Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Modersmålsundervisning, läsförståelse och betyg
– modersmålsundervisningens roll för elevers skolresultat
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-22)
av Natalia Ganuza og Christina Hedman
SammendragEngelsk sammendrag

Denna studie undersöker relationen mellan modersmålsundervisning, elevers läsförståelse och deras skolresultat. Studien utgår från en tidigare undersökning som visade att somalisktalande elever som hade deltagit i modersmålsundervisning presterade bättre på tester av läsning och ordförråd i somaliska i jämförelse med elever i samma åldrar som inte deltagit i undervisningen (Ganuza & Hedman 2017a). I föreliggande studie ingår 36 av deltagarna från den tidigare studien, som alla går i samma skola och som alla har deltagit i modersmålsundervisning i flera år. Eftersom den tidigare studien visade att antalet år som eleverna deltagit i modersmålsundervisning främst bidrog positivt till deras läsförståelse på modersmålet, undersöks här sambandet mellan deltagarnas läsförståelse på somaliska och deras betyg; i ämnena modersmål, svenska som andraspråk, matematik och deras sammantagna betygspoäng i slutet av årskurs 6 och 7. Övergripande pekar resultaten på ett positivt samband mellan deltagarnas läsförståelse på somaliska och deras skolresultat. Sambanden är dessutom starkare och mer omfattande än de som finns mellan elevernas läsförståelse på svenska och deras betyg. I artikeln argumenterar vi för att resultaten indirekt antyder att modersmålsundervisningen har positiv inverkan på elevernas skolprestationer, vilket, om det bekräftas i framtida studier, är anmärkningsvärt med tanke på den begränsade undervisningstiden och ämnets marginaliserade position i det svenska utbildningssystemet.

The present study explores the relationship between participation in mother tongue instruction (MTI), students’ reading comprehension, and their overall school results. The study expands on the results of an earlier study, which found that Somali–Swedish speaking students who had attended Somali MTI for several years, performed better on reading comprehension in Somali, than Somali–Swedish speaking students of the same ages, who had not taken Somali MTI (Ganuza & Hedman 2017a). The present study revisits the results of 36 participants in the earlier study, and explores the relationship between their scores on reading comprehension and their grades at the end of 6th or 7th grade; in MTI, Swedish as a second language, Mathematics, and overall grade points. Most importantly, the results show consistent positive correlations between participants’ reading comprehension in Somali and their school results. This correlation is also stronger and more comprehensive than the one found between their reading comprehension in Swedish and their school results. In the paper, we argue that these results indirectly point to a positive relationship between MTI and students’ school results, which, if confirmed by future studies, is quite remarkable considering the limited teaching time allotted to MTI and its’ marginalized position in the Swedish school system.

“Danish is really hard, don’t worry about it”
Voksne indlæreres forestillinger om dansk som et særlig svært sprog
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-40)
av Ursula Ritzau og Charlotte Øhrstrøm
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel undersøger vi indlærerforestillinger om dansk som et særlig svært sprog. Vores data stammer fra to ph.d.-afhandlinger (Ritzau 2014; Øhrstrøm 2015), der begge beskæftiger sig med indlærerforestillinger og anvender en kontekstuel tilgang (Barcelos 2003) til disse. Vi præsenterer skriftlige og mundtlige data i form af dagbogsnotater, læringsjournaler og interviews. I begge undersøgelser giver deltagerne udtryk for, at dansk er et særlig svært sprog at lære. Deltagernes forestillinger om dansk som et svært sprog inddeler vi i tre kategorier. Deltagerne mener, at dansk er svært at lære, fordi 1) der er stor diskrepans mellem skrift og lyd på dansk, 2) det er svært at finde muligheder for at bruge dansk i sociale sammenhænge, og 3) det virker demotiverende, at danskere omtaler dansk som et særlig svært sprog. Punkt 1 og 2 reflekteres i to videnskabelige standpunkter, det lingvistiske og det sociale argument om dansk som et sprog, det er svært at lære. Punkt 3 reflekterer den offentlige og faglige diskurs om dansk som et svært sprog. Artiklen bidrager til den løbende diskussion ved at konkludere, at selve diskursen om dansk som et svært sprog kan være medvirkende til, at nogle indlærere finder dansk svært. De tre kategorier af forestillinger strukturerer artiklen teoretisk og empirisk.

This paper investigates second language learner beliefs about Danish being particularly difficult to learn. The data are from the authors’ two Ph.D. theses (Ritzau 2014; Øhrstrøm 2015), both of which take a contextual approach (Barcelos 2003) to second language learner beliefs. We present written and oral data in the form of journal notes, learning journals and interviews. In both studies, the participants hold beliefs about Danish as a particularly difficult language, and these fall into three categories. The participants believe that Danish is difficult to learn, because 1) there is a large discrepancy between spoken and written Danish, 2) there is a lack of social opportunities for using Danish, and 3) it is discouraging for learners when Danes describe Danish as a difficult language to learn. The first two categories are known from other research on Danish as a second and foreign language, and we refer to these as the linguistic and social claims about the difficulty of learning Danish. The third category refers to public and academic discourses about Danish as a difficult language. This paper contributes to the ongoing discussion by suggesting that this negative discourse about Danish may impede the process of learning Danish for some learners. The three categories of beliefs structure the paper theoretically and empirically.

Talrytmens sociala betydelse i det senmoderna Stockholm
Vokaldurationskontrast som ett indexikalt drag
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-63)
av Nathan Joel Young
SammendragEngelsk sammendrag

Ett prosodiskt fenomen som ofta förekommer i kontaktvarieteter är en minimerad durationskontrast mellan vokaler i två på varandra följande stavelser. Denna studie visar att detta också kan vara fallet i den stockholmsvarietet som kallas för ortenspråk (även känd som rinkebysvenska).

Studien består av en sociofonetisk analys av åtta språkprov, vilka också bedömdes av lyssnare (n=27) som gav uttryck för sina slutsatser om talarnas hemort (”svenskt” eller ”multietniskt” område) och statusmässiga affektiva egenskaper (”grov”, ”neutral” eller ”fin”) med hjälp av Likertskalor och skriftliga kommentarer. Språkproven togs ur inspelningar av åtta män från Stockholms multietniska arbetarklass som per telefon bokade bord på en exklusiv restaurang.

Av samtliga lingvistiska variabler i språkproven visade sig vokaldurationskontrasten vara den mest statistiskt signifikanta för att förutspå lyssnarnas bedömningar. Således dras slutsatsen att talrytm, definierad som vokaldurationskontrasten mellan stavelser mätt genom det normaliserade parvisa variabilitetsindexet för vokaler (eng. the normalized pairwise variability index of vowels, nPVI-V; Low, Grabe & Nolan, 2000), är ett språkdrag med en rik social betydelse inom domänerna etnicitet och status (åtminstone för manliga talare).

Studiens huvudsakliga bidrag är identifieringen av det specifika språkdrag som förmodligen ligger bakom attributen ”stötig” och ”staccato”, som forskare i över 25 år tillskrivit denna varietet. När man granskar resultaten inom ramen för Eckerts (2008) förslag att ”ideologiska kopplingar” kan bidra till språkförändring, pekar studien mot en möjlig pågående förändring i stockholmskan.

The study’s primary contribution is pinpointing the specific feature that probably lies behind the attributes ”jerky” and ”staccato”, which researchers have ascribed to the variety of study for over 25 years. Moreso, the results point toward a potential ongoing change in Stockholm Swedish when examined within the framework of Eckert’s (2008) proposal that ”ideological connections” can contribute to language change.

Vitenskapelig publikasjon
(side 64-89)
av Anne Sofie Jakobsen, Averil Coxhead og Birgit Henriksen
SammendragEngelsk sammendrag

In contrast to the extensive literature in English on high frequency vocabulary for second and foreign language learners and teachers, there is little research into lexis in Danish beyond lexicographical and descriptive studies. This article firstly investigates high frequency vocabulary in Danish, using a corpus-based approach, and focuses on the development and evaluation of lemma-based lists of the 2,000 most frequent words of Danish. A second focus is to investigate the extent to which items in the high frequency lists might be academic in nature. Results show that the first 1,000 lemmas in Danish had higher coverage of a corpus of general written Danish (76.96%) than a corpus of written academic Danish (63.04%). The second 1,000 words provide much lower coverage than the first 1,000 words; a pattern that is similar in other languages, such as English and French. The high frequency items also show disciplinary differences in their coverage over academic Danish, again indicating similarities with other languages. A ratio-based comparison found 402 words that occur more frequently in an academic corpus than in a corpus of general Danish. The high frequency lists are useful for learners of Danish as a second or foreign language, and the academic words will be particularly useful for learners who are planning to study in higher education in Danish; Danish L1 students may also benefit from learning the academic meanings of these words.

I den hidtidige forskning i det danske ordforråd er der meget få undersøgelser der bevæger sig ud over et leksikografisk og deskriptivt plan, i modsætning til forskningen i det engelske ordforråd hvor leksikalske undersøgelser i høj grad er rettet mod andet- og fremmedsprogsforskningen. Denne artikel udforsker det danske højfrekvente ordforråd ud fra en korpusbaseret tilgang og fokuserer på udviklingen og evalueringen af lemmabaserede lister over de 2.000 hyppigste ord i dansk. Desuden undersøges det om der er ord blandt de hyppigste 2.000 ord som har en iboende akademisk betydning ved siden af deres almensproglige betydning. Resultaterne viser at de første 1.000 lemmaer i dansk har en højere dækningsgrad i forhold til et skriftligt almensprogligt korpus (76,96 %) end i forhold til et korpus over skriftligt akademisk dansk (63,04 %). De næste 1.000 ord har en meget lavere dækning end de første 1.000 ord, mens der også er forskelle fra fag til fag i forhold til hvordan de højfrekvente ord dækker akademisk dansk. Disse dækningsmønstre ses også i fransk og engelsk. En ratio-baseret sammenligning identificerede 402 ord som forekommer hyppigere i et akademisk korpus end i et almensprogligt korpus og som dermed kan kategorises som akademiske ord. Listerne over det højfrekvente ordforråd i dansk og de akademiske ord er meget brugbare for udlændinge der lærer dansk som andet- og fremmedsprog, men også de der har dansk som førstesprog kan drage nytte af at lære den akademiske betydning af de højfrekvente ord.

Ph.d.-afhandlinger 2017–2018

Nordand

1–2018, årgang 13

www.idunn.no/nordand

 

Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning publiserer vitenskapelige artikler innen fagfeltet Nordens språk som andrespråk.

 

Tidsskriftet har som mål å være det internasjonalt ledende tidsskriftet på sitt fagfelt. Det tar for seg studier av tilegnelse av de nordiske språkene som andre- eller fremmedspråk, og to- eller flerspråklighet innen det nordiske området. Vinklingen kan være lingvistisk, psykolingvistisk, sosiolingvistisk, språkpedagogisk, fagdidaktisk eller språkpolitisk.

Nordand utgis av Universitetsforlaget og i samarbeid med Nordic Network for Second Language Research, representert ved tidsskriftets redaksjon.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter.

 

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Martha Sif Karrebæk, lektor, Københavns Universitet

Mikko Kuronen, dosent/vik. professor, Östra Finlands universitet/Jyväskylä Universitet

Ingvild Nistov, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Julia Prentice, Fil Dr, universitetslektor, Göteborgs universitet

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Aud Aasen

REDAKSJONSRÅD

Juni Arnfast, Københavns Universitet

Audur Hauksdóttir, Háskóli Íslands

Sinikka Lahtinen, Åbo universitet

Anna Flyman Mattson, Lunds universitet

Kari Tenfjord, Universitetet i Bergen

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim       

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 2535-3381

DOI: 10.18261/issn.2535-3381

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon