Masha Gessen

Ord kan krossa betong – berättelsen om Pussy Riot

Falun: Brombergs 2014 333 sider. ISBN 978917337561-0

Med Ord kan krossa betong forteller Masha Gessen oss om hvordan og hvorfor Pussy Riot kom til, og om hvem de tre hovedmedlemmene av Pussy Riot, Nadjezjda Tolokonnikova, Jekaterina Samutsevitsj og Maria Aljokhina, er. Gessen beskriver fra et nært perspektiv, og hennes hovedfokus er ikke hva Pussy Riot har betydd for russisk politisk utvikling, eller å sette gruppen inn i en større samfunnsmessig ramme. Å flytte fokuset vekk fra Putin og storpolitikken betyr likevel ikke å la være å belyse de større samfunnstrendene, og Gessens utgangspunkt i det personlige fungerer svært godt også for dette formålet.

Forfatteren viser oss et Russland fra et annet perspektiv enn hva som vanligvis formidles i nyhetsbildet. Vi får ta del i livene og tankene til en del av dagens russiske befolkning som ikke ofte blir fremstilt i offentlig debatt, de opposisjonelle. Gessen maler et nært bilde av denne gruppen, og viser oss hvordan russere lever på forskjellige måter. Boken er et friskt pust i sin formidling av Russlands mangfoldighet.

Gessens tidligere biografi, Putin – mannen uten ansikt, tar tak i Putin som person og som epoke i russisk politikk. Den gir et viktig innblikk i det voldelige og korrupte som skjuler seg bak Russlands fasade. Boken forble likevel noe konspiratorisk, kanskje fordi forfatterens argumentasjon og premisset for det hun skrev aldri fravek hennes sterke opposisjonelle standpunkt mot Putin og staten. At Gessen nå tar utgangspunkt i å beskrive sine egne, det hun tror på og står nær, har definitivt vært svært vellykket. I en mer privat fortelling beskriver hun de opposisjonelle både reflektert og kritisk, og stiller viktige spørsmål om deres motiver og livshistorier.

Mange av aksjons- og opposisjonskunstnernes historier bunner i ensomme skjebner. Gjennom livene til disse alternative aktivistene får vi en fortelling om en hard hverdag og ødelagte familieliv lik den som preget mange familier rundt oppløsningen av Sovjetunionen. Under denne verdimessige og materielle oppbruddstiden følte mange seg fremmedgjorte og ensomme. Gessen beskriver svært godt hvordan dette preger den oppvoksende generasjonen. Vi får ansikter og livshistorier ut av statistikker om faderløse familier og alkoholproblematikk i Russland. Koblingen mellom fremmedgjøring etter Sovjets fall og den oppvoksende alternative generasjonen kunne, etter min mening, likevel vært enda rikere beskrevet. Som en historie om kulturell utvikling i Russland, er denne koblingen veldig spennende.

At Gessen kan beskrive de opposisjonelle og alternative i Russland i dag både på individnivå, men også som gruppe, gir oss en uvurderlig kulturell analyse av en post-sovjetisk og post-moderne generasjon russere. Mange av aktivistene er en del av de som står utenfor det etablerte samfunnet, og de ville nok vært einstøinger for seg selv. Som en gruppe, og dermed med sosial kapital og ideologisk tankegods og tiltrekningskraft på andre opposisjonelle med ressurser, viser de en tilpasningsdyktighet til det harde livet rundt dem. Analysen av individene og gruppen, spenningen mellom individenes sårbarhet og deres voldsomme overbevisning og antimaterialisme, er noe av det dypeste Masha Gessen gir oss innblikk i gjennom denne boken. Gessen lar leseren selv trekke slutninger fra hennes beretninger. Slik skaper hun også troverdighet.

Samtidig viser hun oss hvilket potensiale som ligger i en høyt utdannet og politisk bevisst del av den unge generasjonen. I forsvarstalen til Tolokonnikova får vi et innblikk i hennes politiske filosofi, hun er både en lederskikkelse i gruppa og en politisk filosof. Det er en interessant tekst og et vitnesbyrd fra et moderne ikke-demokrati hun leser opp. De tre jentene, hovedpersonene i biografien, er likevel svært forskjellige. Her viser Gessen reflekterte tanker om mangfold og tilfeldigheter blant opposisjonsbevegelsen.

Pussy Riot vokste ut av performance- og kunstkollektivet Vojna, som også arrangerte sjokkerende stunts. Stuntene som fikk mindre oppmerksomhet var desto mer geniale, og viser gruppens potensiale. Boken gir oss et inntrykk av at nettopp det som lå bak de medievennlige stuntene, både personene, tankegodset og den alternative russiske kulturen, egentlig er det interessante ved Pussy Riot.

Gessen setter også Pussy Riot inn i opposisjonskulturen i Russland fra 70- og 80- tallet til i dag, og vi får raskt en historisk ramme for gruppen. Gessen, som selv er en ledende forkjemper for LHBT-rettigheter, forteller oss om hvordan feminismen aldri slo rot i Russland. Sovjetisk ideologi og familiepolitikk ble mer verdikonservativ fra 1930-tallet av, og stoppet utviklingen av en sovjetisk feminisme. Tolokonnikova og Samutsevitsj skaper gruppen samtidig som de skaper dens grunnlag, en russisk feministisk ideologi. Hvordan var det å – nærmest på bar bakke – skape en feministisk bevegelse i Russland? Gessen gir oss et godt innblikk i hvilken kultur i dagens Russland disse tankene vokste ut fra, i en tid der mange var desillusjonerte over den politiske utviklingen i landet og det ble klart at Putin igjen ville bli president i 2012. Feminismen knyttes direkte som motsvar til statens patriarkalske maktmonopol.

Er det også noe negativt ved at Gessen fremstiller historien om Pussy Riot først og fremst som tre individer og deres kamp mot et korrupt system? I denne beretningen er det nettopp dette som gjør at systemet, korrupsjonen og Putin blir belyst på en mer troverdig måte. Ved å ta for seg kulturen rundt Pussy Riot, og fortelle jentenes historie, kommer kritikken av politikken til oss på nye måter.

Ikke minst klarer Gessen denne gangen, gjennom svært detaljerte og overbevisende førstehåndsbeskrivelser, å gi et sterkt inntrykk av et ikke-fungerende rettssystem og et fengselssystem preget av mishandling, lovløshet og undertrykking. Fortellingen om Tolokonnikova er skjellsettende. Hun sitter i en fangeleir i Mordovia etter rettsaken, der fangene jobber sytten timers skift og blir holdt under torturlignende forhold, skapt av systemet og fangevokterne. Gessen lykkes med å beskrive utviklingen til Pussy Riot og den mørke tiden gruppen delte i forskjellige fengselsleirer i Russland.

Dette er en historie om hvordan unge mennesker plutselig kan havne i noe de ikke har kontroll over, og hvordan små tilfeldigheter kan få store og farlige konsekvenser i dagens Russland. Gessen har levert en spennende beretning om både feminisme og forandring i Russland.