Russia and the North

Elana Wilson Rowe (red.)

Ottawa: University of Ottawa Press 2009

220 sider. ISBN 9780776607009

Anmeldt av Kristian Åtland [ph.d., forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt]

La det være sagt først som sist: Russia and the North er en meget leseverdig bok. Boken belyser et bredt spekter av hva som ofte viser seg å være innbyrdes relaterte temaer i «det russiske nord» – militær sikkerhet, grenseoverskridende samarbeid, olje og gass, fiskerier, klima, demografi, migrasjon og urfolksrettigheter. Ved å gi en samlet fremstilling av disse temaene mellom to permer, i en forholdsvis komprimert, men like fullt analyseorientert form, evner boken å belyse sitt overordnede tema fra en rekke vinkler. Dette bidrar i sum til nye innsikter, selv hos lesere som i utgangspunktet ville påberope seg mer enn en overfladisk kjennskap til «det russiske nord» innenfor sitt spesifikke fagområde.

Russia and the North er redigert av Elana Wilson Rowe ved NUPI. De øvrige åtte bidragsyterne er Pavel Baev (PRIO), Geir Hønneland (Fridtjof Nansens Institutt), Craig ZumBrunnen (University of Washington), Anne-Kristin Jørgensen (Fridtjof Nansens Institutt), Arild Moe (Fridtjof Nansens Institutt), Timothy Heleniak (University of Maryland), Indra Øverland (NUPI) og Anna Sirina (Institutt for etnologi og antropologi, Moskva).

I sitt innledningskapittel retter Wilson Rowe oppmerksomheten mot de mange motsetningene og indre spenningene i russisk nordområdepolitikk. Gode eksempler i så måte er spenningen mellom «det åpne nord» (jf. bestrebelsene på å trekke til seg utenlandsk teknologi og kapital) og «det lukkede nord» (vektleggingen av behovet for å beskytte nasjonale økonomiske interesser), spenningen mellom «det lønnsomme nord» (områder som har livets rett innenfor en moderne markedsøkonomi) og «det ulønnsomme nord» (nordlige samfunn som ble etablert under planøkonomien, men som ikke lenger kan drives med overskudd) og vekselvirkningen mellom desentralisering (under Jeltsin) og resentralisering (under Putin). Dette er temaer som går igjen flere steder i boken og som redaktøren vender tilbake til i bokens etterord, der hun blant annet hevder at Putins styrking av den russiske sentralmakten har vanskeliggjort grenseoverskridende regionalt samarbeid mellom Russland og nabolandene.

Bokens tittel gjør en fristet til å spørre hva som egentlig ligger i begrepet «the North». «Nord» er som kjent en himmelretning snarere enn et sted. Den geografiske definisjonen som gis i innledningskapittelet («the Russian North») gir god mening når man snakker om det russiske landterritoriet, men man treffer snart på begreper som «the High North», «the Far North», «Northwest Russia», «the Barents Region» og «the Arctic». Variasjonen i de ulike kapitlenes geografiske fokus er ikke nødvendigvis et problem. Det burde imidlertid vært presisert at boken ikke bare tar for seg de nordlige deler av Russlands landterritorium, men også sokkel- og havområdene i nord, herunder særlig Barentshavet, der Russlands økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser på svært direkte vis møter blant annet Norges. Bokens lesere kan for øvrig ikke forventes å ha et forhold til «eksotiske» steder som Sakha og Magadan, og et kart over «det russiske nord», gjerne også Arktis, ville formodentlig bli satt stor pris på.

Pavel Baevs kapittel om Russlands militære aktivitet i nordområdene gir et godt innblikk i den russiske Nordflåtens situasjon og fremtidsutsikter samt den mye omtalte gjenopptakelsen av rutinemessige bombeflytokt i luftrommet over Barentshavet og Norskehavet i 2007. Som Baev påpeker, er moderniseringen av Russlands strategiske ubåter og sjøbaserte ballistiske missiler blitt sterkt forsinket, og samlet sett er tokthyppigheten heller ikke mye å skryte av. Men flåten seiler i alle fall mer enn den gjorde på 1990-tallet, og antallet tokt med strategiske atomubåter (SSBN) er på vei oppover (10 i 2008 mot 3 i 2007). Det samme gjelder Nordflåtens overflatefartøyer.

Kapitlene om fiskerinæringen (Anne-Kristin Jørgensen) og Russlands offshore-strategier i nord (Arild Moe og Elana Wilson Rowe) er også innsiktsfulle. Sistnevnte kapittel inneholder en meget god diskusjon av det mangefasetterte forholdet mellom Gazprom og Rosneft, som begge er å betrakte som den russiske stats «forlengede armer» i regionen. Kapital synes å være en begrensning for begge selskaper, påpeker Moe og Wilson Rowe. Dette, kombinert med sentralmyndighetenes motvilje mot tung, utenlandsk involvering i utnyttelsen av strategiske naturressurser, later til å forsinke selskapenes offshore-prosjekter i blant annet Barentshavet.

To av bokens kapitler er skrevet av geografer. Kapittelet om globale klimaendringers påvirkning på isforholdene i Polhavet og naturmiljøet i det russiske nord (Craig ZumBrunnen) og kapittelet om demografiske utviklingstrekk (Timothy Heleniak) er begge litt i overkant når det gjelder lengde og kunne med fordel vært kortet noe ned. Førstnevnte er i tillegg spekket med naturvitenskapelige faguttrykk. Heleniaks kapittel, derimot, er en «höjdare» og belyser en rekke interessante trender og mønstre når det gjelder befolkningssammensetning og migrasjon i det russiske nord i tiden etter Sovjetunionens oppløsning. Det bør imidlertid påpekes at Den russiske føderasjon ikke lenger består av 89 subjekter, slik det hevdes på s. 134. Etter en serie med sammenslåinger, hvorav den siste fant sted i mars 2008, er tallet nå nede i 83.

Bokens to siste kapitler, om urfolksrettigheter i det russiske nord (Indra Øverland) og hvordan de nordlige urfolkenes levekår påvirkes av olje- og gassvirksomhet (Anna A. Sirina), er begge forholdsvis korte og kunne muligens vært slått sammen. Øverland gir oss et innblikk i postsovjetisk lovgivning på urfolksområdet og det slående gapet mellom urbefolkningens de jure og de facto rettigheter. Sirina tar steget videre og belyser det ublide møtet mellom et nordlig urfolk (evenkene) og den moderne sivilisasjon (representert ved rørledningsgiganten Transneft) i forbindelse med et rørledningsprosjekt nord for Bajkalsjøen.

Bokens etterord inneholder et knippe avsluttende betraktninger omkring forholdet mellom det regionale og det nasjonale. Region- og sektorspesifikke utviklingstrekk, behørig belyst i de foregående kapitlene, kobles til sentrale temaer i russisk innen- og utenrikspolitikk, ikke minst sentraliseringen av statsmakten og landets ambisjoner om økonomisk modernisering. Russlands nordlige fasade er allerede i dag en av de primære kilder til Russlands økonomiske makt. Denne makten er imidlertid ikke «soft», slik det påstås på s. 205, men «hard». «Soft power» – det å få andre til å ville det en selv vil – har aldri vært Russlands forse.

Elana Wilson Rowe og hennes medforfattere har all grunn til å være stolte av denne boken, som burde kunne appellere til en bred leserkrets. Den egner seg godt for bruk i undervisningsøyemed, som kontorlektyre for næringslivsfolk og byråkrater og som sengelektyre for den Russlands- og nordområdeinteresserte offentlighet i og utenfor Norden.