Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Samisk og somali i norsk skule: Ei undersøking av språkideologiar blant lærarstudentar

Sámi and Somali in Norwegian schools: An investigation of pre-service teachers’ language ideologies
Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og samfunnsfag, Høgskulen i Innlandet

Som eit resultat av aukande mobilitet på tvers av landegrenser dei siste tiåra opplever fleire nordiske land at nyare språklege minoritetar blir større enn urfolk og nasjonale minoritetar. Til dømes er det i dag truleg fleire som snakkar somali enn samisk i Noreg. Det er likevel eit opent spørsmål kva konsekvensar denne utviklinga vil ha for språk- og utdanningspolitikk i framtida. Denne artikkelen undersøker språkideologiar blant lærarstudentar med utgangspunkt i fokusgruppeintervju kring ein vignett om to elevar som snakkar høvesvis samisk og somali, og kva språklege rettar dei har i det norske utdanningssystemet. Fire grupper med lærarstudentar (N = 13) frå to ulike lærarutdanningsinstitusjonar i Noreg tok del i studien. Diskursane til lærarstudentane blir analyserte med utgangspunkt i Irvine og Gal (2000) sin teori om språkideologi og språkleg differensiering. Analysen dokumenterer ei utbreidd forståing blant lærarstudentane i studien for språkhierarkiet i norsk skule, som har blitt støtta gjennom politiske avgjerder om å gi norsk og samisk særskilde rettar som ikkje har komme nyare minoritetsspråk til gode. I denne artikkelen argumenterer eg for at lærarstudentar treng å bli medvitne om sine eigne språkideologiar og utvikle ein kompetanse til å reflektere over korleis språkideologiane deira påverkar elevane sine moglegheiter på skulen.

Nøkkelord: språkideologi, fleirspråklegheit i utdanning, lærarutdanning, minoritetsspråk, språkhierarki

As a result of increased mobility across borders over the last decades, several Nordic countries experience that indigenous peoples and national minorities are being outnumbered by more recent language minorities. For example, it is likely that there are currently more speakers of Somali than speakers of Sámi in Norway. It remains an open question which consequences this development will have for language and education policies. This article investigates pre-service teachers’ (PSTs) language ideologies through focus group discussions about a vignette on a Sámi and Somali speaking student and their respective rights within the Norwegian education system. Four groups of PSTs (N = 13) from two teacher education institutions in Norway participated in the study. The PSTs’ discourses are analysed through Irvine and Gal’s (2000) theory on language ideology and linguistic differentiation. The analysis demonstrates a widespread understanding among the PSTs in the study for a language hierarchy within Norwegian education, which has been supported through policies that grant Norwegian and Sámi certain rights that are not awarded to more recent minority languages. In this article, I argue that PSTs should become aware of their own language ideologies and develop a competence to reflect on how their language ideologies influence students’ educational opportunities.

Keywords: language ideology, multilingualism in education, teacher education, minority languages, language hierarchy
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon