Danmark

Danish Academic Vocabulary – Four studies on the words of academic written Danish (Dansk akademisk ordforråd – Fire undersøgelser af ordene i dansk akademisk skriftsprog)

Anne Sofie Jakobsen

Københavns Universitet

Akademiske ordlister udviklet for engelsk, svensk og norsk har bidraget betydeligt til forståelsen af det akademiske ordforråd i disse sprog. Denne afhandling præsenterer fire undersøgelser, hvis overordnede mål det har været at identificere og beskrive dansk akademisk ordforråd vha. et til formålet udviklet akademisk skriftsprogskorpus på 3 millioner ord, AkaDan-korpusset.

Den første undersøgelse indkredsede, hvordan det almene højfrekvente ordforråd dækker alment og akademisk sprogbrug, og hvordan det almene og det akademiske ordforråd overlapper hinanden. I den anden undersøgelse blev 770 akademiske ord identificeret, ved at ordene i AkaDan-korpusset blev målt ud fra deres rækkevidde, frekvens og spredning, og en dansk akademisk ordliste, DAO, blev etableret.

I afhandlingens tredje undersøgelse blev ordene i DAO analyseret ift. deres funktioner i akademiske tekster, og en funktionel kategorisering af det danske akademiske ordforråd blev således etableret. I den fjerde undersøgelse blev DAO udvidet til en ny ordliste, S-DAO, ved at analysere de ord, som ikke opfyldte kriteriet for spredning i undersøgelse 2 i forhold til morfologiske og semantiske relationer til ordene i DAO. De ord, der ud fra denne analyse havde morfologiske og semantiske relationer DAO, blev således tilføjet.

Resultaterne af de fire undersøgelser bidrager til vores forståelse af det akademiske ordforråd generelt og af det danske akademiske ordforåd i særdeleshed og har betydning for undervisningen og tilegnelsen af akademisk dansk for både L1- og L2-studerende og lærende, idet resultaterne kan anvendes til udvikling af pædagogiske redskaber og undervisningsmaterialer med et eksplicit fokus på ordforråd.

Finland

Pupils’ beliefs about English oral proficiency, its learning and assessment

Maarit Ilola

Jyväskylä universitet

This qualitative case study investigated Finnish pupils’ beliefs about English oral proficiency, its learning and assessment. The data consisted of nine semi-structured interviews, self-evaluations and peer evaluations of nine 9th graders from Finnish basic education schools. The results showed that the pupils understood English oral proficiency as an ability to speak and interact intelligibly in English. The most important components were seen to be pronunciation, vocabulary and grammar, of which pronunciation emerged as the most important and central skill in English oral proficiency.

According to the pupils, English oral proficiency can be learned both implicitly and explicitly, and should be studied at school, at home and abroad. Studying English oral proficiency should concentrate on acquiring speaking and interactional skills, especially pronunciation, fluency and intelligibility. The assessment of English oral proficiency was viewed positively since it was seen to enhance learning. However, it was also seen negatively because people differ in their abilities and assessment might impose too narrow a view on acceptable ways of speaking or prove useless or demotivating. Assessment should focus on measuring intelligibility and pronunciation during classroom activities or in an oral test. Oral or written feedback specifying weaknesses and strengths was considered a good way to communicate the assessment judgement. The ability to speak English was seen as important to take into account when giving English school grades. The results of the study indicate that oral proficiency should be given more emphasis in Finnish basic education English teaching and assessment.

Namn – språk – ställe. Språkbrukarna i Svenskfinlands offentliga rum

Väinö Syrjälä

Helsingfors universitet

Avhandlingen belyser hur språkbruket i det offentliga rummet påverkar språkbrukarnas uppfattningar av städer i Svenskfinland som tvåspråkiga ställen. Utgångspunkten är studiet av lingvistiska landskap och särskild tyngd ges åt en metodologisk diskussion. Vid sidan av svenskans ställning i det finländska samhället diskuteras namnens roll i det lingvistiska landskapet samt distinktionen mellan den geografiska platsen och det föreställda stället.

Avhandlingen består av fem delstudier som baserar sig på tre typer av material: 1) en kartläggning av de lingvistiska landskapen av städerna Grankulla och Karis, 2) en enkätstudie genomförd i samma städer och 3) en experimentell fallstudie om ungdomarnas observationer av språkbruket i två förorter i Helsingforsregionen. I tre artiklar är fokuset på namnbruket: förhållandet mellan namn och ställe i ljuset av språkbrukarnas val mellan parallella ortnamn, namnens roll i Svenskfinlands lingvistiska landskap respektive förhållandet mellan kommersiellt namnbruk och tvåspråkigheten. I två artiklar fokuseras språkbrukarnas synpunkter på det lingvistiska landskapet: stadsbornas uppfattningar om och preferenser för språkbruket i gatubilden samt ungdomarnas egna observationer av det lingvistiska landskapet.

Resultaten pekar på att svenskan är, och uppfattas vara, synlig i det offentliga rummet. Lingvistiska landskap är således viktiga för städernas uppfattade tvåspråkighet. Detta är dock till stor del tack vare det officiella språkbruket: svenskans underordnade ställning i kommersiella sammanhang väcker frågor om språkets egentliga status. Namnbruket stöder inte heller entydigt idén om tvåspråkiga ställen.

Metodologiskt visade användningen av mer etnografiska (folkonomastiska) metoder potential för att ge nya perspektiv på lingvistiska landskap. Genom att delaktiggöra språkbrukare kan man fördjupa diskussionen om det multimodala språkbruket i samhället. Namn är centrala i alla lingvistiska landskap varmed de borde göras mer synliga i framtida studier.

Norge

Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn

Randi Myklebust

Universitetet i Oslo

Avhandlingen utforsker karakteristiske trekk ved elevers samtaler i et gruppearbeid i samfunnsfag på sjuende trinn i grunnskolen. Formålet har vært å få fram kunnskap om det muntlige samspillets betydning for elevers læring, spesielt for dem som holder på å lære norsk. Det dreier seg om fem grupper fra tre ulike klasser. Gruppene har en språkheterogen sammensetning i betydningen at minst én av elevene har et annet morsmål enn norsk. Studien er utformet som en kvalitativ kasusstudie. Lydopptak av all muntlighet som oppstod elevene imellom underveis i gruppearbeidet, er de primære dataene for studien.

Studien har et pluralistisk ståsted for teoretisering. Det teoretiske rammeverket inneholder både teori som hevder de sosiokulturelle betingelsene som primærkilde til kognitiv utvikling, og teori som retter oppmerksomheten mot individuell, mental aktivitet. Cummins’ (2000) teorier om flerspråklighet og faglig gjennomføring står sentralt. Den analytiske tilnærmingen er sentrert om samtaletemaene og samtalemåtene og synliggjør språklige, faglige og sosiale aspekter ved elevenes muntlige samspill.

Studien gir et innblikk i en vanligvis utilgjengelig elevverden. Ett trekk ved denne verdenen var elevenes lojalitet overfor lærerens forventninger til gjennomføring av gruppearbeidet. Det muntlige samspillet handlet hovedsakelig om undervisningsoppgaven, og fellesskapet inneholdt demokratiske løsninger med respekt for alles deltakelse. Et annet trekk var mangel på samfunnsfaglig innhold i det muntlige samspillet. Det faglige fellesskapet var magert, og det individuelle ansvaret for oppgaveløsninger var stort. Denne situasjonen viste seg å bli både faglig og sosialt uheldig for de av elevene som holdt på å lære norsk. Studien viser altså en pedagogisk uakseptabel klasseromssituasjon for elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i undervisningsspråket.

Sverige

Authentic Language: Övdalsk, Metapragmatic Exchange and the Margins of Sweden’s Linguistic Market

David Karlander

Stockholms universitet

David Karlander defended his doctoral thesis ‘Authentic Language’ at Stockholm University on 28 September 2017. The thesis engages broadly with the politics and linguistics of Övdalsk (i.e. älvdalska). As the name implies, it takes interest in the widespread idea that Övdalsk ‘is’ an eminently authentic linguistic object, making visions of Övdalsk authenticity and ‘authentic Övdalsk’ its analytical focal points. The four studies included in the thesis clarify that visions of Övdalsk authenticity and authentic Övdalsk have been pronounced and inflected across a range of practices, including language politics (Karlander 2018a), linguistic description (Karlander 2015, 2018b) and language advocacy and activism (Karlander 2017). While such visions accommodate a range of viewpoints, stakes and agendas, they are not – Karlander argues – completely random. Their substance and limits have been determined in the dialectic between situated linguistic exchange and the history in which such exchange is embedded. At a more general level, ‘Authentic Language’ maintains that its combined focus on historical production and practical realisation offers a good vantage point for understanding the social existence of any vision of language.

For an extensive discussion of ‘Authentic Language’, see Irvine, Judith. 2017. ‘Övdalsk under Debate’. Svenska landsmål och svenskt folkliv 140, 55-66.

Constructions of Language Competence. Sociolinguistic Perspectives on Assessing Second Language Interactions in Basic Adult Education

Maria Rydell

Stockholms universitet

In the wake of globalization and increased mobility, the symbolic value of being ‘a competent language user’ has gained importance. This thesis is concerned with perceptions and constructions of what it means to be ‘a competent language user’ in the context of a language programme in basic Swedish called Swedish for Immigrants (SFI). Taken together, the studies in this thesis on the one hand explore sociolinguistic perspectives on language testing and assessment by investigating speaking tests as a speech event and, on the other hand, by investigating how perceptions of what it means to be ‘a competent language user’ are constructed – interactionally and metapragmatically – in test discourse and in focus-group discussions.

Investigating language testing and assessment from a sociolinguistic perspective sheds light on assumptions made about language competence and what it means to be ‘a competent language user’. By addressing ideological, embodied, emotional and relational perspectives on language and language competence, the studies in this thesis challenge the traditional view of language competence as a solely individual and objective ability. Furthermore, this thesis shows how the image of being ‘a competent language user’ is a powerful language ideology impacting second language speakers’ self-perception.

Developing narrative competence: Swedish, Swedish-German and Swedish-Turkish children aged 4–6

Josefin Lindgren

Uppsala universitet

This thesis investigates the development of oral narrative competence at ages 4–6 in Swedish monolinguals (N=72) and in both languages of Swedish-German (N=46) and Swedish-Turkish (N=48) bilinguals growing up in Sweden. Picture-based fictional narratives were elicited with Cat/Dog and Baby Birds/Baby Goats from the Multilingual Assessment Instrument for Narratives (Gagarina et al. 2012) and A2/B2 from the Edmonton Narrative Norms Instrument (Schneider et al., 2005). Vocabulary, including scores on Cross-linguistic lexical tasks (Haman et al., 2015), character introductions and comprehension and production of narrative macrostructure were investigated.

Narrative comprehension was good at age 4, but developed substantially with age. In contrast, even at age 6, narratives contained few complete episodic structures. Goals and internal states (components which required inferencing) were rarely produced. The ability to introduce story characters appropriately developed strongly from age 4 to 6, but performance was affected by stimuli. Vocabulary showed most improvement from age 5 to 6. Age effects were clearer in Swedish than in German and Turkish. In Swedish, the Swedish-German bilinguals performed similarly to the monolinguals, but the Swedish-Turkish bilinguals performed lower on most measures. Generally, the Swedish-German children performed better in Swedish than in German, whereas the Swedish-Turkish children performed similarly in both languages or slightly higher in Turkish. The study shows that bilinguals’ two languages need not develop in parallel, and that performance depends on the tasks and measures used. Bilingual groups differ from each other; therefore, it is not meaningful to compare all bilinguals to all monolinguals.