Nesten nøyaktig ti år etter det økonomiske sammenbruddet i 1998 er russisk økonomi igjen i store vansker. Denne gangen er det ikke bare russiske beslutningstakere som må ta skylden siden krisen i Russland er en del av en større, global krise som har rammet de fleste land i verden. Til å begynne med, da de første opplysningene om økende økonomiske problemer begynte å komme fra USA, trodde de fleste russiske analytikere og politikere at Russland ikke skulle rammes så hardt. Problemene som den amerikanske økonomien stod overfor så ut til å ha bare marginal betydning for Russland. Men høsten 2008 slo krisen inn over Russland, og russiske styresmakter ble tvunget til å innføre ekstraordinære tiltak. Målet med denne utgaven av Velkommen til internett er å gjøre våre lesere bedre kjent med nettressurser som kan gi en økt forståelse av omfanget og betydningen av denne krisen. Vi har denne gang valgt å fokusere utelukkende på russiske – og i de fleste tilfeller russiskspråklige – nettressurser.

Side: 171


Krisen sett med russiske øyene

Da krisen begynte å slå til for fullt i USA, trodde mange at Russland ville være i stand til å ri denne stormen av, ikke minst fordi landet de siste årene har tjent enorme beløp på grunn av høye olje- og gasspriser og samtidig bygget opp store valuta- og gullreserver (sommeren 2008 var beholdningen 600 milliarder amerikanske dollar). Disse reservene skulle hjelpe Russland til å takle de tiltagende problemene, men i fjerde kvartal 2008 slo krisen til med full styrke.

Krisens omfang illustreres best ved utviklingen i det russiske aksjemarkedet. I mai 2008 nådde de to russiske hovedindeksene toppnoteringer: RTS nådde 2498 poeng 19. mai og MICEX 1944 poeng fire dager tidligere. Da oljeprisen gikk under den magiske grensen på 100 dollar fatet 9. august og russiske selskaper begynte å få likviditetsproblemer, begynte mange å frykte at den økonomiske krisen var på vei til Russland. En måned senere, 16. september, falt RTS 11,5 % og MICEX med 17,8 %. Det var det største fallet i

Side: 172


løpet av en dag i de russiske børsenes korte historie. Det viste seg imidlertid at dette ikke var slutten på problemene i det russiske aksjemarkedet. På tampen av oktober var MICEX redusert til 513 poeng mens RTS hadde falt til 549. RTS har dermed mistet mer enn 78 % av sin verdi og MICEX nesten 74 % siden toppnoteringen kun fire måneder tidligere. Problemene har fortsatt i 2009; i februar nådde RTS den foreløpige bunnen med 498 poeng, mens MICEX klarte seg litt bedre og til og med krøp opp til 815 poeng i slutten av mars. For å se på utviklingen i russiske aksjemarkeder kan man gå til disse sidene:

www.rts.ru

www.miex.ru

For en vurdering av hvordan krisen har rammet det russiske aksjemarkedet, se

http://lenta.ru/story/finchronicle

Det offisielle synet

For å forstå hvordan krisen har rammet Russland mer generelt og hva som har vært dynamikken bak denne prosessen, kan man begynne med offisielle russiske data om makroøkonomisk utvikling. Russlands sentralbank presenterer data om makroøkonomisk utvikling i 2008 på følgende adresse:

www.cbr.ru/statistics/print.aspx?file=macro/macro_08.htm&pid=macro&sid=oep

Den engelske versjonen av denne siden er å finne på

www.cbr.ru/eng/analytics/macro/print.asp?file=macro_08_e.htm

Side: 172


Disse dataene viser at russisk økonomi ble rammet av den globale krisen med en viss forsinkelse. Helt fram til slutten av oktober klarte den russiske økonomien seg noenlunde bra, men i november begynte en bratt nedtur. Den økonomiske aktiviteten og industriproduksjonen begynte å falle, men det som rammet Russland kanskje hardest var det dramatiske fallet i oljeprisen. Fra april til august 2008 ble russisk olje av merke Urals solgt for mer enn 100 dollar per fat (105,2 i april, 118,3 i mai, 127,1 i juni, 129,3 i juli og 111,4 i august). I september 2008 krøp oljeprisen til under 100 dollar fatet, og i desember 2008 ble den russiske oljen omsatt for knappe 38 dollar fatet. Dette prisfallet resulterte i langt mindre eksportinntekter for Russlands olje- og gassprodusenter, men det mest dramatiske sett med myndighetenes øyne var bortfallet av statsinntekter.

For året som helhet lå russisk eksport 33 % høyere enn året før og nådde imponerende 471,8 milliarder dollar. Det som ikke var så positivt var at den russiske energisektoren stod for mer enn 68 % av eksportinntektene. For å forstå betydningen av salg av olje, gass og petroleumsprodukter i russisk eksport, kan man se på detaljerte oversikter over landets energiinntekter tilgjengelige på sentralbankens sider. En fullstendig oversikt over verdien av russisk eksport og import samt den russiske handelsbalansen fra 1994 og fram til i dag finnes her:

www.cbr.ru/eng/statistics/credit_statistics/print.asp?file=trade_e.htm

Oversikten over russisk gasseksport finnes her:

Side: 173


www.cbr.ru/eng/statistics/credit_statistics/print.asp?file=gas_e.htm

Tilsvarende tall for russisk oljeeksport finnes på

www.cbr.ru/eng/statistics/credit_statistics/print.asp?file=crude_oil_e.htm

Og informasjon om russisk eksport av petroleumsprodukter finnes her:

www.cbr.ru/eng/statistics/credit_statistics/print.asp?file=oil_products_e.htm

Russiske beslutningstagere har vært klar over at den uforutsigbarheten som svingende oljepriser innebærer, er en av hovedutfordringene den russiske økonomien må takle. Et godt innblikk i tenkningen rundt denne problemstillingen finnes i et dokument utarbeidet av det russiske finansdepartementet, tilgjengelig på adressen

www1.minfin.ru/common/img/uploaded/library/no_date/2007/pfggopf_eng.pdf

Koblingen mellom olje- og gassinntekter og det russiske statsbudsjettet kommer enda tydeligere fram i et dokument om russisk budsjettpolitikk og økonomiske trender fram til 2010, utarbeidet av finansdepartementet i 2007. Dette dokumentet – på engelsk – kan lastes ned fra adressen

www.minfin.ru/common/img/uploaded/library/no_date/2007/budpolres08–10.doc

For å se på hvordan den økonomiske krisen påvirker russisk økonomi i inneværende år, kan man se på den russiske sentralbankens løpende oversikt:

Side: 173


www.cbr.ru/eng/analytics/macro/print.asp?file=macro_09_e.htm

Det russiske finansdepartementet, ledet av Aleksej Kudrin, og økonomi- og uviklingsdepartementet, ledet av Elvira Nabiullina, er de to viktigste statsorganene med ansvar for utformingen av russiske anti-krise tiltak. Deres websider finner man på adressene

www.minfin.ru

www.economy.gov.ru

Her finner man oversikt over politiske og økonomiske tiltak russiske styresmakter har tatt i bruk for å møte krisen. Blant de viktigste strategiske dokumentene kan nevnes finansdepartementets budsjettstrategi fram til 2023 på adressen

www.minfin.ru/common/img/uploaded/library/2008/08/strategy2023–0.zip

I tillegg finner man her oppdatert informasjon om det russiske reservefondet som ble etablert for å hjelpe staten til å komme seg gjennom perioder med lavere oljepriser:

www1.minfin.ru/ru/reservefund/statistics/volume/index.php?id4=5796

Blant de viktigste dokumentene på økonomi- og uviklingsdepartementets nettsider er oppdatert informasjon om økonomisk og sosial utvikling i Russland, presentert av Nabiullina 20. mars 2009. Denne informasjonen finner man på adressen

www.economy.gov.ru/wps/wcm/myconnect/economylib/mert/welcome/pressservice/news/doc1237547898955

Side: 174


Et viktig strategisk dokument – som sannsynligvis kommer til å trenge en kraftig oppdatering på grunn av krisen – er Russlands økonomiske strategi fram til 2020. Dette dokumentet, samt en rekke bilag, finner man på adressen

www.economy.gov.ru/wps/wcm/myconnect/economylib/mert/welcome/pressservice/eventschronicle/doc1217949648141

Finanskrisen i russisk offentlighet

Ikke bare statlige organer, men også ekspertmiljøer studerer naturlig nok den russiske og globale krisen. Senter for makroøkonomisk analyse og kortsiktige prognoser, hvor man forsker på kort- og langsiktige trender i russisk økonomi, har opprettet et eget program for å få en bedre forståelse av krisen. Mer informasjon om dette finnes på adressen

www.forecast.ru/mainframe.asp?ADDR_FROM=http://www.forecast.ru/crisis/crmain.asp

Russiskemedia har en rekke tematiske oversikter over hvordan krisen har rammet russisk økonomi. Rossijskaja gazeta har for eksempel laget en oversikt over den finansielle krisen i Russland på følgende adresse:

www.rg.ru/sujet/3431.html

Mer om resesjonen i Russland finner man her:

www.rg.ru/sujet/3515.html

Også RIA Novosti har en god oversikt over den russiske og globale krisen.

Side: 174


Disse sidene oppdateres jevnlig og har adressene

www.rian.ru/crisis_spravki

www.rian.ru/crisis

En annen god samling med informasjon om den globale likviditetskrisen finner man på det russiske tidsskriftet Ekspert sine sider på adressen

www.expert.ru/topics/312294/

For å forstå omfanget av krisen som har rammet Russland, kan det være interessant å se på de russiske økonomiske ambisjonene for perioden 2009–11:

http://lenta.ru/story/threeyear

Som følge av den tiltagende krisen har russiske myndigheter måttet revurdere en del tall og komme med nye overslag. En oversikt over denne prosessen finner man her:

http://lenta.ru/story/budgetto2011

http://lenta.ru/story/budgetchange

Sett fra russiske myndigheters side er noe av det viktigste å forebygge at krisen rammer befolkningen i form av økt arbeidsledighet – noe som igjen kan føre til sosial misnøye og masseprotester. To sammendrag av hvordan krisen rammer det russiske arbeidsmarkedet finnes hos henholdsvis Lenta og Rossijskaja gazeta:

http://lenta.ru/story/jobless

www.rg.ru/sujet/3489.html

Den russiske staten har satt i gang en rekke tiltak for å begrense skadevirk-

Side: 175


ningene av krisen. Oversikt over statlige antikrisetiltak finner man her:

www.rg.ru/sujet/3641.html

Denne hjelpen har blant annet gått til russiske banker:

http://lenta.ru/story/savebanks

Også noen av de største privateide selskapene som har fått problemer med å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, har fått statlig hjelp. En god oversikt over disse tiltakene finner man på adressen

http://lenta.ru/story/credit

Situasjonen i de hardest rammede bransjene og regionene dekkes av Rossijskaja gazeta:

www.rg.ru/sujet/3508.html

Krisen har også bidratt til å forandre maktforholdene internt i den russiske økonomiske makteeliten. En oversikt over hvilke følger krisen har hatt for omfordelingen av økonomisk makt i Russland finnes på følgende adresser:

http://lenta.ru/articles/2009/02/16/rich

http://lenta.ru/articles/2009/03/12/forbes

www.rian.ru/trend/forbes_rating_12032009

www.rian.ru/infografika/20090313/164736416-ig.html

Hvordan krisen kommer til å påvirke forholdet mellom den politiske makteliten og befolkningen, er vanskelig å si. Ifølge en meningsmåling gjennomført av Levada-senteret legger de

Side: 175


fleste russere skylden for krisen ikke først og fremst på egne makteliter, men på internasjonale forhold. Flere detaljer om denne undersøkelsen finner man på Levada-senterets hjemmeside:

www.levada.ru./press/2008101700.html

Ifølge undersøkelser gjennomført av FOM har krisen allerede påvirket befolkningens syn på russisk økonomi. For første gang på nesten fem år var det i februar 2009 flere som mente at situasjonen i russisk økonomi var dårlig enn at den var noenlunde bra. Mer om denne undersøkelsen finner man her:

http://bd.fom.ru/report/map/projects/dominant/dom0913/d091314

En fullstendig oversikt over hvordan russerne forholder seg til krisen – i det minste ifølge FOMs analyser – finner man på adressen

http://bd.fom.ru/cat/business/eco_cri

Også VTsIOM, det tredje store russiske meningsmålingsinstituttet, har en god oversikt over undersøkelser som kartlegger holdninger til den økonomiske utviklingen i landet. Denne finner man på adressen

http://wciom.ru/arkhiv/tematicheskii-arkhiv/ehkonomika/ehkonomicheskoe-polozhenie-strany/ntype/1.html

En annen side av krisen er hvordan den påvirker russernes trusselbilde. En oversikt over dette finner man her:

http://wciom.ru/arkhiv/tematicheskii-arkhiv/socialnye-problemy/ugrozy-i-strakhi-naselenija.html