Svein Mønnesland

Dalmacija očima stranaca. Dalmatia through foreign eyes

Oslo: Sypress og Zagreb: Filipid 2011 400 sider. ISBN 9789537542092

Med denne boken av ’coffeetable’-format (27,5 x 30,7 x 3,5 cm) presenterer Svein Mønnesland Dalmatias historie slik den er sett av 125 forfattere og gjennom billedkunstneres øyne. Over 399 sider med tekstutdrag fulgt av ca. 900 illustrasjoner. Innledet med et kart fra 1153, laget av den arabiske geografen Al-Idrisi, og avsluttet med akvareller fra 1925 av den engelske maleren Walter Tyndale – belyses dette geografiske området, som i dag er en del av Kroatia. Gjengivelser av oljemalerier, grafikk, forsider og faksimiler følger nøye utvalgte tekster av berømte individer – blant de mest kjente er Shakespeare og Tizian – som med forskjellige perspektiver i en periode på nesten 800 år, tilsammen utgjør en helhetlig komposisjon i Mønneslands regi.

Mønnesland har skrevet introduksjonen og korte presentasjoner av de forskjellige forfatterne, men figurerer ellers i bakgrunnen som ‘redaktør’. Til grunn for boken ligger et solid overblikk over Dalmatias historie. Bokens helhetlige formestetikk går ikke på bekostning av en balansert gjengivelse av tekstbidrag fra en lang tidsperiode med varierte kulturer, kulturmøter og konflikter. Dalmatia fremvises nettopp som det grenselandet det alltid har vært; mellom hav og land, og mellom ulike sivilisasjoner og kulturer. Balkan har alltid vært en bro mellom øst og vest, og ikke minst har Dalmatia vært en slik bro, med beliggenhet nær Italia, men også nær Det ottomanske imperiet og Øst-Europa.

Mange besøkende av Dalmatia har kommet dit nettopp på gjennomreise mellom øst og vest. En stor gruppe slike reisende har gjennom historien vært pilegrimer på vei til Jerusalem eller Mekka. Blant de reisende til Jerusalem var tyskeren Konrad von Grünemberg, som publiserte sin reiseskildring i 1486. Von Grünembergs observasjoner var fulgt av fargerike malerier hvorav seks eksempler, som viser dalmatinske byer og øyer, er gjengitt. Som Mønnesland påpeker, skrev von Grünemberg ned sine observasjoner av vanlige menneskers liv noen ganger unøyaktig, men alltid med entusiasme.

Andre tilreisende som er viet plass i boken har til gjengjeld vært særdeles nøyaktige i sine beskrivelser. For eksempel den skotske arkitekturhistorikeren Robert Adam, som på 1700-tallet foretok en grundig undersøkelse av den romerske keiseren Diokletians palass i Split. Adam fikk sine nedtegnelser illustrert av tre kjente franske og italienske tegnere. Hele 26 sider av Mønneslands bok er viet dette kapitlet av Dalmatias historie. Diokletians palass er det fremste eksempelet på antikk arkitektur i Dalmatia, og en av de best bevarte romerske bygninger i verden.

Mønneslands bok handler imidlertid ikke bare om storslåtte og berømte kulturhistoriske perler. Den tar oss også med inn i de mindre utforskede innlandslandsbyene, hvor tiden i perioder synes å ha stått helt stille. Gjennom den italienske munken og vitenskapsmannen Alberto Fortis øyne får vi et innblikk i gjeterkulturen slik den var på 1700-tallet. Fortis var hovedsakelig interessert i arkeologi, geologi, botanikk og jordbruk, men han studerte også etnografiske aspekter i områdene han besøkte. Han var påvirket av datidens raselære, og hans illustrerte verk, som ble skrevet på tysk i 1775 og oversatt til svensk allerede i 1792, er et interessant eksempel på tidlig antropologisk forskning. Hundre år senere ble den franske kunstneren Théodore Valerios serie med tegninger av folk i Dalmatia trykket, med motiver fra hverdag og fest.

Dalmatinernes tidvis harde livsvilkår og deres opprør mot rådende styresmakter og urimelige, lovpålagte tiltak er også viet plass i boken. Avisutklipp fra Illustrierte Zeitung og The Illustrated London News fra 1869 viser opprør mot økte skatter i Kotorbukten og nær Dragalj vest i Montenegro, som den gang var en del av Dalmatia. Bilder fra det samme opprøret gir også et innblikk i det harde livet til havs. Det maritime liv utgjør et viktig aspekt ved Dalmatias kulturhistorie, og den habile sjømannen står for mange som et symbol på Dalmatia helt tilbake til forhistorisk tid, da illyrerne bebodde området.

Noen historiske stillbilder byr på detaljer man fremdeles kan kjenne igjen i Dalmatia. Den tyske, romantiske maleren Eugen Adams oljemaleri, ‘Dalmatinske bønder ved kilden’ fra 1869, viser de tradisjonelle klesdraktene som i dag brukes til folkedans, de pittoreske steinbrønnene som ofte fremdeles er i bruk, geiter som beiter fritt, og det typiske karrige steinlandskapet med agaver og andre kaktuser. Dette detaljrike maleriet, gjengitt på bokens forside, har vært glemt frem til nå. Med denne boken hentes det frem i lyset.

Til tross for gjentatte kriger og uroligheter er Dalmatia først og fremst et Middelhavsområde med en interessant kulturhistorie, og det er disse aspektene som kommer sterkest frem. Dagens turistreklamer fremmer Dalmatia som «the Mediterranean as it once was,» og Mønnesland viser at en reise gjennom Dalmatia også kan oppleves som en slags reise i tid. En ferd blant folk som har fortsatt som før, under forskjellige overherredømmer, til tross for undertrykkelse, opprør, pester, jordskjelv, krig og andre katastrofer. Uavhengig av omstendighetene har livet gått videre som til alle tider under solen, i fjellandskapet, langs Adriaterhavets kyst og mellom de antikke ruinene. Havet har vært en stor kilde til rikdom gjennom fiske, handel og kontakt med andre områder. Samtidig er store deler av landskapet karrig og vanskelig å dyrke. Dalmatia er et landskap av kontraster: enkelhet og fattigdom, men også naturrikdommer og skjønnhet. Illustrasjonene i boken gjengir den visuelle opplevelsen av Dalmatia, skjønt fargetrykkene noen steder har fått en litt for sterk kontrast.

Det ligger et stort arbeid bak innsamlingen og utvelgelsen av materialet i denne boken, og tidvis skulle man gjerne hatt Mønneslands egne kommentarer. Når han bevisst velger å holde seg i bakgrunnen, er det for å la stemmene fra historiens besøkende til Dalmatia tale for seg. Samtidig er Dalmacija očima stranaca, Dalmatia through foreign eyes en slags ‘palimpsest’ som ikke hadde tatt skade av en tyngre tilstedeværelse av forfatteren/‘redaktøren’.

Helhetsinntrykket av boken er at Dalmatia er delightful, slik den amerikanske kvinneforkjemperen og forfatteren Alice Le Moqué skrev i 1914. Lesere som stifter bekjentskap med Dalmatia for første gang, vil finne inspirasjon til videre lesning, mens de som allerede er kjent med området og dets historie, vil kunne glede seg over å finne så mye materiale samlet mellom to permer.