Tor Jonssons forfatterskap blir ofte lest som en utveksling eller «kamp» mellom livsglede og dødsdrift, der sistnevnte til sist vinner og der Jonssons livshistorie og selvmord blir tillagt stor forklaringskraft i lesningen av diktene. Denne artikkelen ser forfatterskapet i lys av den vitalistiske strømningen som sirkulerer i samtiden, og som er prominent til stede hos forløpere som Tarjei Vesaas, Åsmund Sveen og Olav Aukrust. Artikkelen argumenterer for at vitalismen kan ses som en dominerende verdimessig norm i forfatterskapet, som er med på å styre valg av motiver og billedbruk – og ikke minst er med på å forsterke det fokuset på sosialt utenforskap som vokser seg sterkere utover i forfatterskapet.
The work of Tor Jonsson is often seen as an exchange or a struggle between celebration of life and death drive, where the latter finally prevails and where Jonsson’s biography and suicide is given great interpretational and explanatory priority. This article sees Jonsson in light of the vitalistic current that can also be found among his contemporaries, prominently in peers and predecessors such as Tarjei Vesaas, Åsmund Sveen and Olav Aukrust. The article argues that vitalism represents a dominating value norm in Jonsson’s work, guiding the choice of motifs and poetic images – and one that underlines the focus on social exclusion and outsider status that gradually becomes more and more prominent in Jonsson’s poetry.
Artikkelen presenterer framlegg til lesingar av tre av den norske poeten Olav H. Hauges (1908–1994) dikt frå 1960-talet. Perspektivet er dei for den seine Martin Heidegger så sentrale tankane om ein spesifikt poetisk måte å «byggja bu tenka» på, som ein av artiklane hans heiter. Tidsmessig blir Hauges kjennskap til Heidegger forankra, ved hjelp av dei publiserte dagbøkene hans, til tida då han arbeidde med den fornyinga av forfattarskapen som munna ut i diktsamlinga På Ørnetuva (1961). Dei tre dikta frå denne boka som blir undersøkte, er «Til eit Astrup-bilete», «Kveld i november» og «Kvannskorane». Dikta er valde ut fordi dei på ein særleg treffande måte står til Heideggers tankar, utan at sambandet med naudsyn begrensar seg til desse.
The article suggests readings of three of the Norwegian poet Olav H. Hauge’s (1908-1994) poems from the 1960s. The perspective is the later Martin Heidegger’s central thoughts on a specifically poetic way of «Building dwelling thinking», as one of his article titles read. Chronologically, Hauge’s knowledge of Heidegger is established, based on his published diaries, at the time when he worked on the renewal of his authorship which resulted in the poetry collection På Ørnetuva (1961). The three investigated poems from this book are «Til eit Astrup-bilete», «Kveld i november» and «Kvannskorane». The poems have been chosen because they in a particularly striking way fit Heidegger’s thoughts, but the connection might have further significance.