been recognized as a poem belonging to the mythological part of The Poetic Edda. And in many editions it has been placed among the heroic poems in the last part of the manuscript. The poem tells us how the smith is captured by a king called Nidud, and then about his cruel revenge. It is based on material from both classical myths and Germanic legends. I will in this article discuss previous interpretations of the poem and suggest a new, based on a new understanding of Volunds flight; the most discussed motif in the poem. Based on this interpretation, I will give grounds for an understanding of the poem as an elegy standing exactly where it should among the mythological poems in the manuscript Codex Regius.

Åpen tilgang
Apostrofe – fra fiksjon til ritual
Om utviklingen i Jonathan Cullers apostrofeteori med en lesning av Tor Ulvens dikt «Jeg gir deg dette»
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-121)
av Emma Helene Heggdal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en todelt undersøkelse av hvordan vi kan forstå apostrofiske dikt som ritualistiske. Den første delen tar for seg avgjørende forskjeller mellom Jonathan Cullers apostrofekapittel fra 1981 og hans nye arbeid med figuren fra 2015. Ved å redegjøre for Cullers forflytning fra en dyadisk til en triadisk apostrofeteori, og fra et begrep om diktets fiktive hendelse til et fokus på lesningens gjentakelse, viser artikkelen hvordan Cullers nye apostrofeteori bygger på en forståelse av lyrikken som grunnleggende ritualistisk. Begrepet om lyrikkens fiktive og ritualistiske dimensjoner er hentet fra Roland Greene. Distinksjonen gjør det mulig for Culler å hevde at dikt ikke omhandler fiktive verdener, men angår vår verden gjennom lesningens fremførelse («performance»).

I artikkelens andre del leses Tor Ulvens apostrofiske dikt «Jeg gir deg dette». Lesningen viser at diktet drar veksler på både fiksjonen og ritualet, men at et ritualistisk perspektiv egner seg best til å omfatte diktet som helhet. Ut fra en ritualistisk lesning demonstrerer diktet hvordan lyrikk kan virke performativt. Når vi leser, igangsettes det som diktet hevder å gjøre; diktet gir seg til leseren.

This article is a two-part study of how we can understand apostrophizing poems as ritualistic. The first part deals with the decisive differences between Jonathan Culler’s chapter on apostrophes from 1981, and his new engagement with the figure in 2015. Through clarifying Culler’s movement from a dyadic to a triadic theory of apostrophe, and from a notion of the fictive event of the poem to a focus on the repeatability of reading, the article shows how Culler’s new theory of apostrophe relies on an understanding of poetry as inherently ritualistic. The concept of the lyric’s fictive and ritualistic dimensions is created by Roland Greene. Greene’s distinction makes it possible for Culler to claim that poems do not create fictive worlds, but work in our world, through the performance of reading.

The article’s second part is a reading of Tor Ulvens apostrophic poem «Jeg gir deg dette» («I give you this»). The reading shows that the poem contains both fictive and ritualistic potentials, but that a ritualistic perspective is most suited to deal with the poem as a whole. In a ritualistic reading, the poem demonstrates how the lyric can work performatively. When we read, we initiate what the poem claims to be doing: the poem gives itself to the reader.

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning

Scandinavian Poetry. Journal of Poetry Research

2-2018, årgang 3

https://www.idunn.no/nordisk_poesi

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning er et vitenskapelig tidsskrift spesielt knyttet til lyrikk som diktart. Tidsskriftet utgis med åpen tilgang. Det er geografisk basert og tar for seg lyrikk fra Norden, på de nordiske nasjonalspråkene dansk, svensk, islandsk, færøysk, norsk, men også finsk, samisk og grønlandsk lyrikk, samt lyrikk skrevet på ulike innvandrerspråk. Både skriftlyrikk og alle former for muntlig lyrikk er naturlige studieobjekter i tidsskriftet. Lyrikkteori er også et sentralt område for tidsskriftet.

Målgruppen for tidsskriftet er studenter og forskere innenfor den litterære nordistikken og beslektede fagfelt. Særlig relevant er tidsskriftet innenfor Scandinavian Studies som i tillegg til forskning og undervisning i litteratur skrevet på nordiske språk også omfatter så vel urfolkskultur som finsk litteratur. Tidsskriftet henvender seg også til forskere og studenter innenfor de nordiske landenes lærer- og lektorutdannelser.

Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og bokanmeldelser, på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Nordisk poesi kommer med to utgaver i året.

Redaksjon:

Førsteamanuensis Silje Harr Svare (redaktør), Høgskolen i Innlandet

Lektor Louise Mønster, Aalborg Universitet

Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo

Dosent Daniel Möller, Lunds universitet

Redaksjonssekretær:

Universitetsbibliotekar Karianne Hagen, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonsråd:

Professor Joachim Schiedermair, Universitetet i Greifswald, Tyskland

Professor, Ph.d., dr. phil. Peter Stein Larsen, Aalborg Universitet, Danmark

Professor, dr. Derek Attridge, University of York, Storbritannia

Universitetslektor, Ph.d. Karin Nykvist, Lunds universitet, Sverige

Litteraturkritiker og forfatter, Ph.d. Tatjana Brandt, frilanser, Finland

Professor Sveinn Yngvi Egilsson, University of Iceland, Island

Design og sats: Type-it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 2464-4137

DOI: 10.18261/issn.2464-4137

Nordisk poesi utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon