Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-21)
av Kristin Vold Lexander
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utvider kunnskapsgrunnlaget om norsk som andrespråk ved å belyse rollen språket spiller i digital samhandling i familien. Andrespråksinnlæreres oppfatning av egne språkbehov og -ønsker forandres i takt med bruken av digitalt mediert interaksjon (Darvin & Norton, 2015; Douglas Fir Group, 2016). Migranter kan holde tettere kontakt med familie og venner i hjemlandet, samtidig som de kan bruke denne typen kommunikasjon til å bygge nettverk i landet de bor i, og til å utvikle sine språkkunnskaper, både i språkene de har med seg og språkene som brukes i den nye konteksten. Hvordan påvirker digitale språklige praksiser bruken av norsk i familier med innvandringsbakgrunn i Norge? Basert på intervju- og interaksjonsdata fra en studie av fire familier med senegalesisk bakgrunn i Norge undersøker jeg følgende spørsmål: Hvordan benyttes digital interaksjon til å utvikle familiens norskkunnskaper? Hvilken rolle spiller familiemedlemmenes oppfatning av identitet for bruken av norsk i denne samhandlingen? Målet er å forstå hva digital interaksjon kan fortelle oss om norsk som andrespråk i familiekommunikasjon.

This paper contributes to the research on Norwegian as a second language through an analysis of its role in digital interaction in the family context. Second language learners’ ideas of language needs and wishes change with the use of new information and communication technology (Darvin & Norton 2015; Douglas Fir Group, 2016). Through digital interaction, migrants may stay in closer touch with family and friends in the country of origin, and they can also build networks in the country of residence and develop their language competence. How does this influence on the use of Norwegian in migrant families in Norway? In the analysis of interview data, interactional and observational data, the following questions are discussed: How is digital communication used to develop Norwegian language competence in the family? What are the relations between the family members’ perspectives on identity and their use of Norwegian? The aim is to understand what digital use of Norwegian can tell us about Norwegian as a second language in family communication.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-36)
av Thomas Rørbeck Nørreby
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel undersøger jeg mangfoldighed i det urbane danske skolelandskab fra et sprogligt etnografisk perspektiv og diskuterer sammenhængen mellem den udbredte flersprogethed blandt nutidens skoleelever og sociale stratifikationsprocesser. Det gør jeg ved at se på interaktionelle praksisser, værditilskrivninger og normer relateret til mangfoldighed og flersprogethed som de udspiller sig blandt elever og lærere på en fransk-dansk privatskole i København. Skolen er blandt andet kendetegnet ved at den sætter en ære i at være multikulturel og ved at have et eksplicit fokus på mangfoldighed og flersprogethed som værdifulde resurser. I mine analyser ser jeg nærmere på hvordan dette kommer til udtryk i dagligdagens praksisser og illustrerer derigennem hvor og hvordan kulturel og sproglig mangfoldighed kan bevare sin prestige i et dansk skolelandskab som ellers er præget af en udbredt etsprogethedsnorm. Til slut diskuterer jeg hvordan mine data hænger sammen med den udbredte fortælling i den offentlige diskurs i Danmark samt i dansk forskning om flersprogethed som en uddannelsesmæssig udfordring og relaterer flersprogethedsbegrebet til socioøkonomiske udviklinger i nutidens (vestlige) samfund (se også Kubota, 2011; Block & Gray, 2015; Barakos & Selleck, 2019).

In this article, I investigate diversity in the urban Danish school system from a linguistic ethnographic perspective and discuss the relation between the pronounced diversity among the students and processes of social stratification. I do so by looking at interactional practices, value ascriptions and norms related to diversity and multilingualism as these take place among students and teachers at a French-Danish private school in Copenhagen. Among other things, the school is characterized by being proud of its multicultural profile and having an explicit focus on diversity and multilingualism as valuable resources. In my analysis, I take a closer look at how this is expressed in everyday practices and illustrate where and how cultural and linguistic diversity can preserve its prestige in the Danish school system, which is otherwise known for being pervaded by a prevalent monolingualistic norm. In the end, I discuss the connection between my data and the prevalent narrative in Danish public discourse and in Danish research about multilingualism being an educational challenge, and juxtapose the concept of multilingualism with socio-economic developments in contemporary (Western) society (see also Kubota, 2011; Block & Gray, 2015; Barakos & Selleck, 2019).

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-57)
av Marta Kirilova og Dorte Lønsmann
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel undersøger vi sammenhængen mellem sprogideologier og sproglæring i to arbejdskontekster i Danmark. Vi analyserer data fra flygtninge og højtuddannede udenlandske medarbejdere som to forskellige grupper af migranter og diskuterer deres behov for og oplevelser med at lære dansk. Vi arbejder ud fra en sociolingvistisk ramme og anlægger et sprogideologisk perspektiv på vores analyse for at forstå forskellene mellem de to grupper, deres opfattelser af sprog og de forskellige samfundsmæssige kontekster, de befinder sig i. Den første case viser, hvordan flygtninges behov for dansk italesættes af dem selv, af sproglærere og af virksomhedskonsulenter. Baseret på resultaterne af denne analyse argumenterer vi for, at det eksklusive fokus på dansk som den vigtigste barriere for flygtninges adgang til det danske arbejdsmarked udvisker andre ikke nødvendigvis sproglige, men nok så vigtige barrierer. Artiklens anden case bygger på data fra interview med forskere med udenlandsk baggrund på et dansk universitet. Analysen viser, at selv om der hersker en stærk diskurs omkring dansk som unødvendigt i akademiske sammenhænge, kan manglende danskkompetencer komme i vejen for forskernes karriereudvikling. Ideologien om, at dansk ikke er vigtigt på universitetet, bidrager til, at udenlandske medarbejdere fastholdes i en engelsktalende akademisk puppe – et parallelsamfund både på og uden for arbejdet. Til sammen illustrerer de to cases, dels hvordan migranter fra forskellige kategorier behandles og administreres ud fra forskellige ideologier, dels hvordan sprogideologier påvirker migranters motivation for at lære eller ikke lære dansk.

In this article we investigate the relationship between language ideologies and language learning in two work contexts in Denmark. We analyse data from two groups of migrants – refugees and highly-educated international workers – and discuss their needs and experiences in relation to learning Danish. We work within a sociolinguistic frame and apply a language ideological perspective to our analysis in order to understand the differences between the two groups, their views on language, and the societal contexts of which they are a part. The first case shows how refugees’ need for Danish is constructed by themselves, by language teachers and by case workers. On the basis of the results of this analysis, we argue that the exclusive focus on Danish as the most important barrier to refugees’ access to the labour market erases other non-linguistic, but still quite important barriers. The second case draws on data from interviews with international researchers at a Danish university. The analysis shows that despite a dominant discourse about Danish as superfluous in the academic setting, the lack of Danish competence may be an obstacle to career development in Danish academia. The ideology that frames Danish as superfluous in academia contributes to keeping international academic workers in an English-speaking cocoon (or parallel society) both at and outside of work. Together, the two cases illustrate how different categories of migrants are treated and administered based on different language ideologies, and how language ideologies affect migrants’ motivation for learning Danish.

Nordand

1–2020, årgang 15

https://www.idunn.no/nordand

 

Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning publiserer vitenskapelige artikler innen fagfeltet Nordens språk som andrespråk.

 

Tidsskriftet har som mål å være det internasjonalt ledende tidsskriftet på sitt fagfelt. Det tar for seg studier av tilegnelse av de nordiske språkene som andre- eller fremmedspråk, og to- eller flerspråklighet innen det nordiske området. Vinklingen kan være lingvistisk, psykolingvistisk, sosiolingvistisk, språkpedagogisk, fagdidaktisk eller språkpolitisk.

Nordand utgis av Universitetsforlaget og i samarbeid med Nordic Network for Second Language Research, representert ved tidsskriftets redaksjon.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter.

 

Ansvarlig redaktør

Julia Prentice, universitetslektor, Göteborgs universitet

 

Redaktører

Mikko Kuronen, universitetslektor, Jyväskylä universitet

Line Møller Daugaard, docent, VIA University College

Marte Nordanger, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet

 

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

 

Redaksjonsråd

Juni Arnfast, Københavns Universitet

Audur Hauksdóttir, Háskóli Íslands

Sinikka Lahtinen, Åbo universitet

Anna Flyman Mattson, Lunds universitet

Kari Tenfjord, Universitetet i Bergen

Tommaso Milani (Göteborgs universitet)

Ulrika Magnusson (Stockholms universitet)

Søren Eskildsen (Syddansk universitet)

Åsa Palviainen ( Jyväskylä universitet)

Camilla Lindholm (Tammerfors universitet)

Elina Tergujeff (Jyväskylä universitet)

Anne Golden (Universitetet i Oslo)

Annika Andersson (Linnéuniversitetet)

Hilde Sollid (UiT Norges artiske universitet)

Lars Anders Kulbrandstad (Høgskolen i Innlandet)

Ingvild Nistov, Universitetet i Bergen

Martha Sif Karrebæk, Københavns Universitet

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim       

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-3381

DOI: 10.18261/issn.2535-3381

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon