Esther Fihl

Exploring Central Asia: From the Steppes to the High Pamirs 1896–1899

Seattle: University of Washington Press 2010 736 sider. ISBN 9780295990002

I 1896 la den danske offiseren og oppdageren Ole Olufsen ut på den første av i alt to ekspedisjoner til Pamir-fjellene i dagens Tadsjikistan. Reisen gikk via St. Petersburg til Baku, og videre over til Krasnovodsk på Kaspihavets østkyst. Turen fortsatte med den nyanlagte jernbanen til oasene i Turkestan, og videre til Osj, som var utgangspunktet for reisene inn i Pamir. Herfra dro Olufsen inn mot området ekspedisjonen skulle utforske, gjennom Pamirs høyfjell og ned til Vakhan-dalen og nordsiden av Pjandsj-elven – et område som på dette tidspunktet var å regne som terra incognita.

Den første reisen i 1896–97 var ment som en rekognosering for den neste; ekspedisjonen 1897–98 fulgte samme reiserute, men hadde lengre varighet. Besetningen var også større og hadde bredere vitenskapelig sammensetning. Ekspedisjonenes primære mål var å foreta en rekke vitenskapelige undersøkelser innen blant annet botanikk, geografi og etnologi. I tillegg skulle man på oppdrag for Københavns museum samle inn gjenstander som var representative for «materiell kultur» i området. Men reisene og oppdagelsene var også samtidig et mål i seg selv. Det aktuelle bokverket presenterer både selve reisene og gjenstandene som ble samlet inn.

Ekspedisjonene til Olufsen må sees i lys av den generelle oppdagelsestrangen i Europa på denne tiden, og mulighetene slike reiser ga til ære og berømmelse for oppdagerne selv og nasjonen de representerte. I ettertid fikk Olufsen riktignok lite oppmerksomhet som vitenskapsmann, men han vant anseelse som oppdagelsesreisende og som ekspedisjonsleder. Etter hjemkomsten publiserte han en rekke bøker og artikler, både på dansk og engelsk, om de to reisene. De mest kjente er Through the Unknown Pamirs. The Second Danish Pamir Expedition (1904) og Old and new architecture in Khiva, Bokhara and Turkestan (1904).

I følge Esther Fihl regnes Olufsen som den første europeiske vitenskapsmann som besøkte de isolerte dalene syd i Pamir og som gjorde geografiske undersøkelser og kartoppmåling av området. Et av ekspedisjonens mål var også kontakt med den lite kjente befolkningen i og rundt Vakhan-dalen. Befolkningen tilhørte språkgruppen vakhi, et østiransk språk, og var ismalitter, men med innslag av før-islamske tradisjoner. Som Fihl påpeker, eksisterte det i datidens Europa en betydelig fascinasjon for slike bortgjemte folkeslag med indoeuropeiske språk i det indre Asia.

Ekspedisjonen reiste til et Sentral-Asia i endring. Den første ekspedisjonen kom til Pamir ett år etter grensetrekningen i området, kjent som slutten på «The Great Game» mellom Russland og Storbritannia, en grenseoppgang som bl.a. skapte Vakhan-korridoren, landtungen som i dag knytter Afghanistan til Kina. Da Olufsen ankom i 1896, var afghanerne trukket ut, men styrkene fra Bukhara, som området hadde tilfalt etter den nye avtalen, hadde ikke rykket inn. Fihl hevder at det var Olufsen som opplyste emiren i Bukhara om hans nye landområder i Pamir.

Mens det allerede fantes betydelig russisk tilstedeværelse i -Turkestan oblast, var den langt mindre synlig i Bukhara, som på dette tidspunkt var et russisk protektorat. Mens Olufsen var i Fergana-dalen i 1898, brøt det ut opprør mot kolonimakten i Andisjan. Russisk politikk brøt imidlertid lite inn i lokal kultur og tradisjon så lenge ro og orden ble opprettholdt. Olufsen og hans reisefølge fikk følgelig oppleve en kultur som hadde endret seg lite de siste århundrene.

Fihls bokutgivelse har tre målsettinger. Primært er det en katalogisering og presentasjon av de over 700 gjenstandene som ekspedisjonen samlet inn, samt en gjennomgang av det skriftlige kildematerialet fra de to ekspedisjonene. Dernest er det å bidra til oppmerksomhet rundt en av Danmarks fremste oppdagere og hans ekspedisjoner. En siste målsetning er å bruke de to Olufsen-ledede ekspedisjonene, og ikke minst hans innsamlingsarbeid, som en innfallsport for å illustrere og drøfte den tid og det akademiske miljø som ekspedisjonen sprang ut av.

Fihls arbeid med katalogiseringen av gjenstandene som ble fraktet tilbake til København, er imponerende; hver av de over 700 gjenstandene er beskrevet, drøftet og satt opp mot relevant referanse. Flertallet er også presentert med fotografi. I hennes gjennomgang av de mange upubliserte kildene presenteres også mye nytt materiale, fra ekspedisjonsmedlemmenes private betraktninger om det eksotiske Sentral-Asia til beretningen om mottagelsen hos emiren i Bukhara.

Utgivelsen er et resultat av Fihls doktoravhandling fra Københavns Universitet, hvor hun nå er professor, og er på over 700 sider i stort format og fordelt på 2 bind. Bokverket rommer 515 illustrasjoner, hvorav 165 er i farger. Olufsen var selv en habil fotograf, og boken er rikt illustrert med Olufsens bilder fra ekspedisjonen – alt fra portretter til folkelivsskildringer. Det er således ikke spart på ressursene i forbindelse med utgivelsen (boken ble for øvrig utgitt i Danmark allerede i 2002, men er nå sikret internasjonal distribusjon).

Fihl gir en interessant beskrivelse av reisene og den kontekst de ble foretatt i. For de som har lest Olufsens egne bøker vil denne utgivelsen være et kjærkomment supplement, spesielt med tanke på de tallrike fotografiene samt de mange kartene, hvorav flere er tegnet av Olufsen selv. Bokens gode narrativ, rike illustrasjoner og den høye kvaliteten på selve utgivelsen er en oppdagelsesreisende av Olufsens format verdig.

Man kan imidlertid stille spørsmål om ekspedisjonene, samt det store kildetilfanget ellers fra reisene, kunne ha blitt gitt en enda mer spennende og relevant faglig vinkling. Slik dette nå er presentert, settes de inn i en kontekst av etnologifagets stilling og perspektiver på slutten av 1800-tallet. Denne drøftingen utgjør imidlertid kun 29 sider av bokverket, og virker således nedtonet og noe halvhjertet. Samlet sett er likevel Exploring Central Asia et spennende bidrag for alle som er interessert i Sentral-Asias historie.