Dominika Vergara Polanska

The Emergence of Enclaves of Wealth and Poverty – A Sociological Study of Residential Differentiation in Post-communist Poland

Stockholm: Acta Universitatis Stockholmiensis 194 sider. ISBN 9789186069292

De siste 20 årene har boligområdene i polske byer blitt stadig mer ulike med hensyn til befolkningssammensetningen. Hva er årsaken til denne «sosio-romlige» boligsegregeringen, og hvordan forløper prosessene? Sosiologen Dominika Vergara Polanska forsøker å besvare disse ambisiøse spørsmålene i sin ferske doktorgradsavhandling. Mens det meste av forskningen om sentraleuropeisk og baltisk byutvikling de senere årene har tatt utgangspunkt i hovedstedene, velger Polanska den velstående provinsbyen Gdańsk som case. I en av avhandlingens fire artikler tar hun for seg den forsømte bydelen Dolne Miasto (som inntil 1945 het Niederstadt). Her er levekår, sysselsettingsrate og utdanningsnivå langt dårligere enn bygjennomsnittet. Bydelen ligger sentralt, faktisk ikke lange spaserturen unna de struttende turistområdene rundt Długi Targ (Lange Markt), som ble omsorgsfullt restaurert etter andre verdenskrig. Dolne Miasto hadde hellet med seg under krigen og ble spart for ødeleggelser, men det førte i neste omgang til at gjenoppbyggingen heller ikke kom til bydelen som stagnerte.

I det andre ytterpunktet av byens boligsegregering finner vi de adgangskontrollerte boligområdene, «grindsamhällen» eller «gated communities». Tre av Polanskas artikler dreier seg om dem. Artiklene tar for seg henholdsvis framvekst, funksjon som klassemarkør og rettslige og planmessige aspekter. I 2007 fant hun 35 avstengte nabolag i Gdańsk (både eksisterende og planlagte). Det er en rikholdig forskningslitteratur om slike boområder internasjonalt, og en bred definisjon av fenomenet vil kunne være «alle boligområder som er avstengt fra publikum ved hjelp av porter, murer eller gjerder uavhengig av eierformer på boligene».

På slutten av 1990-tallet dukket de første avstengte nabolagene opp i Polen, og Polanska knytter det til de trekkene ved den polske samfunnsutviklingen som har å gjøre med landets «post-kommunistiske» karakter. Det samme gjør hun når hun analyserer forfallet i Dolne Miasto. Det er da også temmelig åpenbart at det forrige regimet etterlot seg noen harde fakta som har preget byutviklingen siden. Polanska legger vekt på eiendomsforholdene både til boliger og grunn, som har vært uklare. Likevel: Innen 2007 var 63 prosent av alle boliger privat eid, om enn ikke nødvendigvis av dem som bebodde dem. Problemet med å få på plass et effektivt system for arealplanlegging blir gjennomgått. De lokale planene har bare rådgivende karakter og slipper dermed utbyggerne løs uten nevneverdige korrigeringsmekanismer. Forfatteren legger videre vekt på den relativt egalitære boligbyggingen under Folkerepublikken, som har gitt utbyggere mulighet til å lokke kjøpere med tilbud om å kunne distingvere seg og flytte vekk fra sammensatte bystrøk.

De avstengte nabolagene blir oppfattet som en motsats til den kommunistiske fortiden. Samtidig er det forhold her og nå som gjør at folk flytter til de avstengte nabolagene. Polanska har intervjuet beboerne der og fant at de aller fleste svarer «sikkerhet» på spørsmålet om hvorfor de flyttet dit. Den åpne byen blir ansett som utrygg. Bedre muligheter for privatliv blir trukket fram av mange sammen med rent estetiske ting. Svært mange av de gamle boligområdene er preget av forfall. Det at man får «pene» naboer, blir ikke tillagt særlig betydning. Naboen har man ikke noe videre ønske om å omgås, noe som i og for seg også gjelder i de gamle boligområdene. Det viktigste er at naboen ikke utgjør noen trussel eller er ubehagelig på grunn av fyll og lignende.

Spørsmålet leseren sitter igjen med er hvorfor det post-kommunistiske aspektet ved Gdańsk tillegges så stor vekt. Ville det ikke vært like fruktbart å analysere boligsegregasjonen der som ett av mange europeiske case, heller enn ett av mange post-kommunistiske case? De forholdene Polanska trekker fram – slik som arealplanleggingens svekkede kraft, omgjøring av boligmassen til markedsvarer, samrøre mellom utbyggere og lokale beslutningsfattere, «middelklassens» angst for mangfoldet i fellesskapet, opphopning av sosiale og miljømessige problemer i visse bystrøk og så videre – er jo fenomener vi kjenner både nord og vest i Europa fra de siste tiårene.

Polen er ikke lenger et eksotisk post-kommunistisk land, men ett av mange ulike EU-land. Polanska peker selv på betydningen av den europeiske integrasjonen og kravene til lokale revitaliseringsprogrammer for å kunne søke om penger fra Strukturfondet, for eksempel til å gi Dolne Miasto et løft. Når forfatteren først har valgt å gjøre det til en studie i lys av litteraturen om post-kommunisme, er det en mangel at hun ikke grundigere relaterer seg til allerede publiserte studier av boligsegregering i post-kommunistiske samfunn. Hun lister opp ikke mindre enn 16 referanser til studier av avstengte nabolag i Øst- og Sentral-Europa, men noen gjennomgang, analyse eller syntese av disse bidragene kommer ikke. Det savnes. I det hele tatt ville et litteratur-review om forskingen i og om sentraleuropeisk byutvikling vært kjærkomment. Den som vil gi seg i kast med noe slikt, vil ha stor nytte av Polanskas rikholdige referanselister.

Den innledende «kappen», teksten som skal binde de separate tidsskriftartiklene sammen, knytter svært lovende an til geografen David Harvey og hans dyptpløyende kritikk av rådende byutvikling. Harveys arbeider er basert på studier av samfunn vest i Europa og nord i Amerika, og det hadde vært interessant å se ham anvendt på Gdańsk-caset. Det ville også ha passet godt til Polanskas ambisjoner om å være kritisk. Dessverre er det bare i innledningen Harvey drøftes. I de fire etterfølgende artiklene glimrer han med sitt fravær.

Alt i alt gir Polanska leseren et godt innblikk i prosessene rundt polsk boligsegregasjon. Polanskas arbeid viser en klar progresjon. Den siste artikkelen er klart bedre enn den første. Kappen (innledningen) er langt mer ambisiøs enn selve artiklene. Denne anmelderen er etter dette styrket i sin overbevisning om at monografi-doktorgradsavhandlingen som format etterlater tyngre vitenskapelige bidrag enn en artikkelbasert avhandling, og yter doktoranden større rettferdighet. I monografien vil lærdommer underveis nedfelle seg i hele sluttproduktet, mens en artikkelbasert avhandling lett blir en logg over doktorandens faglige utvikling.