Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikkel
Åpen tilgang
«Faldende og festlig sne»
– snømotivets funksjon i Olaf Bulls dikt Sneen
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Thomas Seiler
SammendragEngelsk sammendrag

Olaf Bulls langdikt Sneen er blitt tolket flere ganger, men uten at noen har fokusert på selve tittelen. Denne artikkelen tar sitt utgangspunkt i tittelordet og spør etter snøens funksjon i teksten. Den består i å åpne opp protagonistens øyne for det sublime i Kants forstand. Men det sublime er en tankefigur uten forankring i det ytre. Og siden det sublime knyttes sammen med skriving, ligger det i snømotivet et metapoetisk resonnement. Det som fortoner seg som en fjellvandring av en skuffet protagonist blir på denne måten kun et påskudd for å si noe om poesiens vesen, om det poetiske arbeidet. Dette metanivået realiseres også ved hjelp av rimordenes klang, som hele tiden motarbeider vandrerens prosjekt. Dermed løser det poetiske arbeidet også protagonistens hovedproblem som består i en motsetning mellom ånd og materie, som han først greier å overvinne ved diktets slutt.

Several scholars have analyzed Olaf Bull’s long poem Sneen (Snow). None of them, however, has focused on the title by treating snow as the main issue of the poem. The function of this motif is to open up the protagonist’s eyes for metaphysical concepts, i.e. Kant’s concept of the Sublime. As this concept is a mere idea without any connection to empirical nature and closely linked to the motif of writing, the poem becomes metapoetical. This is precisely what the title is indicating. In this view, the protagonist’s walking-tour is just a pretext to talk about poetical devices on a metapoetical level. This can be seen by the underlying contradiction between the protagonist’s and the text’s reasoning. The very nature of the poem’s sound system, caused by rhymes, contradicts his intention so that the poetical devices also offers a solution for the protagonist’s core problem, which is the antagonism between mind and matter.

Åpen tilgang
Besjelingens åpnende begrensinger
Økokritiske refleksjoner over dikt om antropomorfe trær
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-36)
av Beatrice M. G. Reed
SammendragEngelsk sammendrag

Naturvendt lyrikk har vært gjenstand for økt oppmerksomhet i Skandinavia de siste årene. Etablering av et økokritisk felt som nettopp interesserer seg for naturen i litteraturen, har bidratt til dette. Denne artikkelen tar utgangspunkt i det som later til å være en utbredt skepsis overfor besjelende språk blant økokritikere. Gjennom lesninger av et knippe kanoniserte norske dikt med trær som sentralmotiv argumenteres det for at antropomorfismen har økokritisk potensial. Med vekt på tekster som artikulerer en metabevisst spenning mellom realistisk-mimetisk beskrivelse og antropomorfiserende allegori, undersøkes tekster av Tarjei Vesaas, Hans Børli, Jan Erik Vold og Geir Gulliksen. De utvalgte diktene synes alle å utforske det poetiske språkets (manglende) evne til å gi uttrykk for naturens annethet. Snarere enn å foregi antroposentrisk forenkling, kan en slik bevissthet sies å ha affinitet til Timothy Mortons kritikk av holistiske posisjoner som søker å tilsløre meningsbærende forskjeller.

Nature oriented poetry has been a topic of increased interest recently, partly due to the forthcoming of an ecocritical field in Scandinavia. This essay questions an apparent scepticism towards anthropomorphizing language among ecocritics. Through readings of canonized Norwegian poems with trees as a common motif, it argues the ecocritical potential of anthropomorphism. Texts by Tarjei Vesaas, Hans Børli, Jan Erik Vold and Geir Gulliksen are studied with emphasis on metapoetic tension between realistic-mimetic description and anthropomorphic allegory. The selected poems all seem to explore the (in)ability of poetic language to express the otherness of nature. Rather than anthropocentric simplification, such awareness might imply affinity to Timothy Morton’s criticism of holistic positions within the ecocritical field. According to Morton such perspectives risks concealing significant differences.

Åpen tilgang
Ord og trommer og bundne frivers
Q & Morten Søndergaard på tærsklen mellem lyd og betydning
Vitenskapelig publikasjon
(side 37-53)
av Jakob Schweppenhäuser
SammendragEngelsk sammendrag

Snarere end at henvise til en musikalsk genre, peger betegnelsen ‘musik & poesi’ på samarbejder mellem digtere og musikere, idet selve det kollaborative aspekt betones. Artiklen beskæftiger sig med et eksempel på et sådant samarbejde, nemlig mellem digteren Morten Søndergaard og musikeren Klaus «Q» Hedegård Nielsen: projektet Ord og trommer. Samarbejdet er hidtil først og fremmest et live-foretagende, som i høj grad drejer sig om rytme: Ved maskiners hjælp gentager Søndergaard på scenen sine oplæste frivers, som han dermed kan siges at metrificere. De transformeres rytmisk og klangligt til en næsten ikke-semantisk ordmusik, og med håndfaste, improviserede, omskiftelige trommerytmer, indrammer og betoner Q disse ordkæder på stadig nye måder. Således bevæger lydene sig længere og længere bort fra ‘digtet’ og digterstemmen og dybere og dybere ind i en kropsligt appellerende, lydlig sanselighed, som fremstår lige så forbundet med dyret og maskinen som med mennesket. Ord og trommer analyseres som et radikalt eksempel på en ny lydlig orientering i samtidspoesien; et eksempel, som i kraft af sine medrivende rytmer, udvundet af skriftlige digte, er i stand til at overspringe kløften mellem det traditionelt fin- og populærkulturelle.

Rather than defining a musical genre, the label ‘music & poetry’ points towards collaborations between poets and musicians emphasising the very collaborational aspect. The article deals with an example of such a collaboration, namely the one between the Danish poet Morten Søndergaard and the musician Klaus «Q» Hedegård Nielsen. Their common project is simply called Ord og trommer (‘Words and Drums’). The project is primarily unfolding live on stage, and it is to a great extent centered around rhythm; Søndergaard is sampling and looping his own recited free verses, creating repetitive rhythmical language sequences – in a sense metricising them. The rhythms and sounds are transformed into an almost-non-semantic word-music and with tight, improvised, constantly shifting drum patterns, the drummer Q is framing and accentuating the rhythms of these word chains in constantly evolving ways. Thus, the sounds are moving farther and farther away from ‘the poem’ and the voice of the poet and increasingly deep into a sensuousness that appear more animal and machinic than human. Ord og trommer is analysed as a radical example of an acoustic turn in contemporary poetry. With their captivating rhythms, extracted from written free verse poems, Søndergaard and Q is capable of bridging the gap between traditional high culture and popular culture.

Åpen tilgang
Konceptuelle former
Forfatter, værk, genre og læsestrategi i en amerikansk og dansk poetisk strømning
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-78)
av Peter Stein Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen diskuterer dansk konceptuel litteratur i tre tempi. Først indkredser artiklen de centrale træk i den amerikanske konceptuelle poetik, som har influeret dansk lyrik. Dernæst giver den et bud på, hvordan man kan kategorisere digtning i relation til to begrebspar, nemlig dels mellem en readymade- og en montage-poetik, dels mellem en metapoetisk og en socialt-politisk orientering. Endelig skitseres og afprøves en flerstrenget læsestrategi i forhold til konceptuel poesi, idet den konceptuelle eller postproduktive tekst betragtes ud fra fire vinkler: som en idé, som et tekstforløb, som en approprieret tekst, der har bevæget sig mellem to kontekster, og som en tekst med specifikke tekstuelle træk. De forskellige vinklers vægtning afhænger af den analyserede teksts beskaffenhed, da spændvidden mellem de konceptuelle tekster er stor. I artiklen læses fire dansk-(norske) konceptuelle værker af Rasmus Graff, Paal Bjelke Andersen, Martin Larsen og Pejk Malinovski, men der inddrages også perspektiverende betragtninger over andre værker. Opsamlende diskuteres fire afgørende punkter inden for konceptuel digtning, nemlig forholdet til den litterære tradition, forfatterrollen, værkbegrebet og den læsestrategi, der anvendes i forhold til den konceptuelle tekst.

The article discusses Danish conceptual literature in three tempi. First, the article identifies the key features of American conceptual poetry, which has influenced Danish poetry. Next, the article categorizes conceptual poetry in relation to two pairs of concepts, namely on one hand a readymade poetics and a montage poetics, and on the other hand metapoetic and a social-political orientation. Finally, a multilevel reading strategy is tested in relation to conceptual poetry, as the conceptual text is viewed from four different angles, as an idea, as a coherent text, as an appropriated text that has moved between two contexts, and as a literary work that has specific textual features. The weight of the different angles depends on the nature of the analyzed text as the range between the conceptual texts is large. The article discusses four Danish (Norwegian) conceptual works by Rasmus Graff, Paal Bjelke Andersen, Martin Larsen and Pejk Malinovski, but there are also perspectives on other works. In summary, four crucial points of conceptual poetry are discussed: The relationship between conceptualism and the literary tradition, the author’s role, the concept of work, and the reading strategy, used in relation to the conceptual text.

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning

Scandinavian Poetry. Journal of Poetry Research

1-2018, årgang 3

https://www.idunn.no/nordisk_poesi

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning er et vitenskapelig tidsskrift spesielt knyttet til lyrikk som diktart. Tidsskriftet utgis med åpen tilgang. Det er geografisk basert og tar for seg lyrikk fra Norden, på de nordiske nasjonalspråkene dansk, svensk, islandsk, færøysk, norsk, men også finsk, samisk og grønlandsk lyrikk, samt lyrikk skrevet på ulike innvandrerspråk. Både skriftlyrikk og alle former for muntlig lyrikk er naturlige studieobjekter i tidsskriftet. Lyrikkteori er også et sentralt område for tidsskriftet.

Målgruppen for tidsskriftet er studenter og forskere innenfor den litterære nordistikken og beslektede fagfelt. Særlig relevant er tidsskriftet innenfor Scandinavian Studies som i tillegg til forskning og undervisning i litteratur skrevet på nordiske språk også omfatter så vel urfolkskultur som finsk litteratur. Tidsskriftet henvender seg også til forskere og studenter innenfor de nordiske landenes lærer- og lektorutdannelser.

Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og bokanmeldelser, på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Nordisk poesi kommer med to utgaver i året.

Redaksjon:

Professor Ole Karlsen (redaktør), Høgskolen i Innlandet

Lektor Louise Mønster, Aalborg Universitet

Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo

Dosent Daniel Möller, Lunds universitet

Redaksjonssekretær:

Universitetsbibliotekar Karianne Hagen, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonsråd:

Professor Joachim Schiedermair, Universitetet i Greifswald, Tyskland

Professor, Ph.d., dr. phil. Peter Stein Larsen, Aalborg Universitet, Danmark

Professor, dr. Derek Attridge, University of York, Storbritannia

Universitetslektor, Ph.d. Karin Nykvist, Lunds universitet, Sverige

Litteraturkritiker og forfatter, Ph.d. Tatjana Brandt, frilanser, Finland

Professor Sveinn Yngvi Egilsson, University of Iceland, Island

Design og sats: Type-it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 2464-4137

DOI: 10.18261/issn.2464-4137

Nordisk poesi utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon