På høstparten 2015 utkom Eftertankens føljetong. Dette er en litt annerledes litteraturhistorisk beretning. Den omhandler de nordiske forfatterseminarene ved Nordens Biskops Arnö fra den spede begynnelse i 1960 fram til 2014. Mannen bak verket er den mangeårige lederen for forfattervirksomheten ved Biskops Arnö, Ingmar Lemhagen, og snarere enn å skrive en tradisjonell og endefram fortelling har han valgt å stille sammen ulike typer dokumenter: kursoversikter, brever, skjønnlitterære tekster i mange sjangrer fra forskjellige årtier, debattinnlegg i nordiske aviser, «förteckning över seminarier» mv., og midt i det hele en tradisjonell og nødtørftig rapport på snaue 50 sider under tittelen «Dette har hänt». Til sammen gir boka et levende bilde av yrende og fruktbart skriftliv, og en bedre måte å beskrive Biskop Arnö-seminarenes betydning for nyere nordisk litteratur på, kan knapt tenkes.

Nå er naturligvis ikke litterært samkvem mellom nordiske forfattere noe nytt fenomen. Vi kjenner alle eksempelvis til det felles-nordiske forfattermiljøet i København på slutten av 1700-tallet, den litterære omgangen som fant sted mellom det moderne gjennombrudds forfattere på 1800-tallet innad i Norden og nedover på kontinentet. Likevel kan man nok si at de nordiske forfatterkursene på Biskops Arnö som institusjonaliserte og offentlig finansierte virksomheter, representerer noe nytt. Institusjonaliserte samarbeidsopplegg innenfor de nordiske land forefinnes selvfølgelig også på en rekke forskningsområder, således også innenfor litteraturforskningen med en rekke nordiske forskernettverk på ulike områder. Samarbeidet omkring Centre for Scandinavian Studies mellom universitetene i København og Lund er et illustrerende eksempel, og i lyrikkforskningen kan eksempelvis to all-nordiske forskernettverk nevnes, begge med egne skriftserier: NORLYR og forskernettverket tilknyttet Nordisk poesifestival i Hamar. Men med hånden på hjertet kan man likevel knapt nok si at den internordiske trafikken er like sterk og velutviklet innenfor den nordiske litteraturvitenskapen som blant forfatterne. Etableringen av Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning er ett blant flere svar på de utfordringer som ligger i dette.

Men hva er så nordisk poesi? Ja, hva er poesi, og hva er lyrikk? For å ta det siste først: Lyrikk- og poesibegrepene glir over i hverandre i dagligtalen og langt inn i fagsamtalene. Redaksjonen er naturligvis klar over at lyrikk er en diktarts benevnelse, mens poesi-begrepet gjerne har vært benyttet om en kvalitet ved det litterære språket, uavhengig av diktart og sjanger. Med både poesi og lyrikk i tidsskriftnavnet kan man gjerne si at vi har valgt «the easy way out» og sikret oss på alle bauger og kanter. Men samtidig tror vi tittelen kan signalisere et åpent lyrikk-begrep – eller om man vil: et åpent poesibegrep. Lyrikken er naturligvis på den ene siden vår mest utbredte og populære diktart; den sanglige lyrikk er vi alle eksponert for i det daglige enten vi slår på radioen eller skal kjøpe nye sko. Samtidig oppfattes lyrikken som den smaleste diktart, den er kompleks, vanskelig tilgjengelig og finnes i smale bøker som få kjøper og som få låner på biblioteket. Samtidig ekspanderer lyrikken inn i andre sjangrer (som romanen) og fra boka og inn i en rekke andre medier. Lyrikk er øye- og ørekunst, den er boklig og muntlig, og denne bredden, mangfoldet og spennvidden må også avspeiles i forskningen og dermed i et forskningstidsskrift som vårt.

I dette bildet er de historiske perspektivene særdeles viktige, særlig i en tid der alt foldes inn mot oss selv på bekostning av de andre og det som er annerledes. Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning skal ikke bare ta for seg den smale samtidslyrikken, men ha blikk for de lange linjer, «fra saga til CD and beyond». Om lyrikken nå ofte betraktes som den mest marginaliserte av diktartene, så har det ikke alltid vært slik. Genrehierarkiene omkastes over tid, nye genrer kommer til og andre forsvinner. Samtidslyrikken og dens innovasjoner må vurderes i historiens lys og i forhold til klassikerne. Dette innebærer at den lyriske kanon også stadig er til reforhandling, bl.a. fordi nye dikt fortrenger forgjengerdikt, ja, kanskje diktet eier en særlig historisk bevissthet i at fortidens dikt viser seg i de samtidige. Det kan man ikke trenge inn i uten den nær- og seinlesning som diktet krever, og som et forskningstidsskrift i lyrikk må ha som særlig ansvar å hegne om.

Så til begrepet «nordisk». Alle som har forsøkt å oversette «nordisk» (som i «nordisk lyrikk») til engelsk, vet at det ikke er en udelt enkel oppgave, og man virrer mellom «Scandinavian» og «Nordic». Vanskene er naturligvis forbundet med det språklige og det regionale. Svensk, finlandssvensk, dansk, norsk, islandsk og færøysk hører til den nordiske språkfamilien, og nordisk lyrikk er da dikt skrevet på disse språkene. Men i Norden er en rekke andre tungemål i bruk. Finsk er majoritetsspråket i Finland, og der finnes språk med urgamle røtter i regionen som for eksempel samisk og grønlandsk. Dertil finnes en rekke andre minoritetsspråk. Kort sagt er «nordisk lyrikk» et mangefasettert begrep, og i motsetning til de fleste andre litterære forskningstidsskrifter skal vårt tidsskrift være regionalt og ikke språklig fundert. Tidsskriftet tar altså imot artikler om all slags lyrikk fra de nordiske land uansett hvilket språk den er skrevet på. Imidlertid må tidsskriftet selv, ikke minst av praktiske grunner, begrense seg til å trykke artikler kun på svensk, dansk, norsk (bokmål og nynorsk) – ved siden av engelsk. I motsetning til de fleste andre tidsskrifter i litteraturfaget er redaksjonen nordisk. I første omgang utgjøres redaksjonen av forskere fra Danmark og Norge, men vil snart suppleres med et medlem fra et av de øvrige nordiske landene. Litterær nordistikk og fennistikk er betydelige forskningsfag også utenfor Norden, og dette avspeiles i redaksjonsrådets sammensetning der lyrikkteoretisk kompetanse også er tungt representert.

«Dette nummeret som du nå holder i hånden» kunne man skrive i en lederartikkel for bare noen få år siden. Slik er det ikke lenger. Dette aller første nummeret kan du bare lese på skjerm. Til gjengjeld er det åpent og tilgjengelig via Universitetsforlagets Idunn-database. I noen nordiske land vil det i nær framtid bli stilt krav om at all forskningspublisering skal være «Open Access» og allment tilgjengelig, og Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning er planlagt for en slik utgivelsespraksis. Imidlertid håper vi at vi i framtida kan få til en ordning der papirutgave kan bestilles fra vår samarbeidspartner Universitetsforlaget, som allerede har etablert et system der e-bøker kan bestilles i papirvariant. Men inntil videre må leseren forholde seg til «det nummeret man ser på skjermen». Og vi er stolte av det aller første nummeret: Det inneholder aller først artikler om to sentrale forfatterskaper, Gunnar Ekelöf og Tua Forsström, som begge har hatt betydelig innflytelse i alle nordiske land. Ekelöfs dikt er nylig kommet i bibliografisk nyutgave, et stort og viktig arbeid forestått av Anders Mortensen og Anders Olsson, og nettopp Olsson er bidragsyter i dette nummeret med artikkelen «’Du skall vara min åra!’ Gunnar Ekelöfs sena dialog med Edith Södergran». Unni Langås konsentrerer seg om en av Tua Forsströms diktsamlinger i artikkelen «Det indeksikalske bildet. Erindringsspor i Tua Forsströms diktsamling En kväll i oktober rodde jag ut på sjöen », mens Mats Jansson gjør grundig rede for ekfrasen som litterær modus med avsett i aktuell ekfraseteori, med teksteksempler fra engelsk-språklig og svensk poesi i «Ekfras som poetiskt modus». Olsson, Langås og Jansson er alle vel-renommerte og svært meritterte fagfolk med betydelig fartstid bak seg, mens den fjerde bidragsyteren, Michael Kallesøe Schmidt, er i begynnelsen av sin akademiske løpebane. Artikkelen hans problematiserer begrepet poetikk slik det er benyttet i dansk og nordisk tradisjon og i forskning, og han foreslår at begrepet forfatterpoetikk innføres som betegnelse på det man kaller poetikker i dansk litteratur og at den danske poetikk-kanon bør grundig ettergåes i sømmene – «på langs og på tværs».

Ovenfor signaliserte vi at Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning skal være et organ som drøfter lyrikkteori og som opererer med et bredt lyrikkbegrep. Peter Stein Larsen drøfter grundig Jonathan Cullers lyrikkbegrep i sin anmeldelse av Theory of the Lyric. Henning Howlid Wærp anmelder selvsamme Stein Larsens Poesiens ekspansion. Om nordisk samtidsdigtning, en artikkelsamling som inviterer til drøfting av lyrikkbegrepet. Ole Karlsen gjør en kritisk gjennomgang av Eit dikt vert aldri ferdig. Teksthistorien til Olav H. Hauges dikt av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy. Nok en forfatter i den norske etterkrigskanon bringes på bane i Silje Solheim Karlsens anmeldelse av «vakkervisa hu skulle søngi». Om Alf Prøysens lyrikk, redigert av Ole Karlsen. Om noen etter denne oppramsingen av nordiske poeter og forskernavn fremdeles skulle være i tvil om dette nummerets nordiske profil, så avsluttes det med Synnøve Sakura Heggems anmeldelse av Gracia Grindals Preaching from home. The stories of seven Lutheran women hymn writers. Og de syv kvinnene kommer fra Danmark, Sverige, Norge – og USA! Den første er barokk-poeten, Norges første profesjonelle forfatter, Dorothe Engelbretsdatter, og den siste er samtidspoeten med det skandinavisk-klingende etternavn, Gracia Grindal.

GOD LESNING!

Ole Karlsen, Louise Mønster og Hans Kristian Rustad