Nora Repo

An Islamic Mosaic – Women’s Identities in Transition: Albanian Muslim Women in the Former Yugoslav Republic of Macedonia

Åbo: Åbo Akademis förlag 2012 410 sider. ISBN 9789517656764

Statistisk sett er det å være kvinne og muslim noe av det mest normale et menneske kan være, både på verdensbasis og på Balkan. Likevel er få temaer så politisert, debattert og essensialisert som «kvinner i islam», og det fins relativt få studier av hva religionen betyr for kvinnene selv. Studier av kultur og samfunn i Makedonia er også underrepresentert i Balkan-forskningen. Religionsviteren Nora Repos avhandling An Islamic Mosaic – Women’s Identities in Transition: Albanian Muslim Women in the Former Yugoslav Republic of Macedonia er i så måte et kjærkomment bidrag.

I dagens Makedonia utgjør muslimer bortimot 29 prosent av befolkningen (IPSOS meningsmåling 2011). De fleste av disse er etniske albanere, og etter Makedonias selvstendighet har det islamske trossamfunnet i stor grad blitt albanisert. Som blant de andre folkene på Balkan har religion fått en økt betydning blant Makedonias overveiende muslimske albanere. Makedonias islamske landskap både er og har vært svært mangfoldig, blant annet med forskjellige grener av islamsk mystikk (sufisme). Internett og utenlandske religiøse entreprenører kompliserer bildet ytterligere. Skillet mellom etniske albanere og makedonere er i praksis nærmest sammenfallende med skillet mellom muslimer og kristne, slik at islam i Makedonia fungerer som en etnisk albansk markør. Likevel er forholdet mellom nasjon og religion svært mangslungent, og den muslimske befolkningen rommer alt fra islamister til islamofober. De aller fleste, 97 prosent, oppgir imidlertid at religion spiller en viktig rolle i dagliglivet (Balkan Monitor 2010).

Repos studium bygger på feltarbeid, med deltagende observasjon i muslimske miljøer og et snes dybdeintervjuer med muslimske kvinner i forskjellig aldre. Gjennom dette ønsker forfatteren å belyse hvilken rolle islam spiller på forskjellige nivåer i identitetsdannelsen. Islams rolle i identitetene analyseres i lys av andre faktorer som kjønn, etnisitet og kulturtradisjoner, og det viser seg at kvinnene ofte ser islam som viktigere enn både kjønn og etnisitet.

I strid med et grunnleggende premiss i mye albansk nasjonalistisk tenkning, spiller religion en viktig rolle i kvinnenes identitet. Dette gjelder både dem som er svært aktive i det religiøse livet og dem som har et mer avslappet forhold til tro og praksis. Kvinnene tror på Gud og grunnleggende islamske dogmer, feirer religiøse høytider, har islamske forbilder, søker styrke i religionen, og bruker islamsk lære i forskjellige tolkninger som moralsk rettesnor. I likhet med de fleste andre innbyggerne i landet, har de også sett seg lei av politikere som er korrupte og behandler dem som stemmekveg.

Materialet viser tydelig at verken «muslimer», «albanske muslimer» eller «muslimske kvinner» er homogene grupper, og at mange stereotype forestillinger om dem i beste fall må nyanseres. Et eksempel er hvordan mange av kvinnene oppfatter sin stilling i lokalsamfunnet og i den makedonske staten som relativt god. De føler ikke egentlig at islam eller muslimer er diskriminert, samtidig som et par av dem tror at kvinner med hijab kan møte hindringer på universitetet og i yrkeslivet. Selv om kvinnene syns islam gjennomsyrer hvert aspekt av livet, mener de religion er og bør være et personlig, individuelt valg. Etter deres syn bidrar islamske idealer til å gjøre folk, dem selv inkludert, til bedre, ærligere og mer ansvarsfulle mennesker. Flere av dem ser også islam som en garantist for menneskerettigheter og ytringsfrihet og mener religionen verner kvinners rettigheter bedre enn den tradisjonelle, patriarkalske albanske kulturen. Her trekker de blant annet frem at islam lærer at kvinner og menn er likeverdige og har lik arverett, og at kvinner kan ta utdanning og arbeid utenfor hjemmet.

Repos materiale viser hvordan islam både ses som del av den lokale kulturen, men også som noe «eget». Her øyner man en viktig generasjonsforskjell: Mens de eldre oppfatter «rett» islamsk tro og praksis som gitt i den hjemlige tradisjonen, reflekterer de yngre kvinnene over forskjellen mellom kultur og religion. Det kan virke som om det er globaliseringen som spiller inn; islam behandles nå i mye større grad som en uavhengig størrelse, løsrevet fra sine tradisjonelle sosioreligiøse kontekster. Ofte er slike «avkulturaliserte» (Olivier Roy) former for islam strengere og mer ritualistiske, de man vanligvis forbinder med økt fokus på ytre markører som klesdrakt og «korrekt» praksis – men ikke nødvendigvis. En av Repos informanter har for eksempel funnet seg en liberal islamsk lærd i Tyrkia som preker at muslimer kan gjøre mer eller mindre hva de vil.

Repo konsentrerer seg først og fremst om kvinnenes identitet og tolker i mindre grad informantenes holdninger og handlinger i en bredere religionshistorisk og politisk kontekst. Forfatteren kunne gjerne ha pirket mer i hentydninger til hvordan interne islamske stridigheter reproduseres på lokalnivå. Et eksempel er det spente forholdet mellom «sunniene» og «bektashiene», tilhengerne av den viktigste albanske formen for sufisme, det vil si mystisk islam, som har sine egne ritualtolkninger og hellige steder. I likhet med sufisme globalt er bektashismen i Makedonia under press fra fundamentalistiske former for islam som definerer sufipraksiser som antiislamsk styggedom. Et eksempel fra boken kan være når den ene bektashien omtaler «sunniene» som «yazider». Dette begrepet brukes ofte nedsettende om ikke-sufier og andre muslimer og kan vitne om at lokale muslimer i stigende grad reproduserer og identifiserer seg langs skillet mellom «sunni» og «sjia», det eldste og viktigste skillet i islams historie. Flere albanske bektashier, deriblant informantenes islamske forbilder, «babaene», jamfører skillet mellom «sufiene» og «de andre» med spliden mellom «sunni» og «sjia». Fundamentalister på sin side forakter«rafidi», et skjellsord for «sjia», som i praksis ofte refererer til sufitradisjoner. For mange muslimer er den bitre striden mellom bektashier og sunnier om råderetten over Harabati-tekken i Tetovo, et hellig sted for bektashiene med gravene til deres åndelige ledere, et eksempel på eksistensielle kamper mellom «islam» og «antiislam».

Repos bok preges av å være en avhandling snarere enn en gjennomredigert bokutgivelse, men inneholder mye interessant stoff for de som vil lære mer om Makedonia, islam og albansk kultur.