Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-113)
av Mari Bergroth
SammendragEngelsk sammendrag

I den här artikeln analyserar jag hur lek som social handling skapas i nexus av det tvåspråkiga barnets historiska kropp, interaktionsordning i tre olika leksituationer på småbarnspedagogisk verksamhet (daghem) och ett flertal diskurser som anknyter sig till tvåspråkighet. Fantasilek är en ofta förekommande aktivitet på daghem och ger en bra utgångspunkt för att studera hur ett tvåspråkigt barn hanterar sina två språk i interaktion med andra i olika gruppsammansättningar. Studien har genomförts med en samling etnografiska metoder som kallas nexusanalys (Scollon & Scollon, 2004). Det finsk-svenska tvåspråkiga barnet i den enspråkigt svenskspråkiga verksamheten använde sig av båda sina modersmål i leksituationerna. Analysen visade hur en enspråkig policy blev till tvåspråkig praxis i barnens lek. Tvåspråkigheten visade sig vara ett resultat av dels barnens situerade språkval men dels också ett resultat av en återskapande av olika bredare diskurser som cirkulerade i spelsituationerna.

In this article I examine how pretend play is constructed in a nexus of a bilingual child’s historical body; the interaction order in three different preschool play situations; and multiple discourses relating to bilingualism. Pretend play is a frequently occurring social activity in preschools and offers fruitful ground for studying how a bilingual child handles her languages in different group constellations. The study makes use of ethnographic data methods, more precisely nexus analysis (Scollon & Scollon, 2004). The Finnish-Swedish bilingual child was enrolled in a monolingual Swedish medium preschool in Finland and deployed both of her languages in play situations. The analysis shows that the monolingual language policy turned into bilingual practice in the children’s play. The bilingual practices were not only a result of situated language choices between the children, but it was also a reproduction of wider discourses surrounding the play situations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 114-133)
av Nina Schjetne
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer funn fra en narrativ analyse gjort på internasjonalt adopterte barns (n = 52) skriftlige fortellinger på 5. trinn. Adoptivbarnas narrative struktur og sammenheng er sammenliknet med strukturen i fortellinger skrevet av jevnaldrende, norskfødte barn (n = 52) fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. Adopsjonsalderen varierer fra 5 mnd. til 98 mnd. (m = 28,2, SD = 24,3). Gjennomsnittlig botid i Norge er 8,4 år (SD = 25,3 mnd.). Analysen viser at tekstene i de to utvalgene skiller seg fra hverandre med omsyn til den narrative strukturen på lokalt og globalt nivå. Det er tendenser til at de norskfødte har et større språklig repertoar og flere lingvistiske ressurser til å skape sammenheng enn adoptivbarna. Funnene vurderes med henblikk på hvorvidt forsinket språklæring før og innenfor den kritiske perioden for språklæring kan påvirke ferdigheten til å etablere narrativ struktur i skriftlige fortellinger.

The article presents findings from a narrative analysis conducted on 52 Norwegian-speaking internationally adopted children’s (IA) written stories in the fifth grade of elementary school. IA children’s narrative structure is compared with the structure of stories written by 52 monolingual non-adopted Norwegian-speaking peers (CTL) from similar socioeconomic background. Age at arrival ranges from 5 months to 98 months (m = 28.2, SD = 24.3). The average time of residence in Norway is 8.4 years (SD = 25.3). The current study reveals that CTL children who have been exposed to Norwegian from birth have a larger linguistic repertoire and more linguistic resources to link episodic events and create context compared to IA children with an interrupted first language development. The findings are reviewed with respect to whether or not delayed exposure to Norwegian before and within the critical age for language learning, may affect the skill to establish narrative structure in written stories at age 10-11 years.

Vitenskapelig publikasjon
(side 134-156)
av Mikko Kuronen og Elisabeth Zetterholm
SammendragEngelsk sammendrag

I den här undersökningen analyseras olika fonetiska drags betydelse för upplevd inföddlikhet i sverigesvenska som andraspråk. Lyssnarna (n = 39) bedömde uttalets målspråklighet i imiterade talprov. Resultaten visar att de segmentella målspråksavvikelserna hade störst betydelse för upplevd inföddlikhet. Målspråksavvikelserna i yttrandeintonation, rytm och tonaccenterna påverkade inte lyssnarna i samma utsträckning som de segmentella bristerna. Prov med L2-intonation och målspråkliga segment fick lika bra bedömning – på gränsen mellan uppfattbar och icke-uppfattbar brytning – som prov med målspråklig intonation och målspråkliga segment. Om segmenten var målspråkliga, fick prov med L2-aktig rytm och målspråklig rymt en likvärdig bedömning. Sammantaget visar resultaten att (i) målspråkliga segmentkvaliteter är av central betydelse för ett mycket bra och/eller inföddlikt uttal och (ii) åtminstone i vårt empiriska upplägg med uppläst tal som material hade segmenten en starkare korrelation med upplevd inföddlikhet än prosodin. Eftersom segment tycks vara av stor betydelse för hur lyssnarna bedömer uttalet, ska de inte underskattas som inlärningsmål vid uttalsundervisningen.

In this study we analyze the relative importance of different phonetic features for perceived native-likeness in L2 Swedish. The listeners (n = 39) evaluated the native-likeness of pronunciation in imitated speech samples with different deviations typical for L2 speakers. The results show that deviations in segment quality affected the listeners’ perception most. Deviations in utterance intonation, rhythm and tone accents did not have the same effect as deviations in segments. Speech samples with L2 intonation and L1 segments were rated in the same way as speech samples with L1 intonation and L1 segments. If segments were L1 like, samples with L1 and L2 rhythm were rated in the same way. Over all, the results show that (i) segments are of great importance for a really good and/or native-like pronunciation, and (ii) at least in our experimental setup with read-aloud speech, segments had a stronger correlation with perceived native-likeness than prosody. Because segments seem to be of great importance for how listeners evaluate pronunciation, they should not be underestimated as a learning goal in teaching of pronunciation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 157-191)
av Liv Andlem Harnæs
SammendragEngelsk sammendrag

Denne undersøkelsen har som mål å gi innsikt i produksjonen av østnorske ordmelodier hos internasjonale studenter med tysk som førstespråk (S2-talere) og hos norske førstespråksbrukere (S1-talere). Sju tyske studenter på norskkurs på trinn 3 ved Universitetet i Oslo (UiO) og sju østnorske S1-talere har lest inn de samme setningene. I setningene har jeg valgt ut ord som i østnorsk uttales med aksent 1 og ord som uttales med aksent 2. Den norske uttalen til de tyske S2-talerne og til de norske S1-talerne ble målt akustisk og tonegangen sammenlignet. Fordi trykksterk stavelse i tysk, som i mange andre språk, gjerne har en høy tone, var min hypotese at de tyske S2-talerne ville ha vansker med å produsere lav tone i trykkstavelsen i østnorske aksent 1-ord. Resultatene bekreftet denne hypotesen, men viste samtidig et generelt høyere tonenivå hos S2-talerne. Resultatene viste også at man ikke kan registrere klare forskjeller i realiseringen av de to toneaksentene hos S2-talerne.

The goal of this study is to obtain empirical evidence of the production of the tonal accent contrast in Urban East Norwegian (UEN). The study investigates how Norwegian first language (L1) speakers and second language (L2) speakers of Norwegian with German as their native language realize the Norwegian word tones. Seven international German students in Norwegian courses level 3 at the University of Oslo (UiO) and seven Norwegians with UEN as their L1 were reading the same sentences. The sentences contain words that are pronounced with accent 1 or accent 2 in UEN. The Norwegian pronunciation of the L1 and L2 speakers was measured acoustically and their tonal accent was compared. My hypothesis was that the German informants would have difficulties producing a low tone in the stressed syllable in UEN accent 1 words. This is because stressed syllables in German, as in many other languages, often have a high-pitched tone. The results of this study confirmed the hypothesis, but also showed that the German students had a higher tonal level in general. The results also showed that it is not possible to register clear differences in the realization of the two accents for the L2 speakers.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon