Unn-Doris Karlsen Bæck & Gry Paulgaard (red.)

Rural Futures? Finding One’s Place Within Changing Labour Markets

Stamsund: Orkana akademisk 2012, 214 sider. ISBN 8281041579

Boken Rural futures? er et resultat av det internasjonale forskningsprosjektet «Ungdom i Barents – arbeid og velferd», som ble finansiert av Norges forskningsråd under deres program for velferdsforskning i perioden 2005–2009. Boken er redigert av professorene Unn-Doris Karlsen Bæck og Gry Paulgaard.

Hovedformålet med prosjektet var å studere situasjonen til unge mennesker fra Barentsregionen og deres forhold til arbeidsmarked, utdanning og bosted i nord. Boken fokuserer på endringer i strukturelle forhold i arbeidsmarkedet og unge voksnes handlinger og valg – eller manglende valg – i forbindelse med slike endringer.

Prosjektet benytter seg av flere metoder, med ulike former for innhentet data (registerdata, spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer). Studiene er gjennomført i de nordlige delene av fire land: Russland, Finland, Sverige og Norge. Det er et enormt geografisk område som rommer både likheter og forskjeller. Likhetene inkluderer den perifere beliggenheten, klimaet, de rike naturressursene, den spredte befolkningen og at det over de siste 20–30 årene har skjedd betydelige endringer i disse områdene. Man kan finne både likheter og forskjeller i utdanningssystemene, arbeidsmarkedsreguleringene, næringsstrukturer og i tiltakene rettet mot ungdom osv. Nordvestlige Russland skiller seg særlig sterkt fra de nordiske landene hva angår religion, levestandard og politikk- og velferdstradisjoner. Foruten påvirkningen fra de rent geografiske og politiske faktorene på valgene ungdom gjør i arbeidsmarkedet, kan også globale utviklingstrekk som økt mobilitet, økonomisk og politisk integrasjon, spredning av kunnskap, informasjon, varer og tjenester på tvers av grenser og økt økonomisk og politisk integrasjon bidra til å redusere avstander. På den andre siden påvirker globale faktorer (økonomiske, politiske osv.) territorier ulikt, noe som fører til ujevn utvikling mellom steder og regioner og dermed også ulike muligheter for ungdom.

Ungdom i nord bor på steder hvor arbeidsmarkedet og ansettelsesmuligheter har utviklet seg i negativ retning, og er nødt til å takle denne situasjonen på et eller annet vis. Arbeid er i dag oppfattet som både en måte å sikre seg materiell velferd på og som en vesentlig forutsetning for å oppnå selvutvikling og selvrealisering. Jobben er derfor en veldig viktig del av livet, særlig for unge voksne på vei inn i arbeidsmarkedet. Boken dekker ulike viktige aspekter relatert til forskningstemaet.

Et av studiespørsmålene som behandles er migrasjon, og boken inneholder en analyse av migrasjonsmønstre blant unge voksne. Paul Pedersen og Mikko Moilanen analyserer hvilke faktorer som påvirker migrasjon og danner et felles mønster for migrasjon i nordlige Skandinavia. Et annet viktig tema er arbeidsmobilitetsatferd sett i sammenheng med sterk og svak tilknytning til hjemstedet. I et annet kapittel anvender Moilanen konseptet om stedsspesifikk kapital og fastslår at høy stedstilknytning fungerer som et hinder for migrasjon. Aldersgruppen som undersøkes (18–25 år) er imidlertid karakterisert av høy mobilitet. Forfatterne forsøker følgelig å analysere ulike aspekter og faktorer ved arbeidsmobilitetsatferd.

Blant andre viktige problemstillinger er unge menneskers strategier for å takle arbeidsløshet, jobbsøking og forbindelser mellom arbeidsløshet og selvfølelse. Boken identifiserer fire ulike strategier for å takle arbeidsledighet, og valg av strategi er betinget av tilgjengelig kapital og tilbøyelighet til å handle. Disse strategiene er idealtyper, men de viser måter unge mennesker tenker på og hvordan valg er avhengig av bakgrunn, erfaringer, oppfatninger og forventninger.

Planlegging av karrieremuligheter er vanskeligere enn før fordi arbeidslivet generelt har blitt mer ustabilt. Overgangsperioden fra skole til arbeid har dessuten blitt mer langvarig, vanskelig og kompleks. Unge må lære seg å leve med et arbeidsmarked som er usikkert og i konstant endring. De som hadde blitt arbeidsledige, uttrykte negative følelser til det å være uten arbeid. Det å mislykkes med å sikre seg en jobb har derfor ikke bare økonomiske konsekvenser, men påvirker også folks selvbilde og deres tiltro til fremtiden. Å være arbeidsledig utgjør ikke bare en økonomisk belastning, det begrenser også folks sosiale liv og deltakelse i fritidsaktiviteter, forandrer statusen en har i arbeidsmarkedet samt forbruksmønstre.

Boken tar også for seg faktorer som påvirker sosiale forestillingsbilder om arbeid og arbeidsledighet. Blant kulturelle, etniske, religiøse og andre faktorer er det et misforhold i forventninger som oppstår mellom drømmer og virkelighet. En annen viktig faktor er individualisering. Arbeidsledighet kan være en konsekvens av individuelle evner heller enn et resultat av synkende etterspørsel i enkelte bransjer.

Boken er beregnet på forskningsmiljøer og beslutningstakere. Den kan dessuten være nyttig for ungdom på vei inn i arbeidslivet. Boken kan gi ungdom en mulighet til å sammenlikne egen erfaring fra arbeidsmarkedet med andres (dvs. intervjuobjektene fra dette forskningsprosjektet), sammenlikne egne strategier, forventninger og fremtidsplaner med de som er beskrevet i boken, og sannsynligvis både få råd og mulige løsninger.