Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Samskrivande i virtuell lärmiljö
Interaktionsmönster i tandempars L1–L2-samarbete
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-20)
av Katri Hansell & Michaela Pörn
SammendragEngelsk sammendrag

Tandem i språkundervisning innebär ömsesidigt lärande där två studerande med olika förstaspråk samarbetar i par för att lära sig varandras språk i interaktion. Även om tandem ursprungligen utvecklats för non-formella kontexter har tandempedagogik under de senaste åren även etablerats i formella utbildningskontexter på olika nivåer. I den aktuella studien tillämpas tandem i finländsk kontext inom undervisningen i det andra inhemska språket, finska och svenska, på gymnasienivå. Syftet med studien är att granska interaktionsmönster i tandempars samskrivande i en virtuell lärmiljö. Materialet består av videoobservationer och skärminspelningar av tandemparens samskrivande i delade dokument och interaktion via videosamtal. Vi granskar interaktionsmönstren i skrivprocesserna genom att studera hur partnerna initierar och tar ansvar över olika språkliga och innehållsliga aspekter i texten samt hur de utnyttjar de digitala resurserna i den virtuella lärmiljön. Resultaten visar att effektivt utnyttjande av de digitala resurserna och båda partnernas orientering mot såväl innehåll som språklig form gynnar ett kollaborativt skrivande och samarbete.

Tandem language learning involves two students with different first languages cooperating in dyads to learn each other’s languages via interaction. Although tandem learning was originally developed in non-formal contexts, in recent years it has also been implemented in formal educational contexts at different levels. In this study, tandem learning is organised for second national language teaching (Finnish and Swedish) in an upper secondary school context in Finland. The aim of the study is to explore interaction patterns in tandem dyads’ co-writing in a virtual learning environment. The data comprise video and screen recordings of tandem students’ synchronous writing in shared documents and their interaction via video calls. We study the interaction patterns in students’ writing processes by observing how they initiate and take responsibility for different language and content aspects in the text and how they use digital resources in the virtual learning environment. The results reveal that the effective use of digital resources and both partners’ orientation towards both content and language form promote students’ collaborative writing and cooperation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-35)
av Jonas Yassin Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Som eit resultat av aukande mobilitet på tvers av landegrenser dei siste tiåra opplever fleire nordiske land at nyare språklege minoritetar blir større enn urfolk og nasjonale minoritetar. Til dømes er det i dag truleg fleire som snakkar somali enn samisk i Noreg. Det er likevel eit opent spørsmål kva konsekvensar denne utviklinga vil ha for språk- og utdanningspolitikk i framtida. Denne artikkelen undersøker språkideologiar blant lærarstudentar med utgangspunkt i fokusgruppeintervju kring ein vignett om to elevar som snakkar høvesvis samisk og somali, og kva språklege rettar dei har i det norske utdanningssystemet. Fire grupper med lærarstudentar (N = 13) frå to ulike lærarutdanningsinstitusjonar i Noreg tok del i studien. Diskursane til lærarstudentane blir analyserte med utgangspunkt i Irvine og Gal (2000) sin teori om språkideologi og språkleg differensiering. Analysen dokumenterer ei utbreidd forståing blant lærarstudentane i studien for språkhierarkiet i norsk skule, som har blitt støtta gjennom politiske avgjerder om å gi norsk og samisk særskilde rettar som ikkje har komme nyare minoritetsspråk til gode. I denne artikkelen argumenterer eg for at lærarstudentar treng å bli medvitne om sine eigne språkideologiar og utvikle ein kompetanse til å reflektere over korleis språkideologiane deira påverkar elevane sine moglegheiter på skulen.

As a result of increased mobility across borders over the last decades, several Nordic countries experience that indigenous peoples and national minorities are being outnumbered by more recent language minorities. For example, it is likely that there are currently more speakers of Somali than speakers of Sámi in Norway. It remains an open question which consequences this development will have for language and education policies. This article investigates pre-service teachers’ (PSTs) language ideologies through focus group discussions about a vignette on a Sámi and Somali speaking student and their respective rights within the Norwegian education system. Four groups of PSTs (N = 13) from two teacher education institutions in Norway participated in the study. The PSTs’ discourses are analysed through Irvine and Gal’s (2000) theory on language ideology and linguistic differentiation. The analysis demonstrates a widespread understanding among the PSTs in the study for a language hierarchy within Norwegian education, which has been supported through policies that grant Norwegian and Sámi certain rights that are not awarded to more recent minority languages. In this article, I argue that PSTs should become aware of their own language ideologies and develop a competence to reflect on how their language ideologies influence students’ educational opportunities.

Vitenskapelig publikasjon
(side 36-56)
av Eeva-Liisa Nyqvist & Therese Lindström Tiedemann
SammendragEngelsk sammendrag

Svensk passiv har flera olika former (s-passiv, vara- och bli-passiv). S-passivens dominans i svenska är också en tydlig skillnad mellan svenska och de andra nordiska språken. I den här artikeln analyserar vi L2-svenska översättningar av finska meningar för att se hur väl språkbadselever lärt sig passiven och vilken passivkonstruktion de föredrar. Vi jämför språkbadselever i årskurs 6 och 9 för att se om det blir en förbättring och också för att se om det finns en skillnad i vad de verkar ha problem med eller vad gäller vilken passivkonstruktion som de föredrar.

Våra resultat visar att s-passiven är den vanligaste i båda årskurserna precis som i L1-svenska och att de perifrastiska passivkonstruktionerna används mer i årkurs 9 men att de då fortfarande är problematiska. Årskurs 9 har högre formell korrekthet i sitt bruk av s-passiven och vara-passiven, men eftersom de använder fler komplexa former kan det ibland leda till normavvikelse. Vi ser att det finns problem främst i relation till formen i passivkonstruktionerna och inte så mycket i valet av passivkonstruktion, men det kan också vara svårt att bedöma konstruktionsvalet utan ett mer omfattande sammanhang varför vi anser att det vore värt att titta vidare på konstruktionsvalet i framtiden.

The Swedish passive has a variety of forms (s-passive, vara- and bli-passive). It also differs from the other Scandinavian languages in the dominance of the s-passive. In this article we analyse L2 Swedish translations of Finnish sentences to see how well a group of immersion learners can form passives and which passive construction they prefer. We compare immersion students in year 6 and 9 to see if there is any improvement and also if there is a difference in what they tend to have problems with or in the constructions they prefer to use.

Our results show that the s-passive is the most common in both years (as in L1 Swedish) and that the periphrastic forms increase in year 9 but that their form still causes problems. Year 9 reaches a higher level of formal correctness in s- and vara- passives, however since they use more complex forms more often this sometimes leads to inaccuracies. Our results show problems primarily in relation to the form and not in the choice of the passive construction, although construction choice is difficult to judge out of a bigger context and this would be worth looking at more in the future.

Temaserie: Sprogbrug, migration og arbejde i Norden
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-76)
av Inkeri Lehtimaja, Aija Virtanen & Minna Suni
Sammendrag

In all Nordic countries, the L2 proficiency needed at work has become a key area in the language education provided for adult immigrants. This paper is part of a series of articles that gives an overview of language policies and research activities in the Nordic countries related to L2 in working life, together with a presentation of novel empirical analyses. Here, the focus is on the Finnish perspective. The aims of this paper are twofold. First, it provides an overall picture of the policies and research findings underlying recent tendencies in Finnish L2 language education in/for working life. After this, the article presents two case studies of clinical supervision practices in health care. These studies illustrate how using detailed analysis to capture certain features of workplace interaction in L2 can promote pedagogical development work. The first study explores, in an ecological framework, the intersection of the requirements and the evaluation of international nursing students’ performance during their practical training. The focus is on the narratives of clinical supervisors and head nurses. The second study uses conversation analysis to investigate language learning opportunities in authentic supervision encounters. The findings highlight the need for language-aware supervision practices and closer collaboration between education providers and work placements. Finally, the paper discusses pedagogical implications of the case studies and other research on Finnish L2 in/for work. Some future prospects for work-related L2 studies and research-based pedagogical development are also outlined.

Minneord
(side 77)
av Anne Golden & Lise Iversen Kulbrandstad
PhD-avhandlinger 2019–2020

Nordand
1–2021, årgang 16
https://www.idunn.no/nordand

Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning publiserer vitenskapelige artikler innen fagfeltet Nordens språk som andrespråk.

Tidsskriftet har som mål å være det internasjonalt ledende tidsskriftet på sitt fagfelt. Det tar for seg studier av tilegnelse av de nordiske språkene som andre- eller fremmedspråk, og to- eller flerspråklighet innen det nordiske området. Vinklingen kan være lingvistisk, psykolingvistisk, sosiolingvistisk, språkpedagogisk, fagdidaktisk eller språkpolitisk.

Nordand utgis av Universitetsforlaget og i samarbeid med Nordic Network for Second Language Research, representert ved tidsskriftets redaksjon.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter.

Ansvarlig redaktør
Julia Prentice, universitetslektor, Göteborgs universitet

Redaktører
Mikko Kuronen, universitetslektor, Jyväskylä universitet
Line Møller Daugaard, docent, VIA University College
Marte Nordanger, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonssekretær
Aud Aasen

Redaksjonsråd
Juni Arnfast, Københavns Universitet
Audur Hauksdóttir, Háskóli Íslands
Sinikka Lahtinen, Åbo universitet
Anna Flyman Mattson, Lunds universitet
Tommaso Milani, Göteborgs universitet
Ulrika Magnusson, Stockholms universitet
Søren Eskildsen, Syddansk universitet
Åsa Palviainen, Jyväskylä universitet
Camilla Lindholm, Tammerfors universitet
Elina Tergujeff, Jyväskylä universitet
Anne Golden, Universitetet i Oslo
Annika Andersson, Linnéuniversitetet
Hilde Sollid, UiT Norges arktiske universitet
Lars Anders Kulbrandstad, Høgskolen i Innlandet
Ingvild Nistov, Universitetet i Bergen
Martha Sif Karrebæk, Københavns Universitet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim       
Omslagsdesign: KORD
ISSN online: 2535-3381
DOI: 10.18261/issn.2535-3381

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon