Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 107-130)
av Memet Aktürk-Drake
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln undersöker hur bra den svenska integrationskontexten har varit på att främja balanserad tvåspråkighet hos vuxna barn till turkiska invandrare. Balanserad tvåspråkighet har nämligen varit ett av målen i Sveriges mångkulturella språkpolitik. Även ingående jämförelser med motsvarande grupper i Rotterdam och Berlin presenteras. Data kommer från 430 deltagare i projektet The Integration of the European Second Generation varav 133 bodde i Stockholm. Balanserad tvåspråkighet definieras utifrån deltagarnas självuppskattade tal- och skrivfärdigheter i förstaspråket turkiska och respektive andraspråk. Resultaten visar att bara en minoritet av andragenerationens turkar var balanserade tvåspråkiga i Stockholm, som dessutom utgjorde den lägsta andelen bland de undersökta städerna. Samtidigt uppvisade gruppen i Stockholm de högsta färdighetsnivåerna i andraspråket bland de tre städerna. Analysen pekar på att den inkluderande multietniska kontexten i Stockholm haft en positiv effekt på andraspråksfärdigheterna medan den turkiska gruppens relativt ringa storlek och koncentration tillsammans med den bristfälliga implementeringen av modersmålsundervisningen i Sverige haft en negativ effekt på turkiskfärdigheterna. De andra städernas mer segregerade och enklavliknande integrationskontexter verkar istället främja turkiskfärdigheterna mer och leder därmed även till en högre förekomst av balanserad tvåspråkighet.

This paper investigates how good the Swedish integration context has been at promoting balanced bilingualism among adult children of Turkish immigrants. Balanced bilingualism has been one of the goals of Sweden’s multicultural language policy. An extensive comparison with corresponding groups in Rotterdam and Berlin is also presented. The data come from 430 participants in the project The Integration of the European Second Generation, of whom 133 resided in Stockholm. Balanced bilingualism is defined on the basis of the participants’ self-assessed speaking and writing skills in Turkish and their respective second languages. The results show that only a minority of the second-generation Turks were balanced bilinguals in Stockholm, which constituted the lowest rate among the cities. At the same time, the Stockholm group displayed the highest skill levels in the second language among the three cities. The analysis points out that the inclusive multi-ethnic context in Stockholm had a positive effect on second-language skills, while the Turkish group’s relatively small size and concentration coupled with the deficient implementation of mother-tongue instruction had a negative effect on Turkish skills. The other cities’ more segregated and enclavelike integration contexts seem instead to better promote Turkish skills and thereby to lead to a higher occurrence of balanced bilingualism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 131-150)
av Maria Kautonen
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet med denna studie är att analysera avancerade finskspråkiga inlärares uttal av finlandssvenska i fritt tal: vilka är de svåraste inlärningsmålen i S2-uttal (andra- och främmande språk) och hurdana skillnader finns det mellan talare på olika färdighetsnivåer? Därtill undersöks om finskspråkiga lyssnare värderar uttalet på samma sätt som svenskspråkiga lyssnare. S2-talarnas prestationer i en monologuppgift värderas av finskspråkiga och svenskspråkiga lyssnare gällande hur väl talarna behärskar segment och prosodi i finlandssvenska.

Forskning i finskspråkiga talares S2-uttal av finlandssvenska ger oss ett speciellt perspektiv på S2-uttalsinlärning. Eftersom språken liknar varandra fonetiskt bör svårigheterna inte vara alltför stora och inlärningen av ett inföddliknande uttal kan anses vara ett realistiskt mål. Uttalet sägs ju vara ett av de svåraste inlärningsmålen i S2, särskilt om inlärningen inte påbörjats mycket tidigt.

Resultaten visar att S2-uttalet präglas av segmentella och prosodiska avvikelser även på de högsta färdighetsnivåerna. Skillnaderna mellan färdighetsnivåerna är störst i segment och satsprosodi. De svenskspråkiga lyssnarna är striktare i sina värderingar än de finskspråkiga lyssnarna. Utöver det teoretiska värdet för S2-uttalsinlärningsmodellerna kan resultaten utnyttjas i språkundervisning och i värdering av muntliga språkfärdigheter.

This study examines advanced Finnish-speaking learners’ pronunciation of Finland-Swedish in free speech: what are the greatest difficulties in L2 (second and foreign language) pronunciation and how do speakers on different proficiency levels differ? Furthermore, it is of interest whether Finnish-speaking and Swedish-speaking listeners differ as pronunciation raters. The L2 speakers’ pronunciation in a monologue task is assessed by Finnish-speaking and Swedish-speaking listeners regarding segmental and suprasegmental features.

Research on Finnish-speakers’ L2 pronunciation of Finland-Swedish gives us an interesting perspective on L2 pronunciation learning. Because the languages are phonetically similar, there should be no major difficulties and learning of a native-like pronunciation can be considered a realistic goal. Pronunciation is, however, regarded as one of the most difficult areas in L2 learning, particularly if learning has not been started at an early stage.

Results show that L2 pronunciation is characterized by deviations in segments and prosody even on the highest proficiency levels. Differences between the proficiency levels are greatest for segments and sentence prosody. Swedish-speaking listeners give stricter ratings than Finnish-speaking listeners. Besides the theoretical value for L2 pronunciation learning models, the results also benefit language teaching and oral language skills assessment.

Vitenskapelig publikasjon
(side 151-167)
av Shirley Näslund
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet med denna studie är att undersöka hur en lärare organiserar ett samtal om ordsammansättning i en förskoleklass där lejonparten av eleverna har svenska som andraspråk. Närmare bestämt undersöks hur hon åstadkommer konkretisering av ord och ordsammansättningssystem, elevgenerering av ord samt orditeration genom sin organisering av kunskaper och kunskapspositioner. Materialet utgörs av en sekvens ur en videoinspelad lektion om sammansatta ord. Interaktionen i sekvensen analyseras med CA-metoden. Resultaten visar att läraren åstadkommer konkretisering genom att låta eleverna visuellt och spatialt förnimma ordens referenter, elevgenerering av ord genom att nominera eleverna till lösare av en ordbildningsformel, positionera de som nomineras som kunniga (K+) och vid behov vägleda dem mot självreparation samt orditeration genom initiativ till elevreparation och genom itereringar av elevernas svar. Vidare åskådliggör läraren det svenska språkets flexibilitet vid ordsammansättningar genom ett «lånande» av kroppsdelar som bildligt sett skiljs från resten av individens kropp för att häfta vid olika föremål, så att sammansättningar med nya betydelser uppstår. Av elevernas gensvar att döma, entusiasmerar upplägget dem. Mot denna bakgrund utgör studien ett bidrag till ådagaläggandet av sinnrika undervisningsmetoder i svenska som andraspråk.

The aim is to investigate how a teacher organizes a conversation about the formation of compounds in a preschool class where the lion’s share of the pupils has Swedish as a second language. More precisely, it is investigated how she accomplishes concrete representation of words and the system of compounding, pupils’ generation of words, and word iteration by her organization of knowledge and epistemic positioning. The data consist of a sequence from a video-recorded lesson on compounds. Its interaction has been analysed with the CA method. The results show that the teacher accomplishes concrete representation by providing the pupils a viso-spatial perception of the words’ referents, pupils’ generation of words by nominating the pupils to solvers of a word formation formula, by positioning the nominated pupils as knowledgeable (K+), and if needed, by scaffolding them to self-repair, and word iteration by initiating pupil repair and by iterating the pupils’ answers. Furthermore, the teacher illustrates the flexibility of the Swedish formation of compounds by «borrowing» body parts, which are figuratively separated from the individual, in order to stitch them to different artefacts, so that compounds with new meanings are constructed. According to the pupils’ reactions, this setup enthuses them. The study contributes to the unveiling of ingenious pedagogical methods in Swedish as a Second Language.

Vitenskapelig publikasjon
(side 168-191)
av Silje Ragnhildstveit
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien undersøker hvordan omtrent 500 andrespråksinnlærere av norsk mestrer genusmarkering ved å studere skriftlige språkbruksdata hentet fra ASK – Norsk andrespråkskorpus. Her undersøkes dette i lys av konkurransemodellen til Elizabeth Bates og Brian MacWhinney, som legger til grunn at språklæringen drives fremover av signalvaliditet. På teoretisk og empirisk grunnlag utarbeides en signalvaliditetsakse for sentrale genusmarkører i norsk, og det undersøkes om signalvaliditeten styrer innlærernes mestring av genusmarkering. Resultatene støtter at innlærernes genusmarkering er styrt av signalvaliditeten, noe som i sin tur gir støtte til signalvaliditetsaksen.

This corpus based study investigates how approximately 500 second language learners of Norwegian master gender marking in written texts, extracted from The ASK corpus – a learner corpus of Norwegian as a second language. The theoretical background for this investigation is The Competition Model, developed by Elizabeth Bates and Brian MacWhinney, which argues that language learning is driven by cue validity. Firstly, an axis of cue validity for gender markers in Norwegian is developed on theoretical and empirical ground, and secondly, it is investigated whether the mastering of gender marking performed by the second language learners is governed by the cue validity of the gender markers. The results show that this is the case, which in turn supports both The Competition Model and the axis of cue validity.

Nordand

2–2018, årgang 13

www.idunn.no/nordand

 

Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning publiserer vitenskapelige artikler innen fagfeltet Nordens språk som andrespråk.

 

Tidsskriftet har som mål å være det internasjonalt ledende tidsskriftet på sitt fagfelt. Det tar for seg studier av tilegnelse av de nordiske språkene som andre- eller fremmedspråk, og to- eller flerspråklighet innen det nordiske området. Vinklingen kan være lingvistisk, psykolingvistisk, sosiolingvistisk, språkpedagogisk, fagdidaktisk eller språkpolitisk.

Nordand utgis av Universitetsforlaget og i samarbeid med Nordic Network for Second Language Research, representert ved tidsskriftets redaksjon.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter.

 

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Martha Sif Karrebæk, PhD, lektor, Københavns Universitet

Mikko Kuronen, PhD, universitetslektor, Jyväskylä universitet

Ingvild Nistov, PhD, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Julia Prentice, PhD, universitetslektor, Göteborgs universitet

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Aud Aasen

REDAKSJONSRÅD

Juni Arnfast, Københavns Universitet

Audur Hauksdóttir, Háskóli Íslands

Sinikka Lahtinen, Åbo universitet

Anna Flyman Mattson, Lunds universitet

Kari Tenfjord, Universitetet i Bergen

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim       

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-3381

DOI: 10.18261/issn.2535-3381

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon