Tanja Dianova

En människa föddes i Moskva

Malmö: Tanja Dianovas förlag 98 sider. ISBN 9789197961417

Perestrojka og det tidlige 1990-tallet var på mange måter en spesiell periode for de fleste russere. Lange butikkøer, varemangel og usikkerhet ble erstattet med arbeidsledighet, inflasjon og enda mer usikkerhet. Alt skjedde raskt, og Sovjetborgere ble vitner til mange voldsomme forandringer på altfor kort tid. Omstillingen skjedde på alle fronter, og man måtte stadig tilpasse seg nye omgivelser for å overleve.

I boken En människa föddes i Moskva forteller Tanja Dianova sin historie om det å vokse opp i sentrum av disse omveltningene, i hjertet av den tidligere Sovjetunionen. Fra å være et vanlig sovjetisk skolebarn – «det lykkeligste barnet i verden» – måtte også hun omstille og tilpasse seg de nye spillereglene. Vladimir Lenin og troen på en lys kommunistisk fremtid ble byttet ut med Mikhail Gorbatsjov og deretter Boris Jeltsin, samt en overbevisning om at man er sin egen lykkes smed. Dianova forteller om hvordan hun som barn fikk oppleve denne tiden på en levende og ærlig måte. Hun har et bemerkelsesverdig perspektiv som sjeldent finnes i tunge historiebøker og autobiografier. Perioden forfatteren tar for seg er full av utfordringer, og situasjonene hun beskriver er både komiske og triste. For dem som fikk oppleve denne perioden på kroppen, vil det være lett å kjenne seg igjen i hennes beretning.

Dianovas historie er samtidig unik. Parallelt med de store samfunnsomveltningene opplever hun også mye privat elendighet. Først mister hun bestemor, så klassekamerat, så far og, med dette, barndommen. Det å bli voksen på kort tid er også et av bokens sentrale temaer. Dianova er opptatt av å vise hvordan sterke erfaringer i barndommen påvirker ens personlighet, samt hvor viktig sorgbearbeidelse er for menneskets psyke. «Vi kommer alle fra barndommen», skrev Saint-Exupéry, og Dianova bygger videre på denne tanken ved å vise til egne erfaringer i det sovjetiske systemet.

I dag bor Dianova i Sverige og mange av hennes refleksjoner rundt barndommen er farget av dette. Til forskjell fra i Norden, er for eksempel lærevansker og mobbing på skolen noe man snakker lite om i Russland. Dianova belyser også denne siden ved sin oppvekst. Det sovjetiske skolesystemet var på mange måter rettet mot å hjelpe de flinkeste frem. Samtidig ble barnas psykiske velvære ofte oversett. Traumatiske opplevelser ble neglisjert, og man måtte på egen hånd løse de familieproblemer som eventuelt oppstod.

Familie – og da mener jeg storfamilie – er et annet tema i Dianovas bok. Tanter, onkler og besteforeldre har ofte stor plass i russisk familieliv. Forfatteren viser på en sjelfull måte både de båndene som finnes mellom familiemedlemmene og på tvers av generasjonene. Familie er også den røde tråden som går gjennom hele boken: fra Dianovas bestemor til hennes datter. Hun fremstiller familien både som en kilde til lykke og glede og som et bekymringsområde, noe som har stor innvirkning på ens liv.

En människa föddes i Moskva er et kaleidoskop av en bok, hvor minner om en sovjetisk barndom er blandet med voksne ettertanker, og det personlige står side om side med det allmenne. Dianovas fortellinger er interessante på flere plan og kan anbefales både for russlandsinteresserte lesere og for lesere med sans for en uvanlig og spennende historie.