Pami Aalto (red.)

Russia’s Energy Policies – National, Interregional and Global Levels

Cheltenham: Edward Elgar 2012 272 sider. ISBN 9781849800297

Alle som er opptatt av russisk samfunn, politikk og økonomi vil komme borti energispørsmål. Energi er viktig i alle land, men i Russland er sektoren spesielt stor og spiller en sentral rolle både politisk og økonomisk. Boken Russia’s Energy Policies – National, Interregional and Global Levels handler mer om hvordan man skal forstå energipolitikk enn om russisk energipolitikk per ce. Den er et ambisiøst forsøk på å teoretisere over spørsmål som tidligere i hovedsak er blitt behandlet empirisk: «… a new synthetic, comprehensive and generic analytical model which we will call a social structurationist model of energy policy formation» (s. 20).

Det ligger allerede i tittelen en forståelse av at Russland ikke har én energipolitikk, men flere policies, og gjennom boken blir en rekke temaer behandlet. Allikevel savner jeg en tydeliggjøring av hva man mener med energipolitikk. I det minste kunne man gjort rede for hva som er en gjengs og smal definisjon før man utvider forståelsen. I land som kun importerer energi, tenker man ofte på energipriser og avgifter, utbygging av energi-infrastruktur og konkurransepolitikk; mens i et land som også produserer mye energi, er betingelsene for utbygging av produksjon, lisenssystemer etc. viktige deler av energipolitikken. Men i denne boken forblir slike ‘trivielle’ spørsmål bare implisitt behandlet. I stedet skilles det mellom energipolitikk på ulike nivåer: det nasjonale, det interregionale (inkl. europeiske markeder) og det globale. På alle disse nivåene er energi både mål og middel. Dette vil vanskeliggjøre enhver analyse.

Det viktigste analytiske grep i boken er etableringen av rammer (frames): «… a relatively coherent form of a scheme that… establishes relatively clear-cut conditions for expectations and interaction» (s. 26). En slik «frame» er altså en ramme som politikken utvikles innenfor. Det skjelnes mellom en «business frame», en «Soviet interdependency frame», en «power frame», en «sustainability frame» og en «energy security frame». Det diskuteres hvilken «frame» aktører operer innenfor. Det kan ligne på diskurs-analyse. Men etableringen av «frames» gjøres ikke på grunnlag av konkrete diskurser, de er snarere en merkelapp som settes av analytikeren på basis av en bredere vurdering av politikk og handlinger.

En serie hypoteser stilles opp som bakgrunn for diskusjonen. Litt overraskende er det at hypotesene stort sett er av empirisk art, og egentlig er de ikke hypoteser i streng forstand, snarere påstander. Disse påstandene, for eksempel «Gazprom is not a coherent entity but a conglomerate of interests» (s. 49), er lite kontroversielle og inngir ikke stor spenning om hva som blir konklusjonene.

Boken har ikke primært et empirisk siktemål, men allikevel har flere kapitler interessante empiriske analyser som står på egne ben. Introduksjonskapitlet av Pami Aalto, som er en omfattende litteraturgjennomgang, kan nevnes i denne sammenheng. Nina Tynkkynen og Pami Aalto skriver interessant om bærekraftig energipolitikk med fokus på fornybar energi; David Duseault analyserer energiprosjekter i Øst-Sibir og Fjerne Østen i en regionalpolitisk kontekst; Hanna Smith behandler NordStream-ledningen med vekt på utenrikspolitiske faktorer; Margarita M. Balmaceda diskuterer business versus utenrikspolitikk i Russlands relasjoner med Ukraina og Hviterussland; Shinichiro Tabata og Xu Liu gir en detaljert fremstilling av Russlands energiprosjekter i Øst-Sibir og Fjerne Østen; Nina Poussenkova bringer frem ny informasjon om russiske oljeselskapers globale aktiviteter. Endelig presenterer Michael Bradshaw en analyse av Russlands store energidilemmaer – hvordan globale utviklingstrekk påvirker russisk energipolitikk: økonomisk globalisering, klimaendringer og klimapolitikk, energisikkerhet. Internt er Russland avhengig av inntekter fra energisektoren for å kunne finansiere diversifisering bort fra energiavhengigheten.

Denne anmelder synes ikke boken oppfyller sine egne ambisjoner om å levere en helhetlig og klargjørende analysemodell for russisk energipolitikk. Et av problemene er at man tar litt for lett på den empiriske kompleksiteten som man samtidig sier det er så viktig å forstå. Jeg tror likevel at lesere som har god kjennskap til empirien kan ha nytte av en del av perspektivene som presenteres som hjelp til å etablere analytiske rammer for egne studier.