State Agent, Identity and the “New World Order”. Reconstructing Polish Defence Identity after the Cold War Era

Torsti Sirén

Series 1: Strategic Research no 26

Helsinki: Department of Strategic and Defence Studies, National Defence University 2009

362 sider. ISBN 9789512519880

Anmeldt av Jakub M. Godzimirski [ph.d., seniorforsker, Avdeling for Russland og Eurasia, NUPI]

State Agent, Identity and the «New World Order» er resultat av mer enn fem års studier av polsk historie og internasjonal politikk. Forfatteren, Torsti Sirén, har fordypet seg i to temaer som er nesten like utfordrende: Hvordan Polen konstruerer seg selv som nasjon og stat innenfor dagens internasjonale orden, og i hvilken grad utenriks- og forsvarspolitisk samhandling har bidratt til å forandre polsk forsvarsidentitet etter den kalde krigens slutt. For å finne svar på dette gav Sirén seg ut på en reise i et vanskelig teoretisk og historisk terreng. Det finnes en rekke paradigmatiske tilnærminger til studiet av utenriks- og forsvarspolitikk, og Sirén har til slutt landet på en eklektisk tilnærming som han selv beskriver som en blanding av konstruktivisme, den engelske skolen og kritisk realisme (s. 94).

Boken er delt i tre bolker på til sammen åtte kapitler. I den første delen (s. 21–94) kartlegges det teoretiske landskapet. I den andre (s. 95–163) anvender Sirén tre ulike, teoretiske tilnærminger for å undersøke hvordan identitet blir til og endres over tid. Han undersøker ulike sosialiseringsprosessers rolle i utformingen av identitet og hvilken rolle staten spiller i denne sammenheng. Videre drøfter han hvilke interne og eksterne faktorer som kan påvirke identitetskonstruksjon og hvilke praksiser som former forsvarsidentitet og sikkerhetspolitikk. Kapittel 5 er i sin helhet viet debatten om den post-kaldkrigs verdensorden som danner bakteppe for utviklingen av dagens polske forsvarsidentitet.

Det er dermed først fra og med del tre (kapittel 6) at Sirén ser nærmere på Polen som case. Her diskuterer han Polens valg av en provestlig linje ut fra Polens historiske erfaringer og hvordan disse har formet polsk forsvarsidentitet. I det påfølgende kapitlet analyserer Sirén polske historiske narrativer, diskuterer hvem som «eier» identiteten og sist, men ikke minst, hvordan identiteten kommer til utrykk i sentrale offisielle dokumenter – landets grunnlov og en rekke doktrineliknende forsvarspolitiske dokumenter. Det avsluttende kapitlet er viet en grundig analyse av hvordan Polens samhandling med andre aktører bidrar til å forme og omforme polsk forsvarsidentitet. Sirén ser også på hvordan normer som regulerer det internasjonale samfunnet og den nye verdensorden påvirker polske valg.

I sum gjør Sirén et vellykket forsøk på å rekonstruere det polske mentale, sikkerhetspolitiske kartet. Jeg er imponert over Siréns detaljkunnskap om polsk historie og debatt, særlig tatt i betraktning at forfatteren innrømmer å ha svært begrenset kjennskap til polsk språk (s. 61). Trass i dette har han lyktes med å kartlegge de viktigste elementene i polsk historiediskurs og debatten om landets sikkerhet etter den kalde krigens slutt. Dels skyldes nok dette at polsk historie og sikkerhetspolitikk som en følge av Polens gjeninntreden på den europeiske arena har blitt et mer interessant tema også for engelskspråklige forfattere. Et Polen som spiller en stadig mer aktiv rolle i utformingen av EUs og NATOs politikk, har fått mange til å interessere seg for hvordan landets tragiske historie innvirker på utformingen av dagens politikk – og hvordan dette påvirker ikke bare Polen, men også landets relasjoner med omverdenen.

I mange tilfeller, særlig i tekster skrevet av polske forfattere, tar man en del ting for gitt og unnlater å trekke inn en del viktige sammenhenger og bakgrunnselementer. Sirén har derimot som «outsider» vært nødt til å dykke ned i disse problemstillingene og deler inntrykk fra sin reise inn i det han beskriver som «Polishness» (polskhet/polsko ść) med leserne. Mange av hans «oppdagelser» kan se banale ut for en polakk, men hans regard éloigné kan være nyttig for alle som ikke har et så nært forhold til denne polskheten som polakker selv. Og selv for polakker kan det være nyttig å bli fortalt om Polens historie av en som ikke selv er involvert i den evige polske debatten om landets skjebne og kall.

Selv om Sirén har trukket veksler på mange av de viktigste engelskspråklige verkene viet polsk historie, savner jeg allikevel bidrag av forfattere som amerikansk-polske Piotr Wandycz og britisk-polske Adam Zamoyski (sistnevnte er ved siden av Norman Davies kanskje den viktigste engelskspråklige popularisatoren av polsk historie). Et annet verk Sirén kunne hatt nytte av på sin reise inn i polskheten – særlig når det gjelder rekonstruksjon av polske myter – er Iwo Pogonowskis Atlas of Polish History (1988).

I tillegg savnes en diskusjon av den rollen polske eksilmiljøer og den interne opposisjonen under kommunistperioden har spilt i utformingen av dagens polske forsvarsidentitet, selv om dette er en debatt som primært har foregått på polsk. Viktige impulser kom for eksempel fra det Paris-baserte miljøet rundt Jerzy Giedroyc og tidsskriftet Kultura. Et godt eksempel på hvordan tidligere opposisjonelle ser på landets rolle er å finne i Leszek Moczulskis Geopolityka. Potęga w czasie i przestrzeni (1999). Et annet polskspråklig verk som hadde gjort Siréns arbeid lettere, er Piotr Eberhardts Twórcy polskiej geopolityki (2006).

Man kan lure på hva det er som får en finsk oberstløytnant til å vie fem år av sitt liv til et slikt prosjekt, men etter å ha lest Siréns bok kan man trygt si at dette ikke har vært fem bortkastede år. Dette er en interessant studie for alle som er opptatt av identitetskonstruksjon. Som bonus får leseren også en grundig innføring i polsk historie og hvordan denne påvirker landets forsvarspolitiske tenkning og handling – i seg selv et viktig bidrag tatt i betraktning Polens plass i det nye Europa.