I juni 2017 arrangerte International Network for the Study of Lyric (INSL) og Universitetet i Boston konferansen «Situating the Lyric», der spørsmål om lyrikkens historie og vesen stod sentralt. INSL er et nylig oppstartet internasjonalt nettverk hvis ambisjon er å danne og synliggjøre et fellesskap for lyrikkforskning, og derigjennom utvikle feltet lyricology, mer eller mindre som en lyrikkens versjon av narratologiens narratology (se http://www.lyricology.org/). Nyere utgivelser om lyrikk vitner om at lyrikkforskningen på langt nær er konsolidert omkring lyrikken som diktart. Om vi begrenser oss til to utgivelser som har fått mye oppmerksomhet, Virginia Jacksons antologi The Lyric Theory Reader (2014), redigert sammen med Yopie Prins, og Jonathan Cullers Theory of the Lyric (2015), aner vi ulike metodiske tilnærminger. Jacksons bidrag synes å ha til hensikt å bryte med lyrikk som en transhistorisk kunstform (eller sjanger), som hun mener er et produkt av en dypt kodifisert og tydelig post-romantisk lesepraksis. Der Jackson forsøker å løse opp lyrikk som diktart i ulike historiske praksiser, argumenterer Culler for en forståelse av det lyriske diktet basert på hva poeten og leseren gjør. Culler peker på intertekstualitet, allusjoner, transformasjoner, m.v. som knytter lyriske praksiser sammen på tvers av historiske perioder. Der Culler altså er opptatt av poetikk, har Jackson derimot en historiserende tilnærming til lyrikk.

Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning favner som nevnt i tidligere numre om både nordisk lyrikkforskning og lyrikkteori mer generelt, og har som ambisjon å trykke artikler som bidrar til utvikling av forskningsfeltet i og utenfor Norden. Foreliggende nummer vitner om dette. Det inneholder nyskrevne artikler av to av den internasjonale lyrikkforskningens viktigste bidragsytere og premissleverandører, Jonathan Culler og Charles Altieri. Dessuten inneholder nummeret en i sanglyrikkforskningen nyskapende artikkel av Maria Rhedin. Jonathan Culler nyanserer og presiserer sine lyrikkteoretiske bidrag i artikkelen «Theory of the Lyric», med utgangspunkt i noen av de spørsmålene som er blitt stilt i kjølvannet av utgivelsen av boka Theory of the lyric (2015), anmeldt i Nordisk poesi 1/2016. Boka er et forsøk på å utarbeide et generelt rammeverk for en teori om lyrikk, og i den foreliggende artikkelen drøfter Culler videre noen elementer ved lyrikk som gjør den til en distinktiv diktart. Artikkelen er på en gang et svar til kritikken som har vært rettet mot boka, og en interessant og viktig presisering i arbeidet mot et teoretisk rammeverk for lyrikk. Charles Altieri tematiserer i sin artikkel, «T.S. Eliot’s Christian Poetics and Hegel’s Ideal of Inner Sensuousness», imagismen og dens begrensinger, representasjonell estetikk og epifani. Gjennom lesning av T.S. Eliots «Ash Wednesday» og Murder in the cathedral viser Altieri hvordan og hvorfor Eliot avviste imagismen som modell for modernismen. I nummerets tredje artikkel, «Barbro Hörberg, Barbara och Sommarö. Om influens kvinnliga sånglyriker emellan» ser Marita Rhedin nærmere på Barbro Hörbergs viser og tekster. Rhedin peker på hvordan Hörberg særlig lar seg influere av den franske tekstforfatteren, komponisten og sangeren Barbara. Dermed framhever hun hvordan Hörberg finner, og skaper, sitt kvinnelige forbilde hos en som hun kunne identifisere seg med. Rhedin kaster dessuten lys over en interessant sammenheng mellom den høylitterære franske chanson-tradisjonen og den svenske visetradisjonen. I den nordiske forskningen på sanglyrikk er dette nytt, og i analytisk sammenheng er framhevingen av de tre rollene forfatter, komponist og sanger særlig relevant.

Utover disse tre artiklene inneholder nummeret anmeldelser av nyere forskningslitteratur. Corey Zielinski anmelder Sound is / As sense: Essays on modern British and Irish poetry, redigert av Görtschacher og Malcolm. Robert Sheppards bok The meaning of form in contemporary innovative poetry er anmeldt av Hans Kristian S. Rustad. Gisle Selnes’ bok Den store sangen: kapitler av en bok om Bob Dylan er anmeldt av Ola Holmgren.

Vi håper dere finner nummeret interessant. God lesning!

Louise Mønster, Ole Karlsen og Hans Kristian Rustad