Det er ingen enkel oppgave å skrive lederen for et tidsskrift som skal utgis flere uker frem i tid. Det eneste redaktøren kan være sikker på, er at verden ikke vil være den samme når publiseringsdatoen kommer. For dette nummerets del gjenstår det dessuten en valgkamp som med all sannsynlighet vil føre til et regjeringsskifte – en frase som, i hvert fall for undertegnede, bringer tankene til The New York Times’ estimat om at Hilary Clinton med 85 % sikkerhet ville vinne det amerikanske presidentvalget i 2016.

Heldigvis er ikke vår oppgave å spå i detalj om den politiske fremtiden, en øvelse som uansett har begrenset holdbarhet. Når vi i dette nummeret tematiserer politikk og valg, handler det i større grad om å undersøke politikkens forutsetninger. Valgene som undersøkes i artiklene vi her trykker, står ikke mellom partier eller personer, men mellom forskjellige modeller, rammeverk og tankesett.

Slike valg, som på sikt kan være vel så vektige som stemmegivningen under stortings- eller kommunevalg, treffes sjelden på like klart avtegnede måter som i stemmelokalet. Ofte er de mediert av institusjonelle prosesser, de kan være naturliggjort eller fremstå som uunngåelige – og dermed ikke forstås som «valg» i det hele tatt, men som den eneste tilgjengelige tenke- og handlemåten.

Her er det fristende å sitere Margaret Thatchers nest mest kjente slagord: «There is no alternative.» Dette er en påstand det kan være risikabelt å bokstavere ut, fordi den umiddelbart inviterer til spørsmål. Jaha, ikke noe alternativ? Hvem er det som hevder det? Det kan være mer tjenlig for autoritetens røst å snakke som om det ikke var noe alternativ til den rådende politiske linje. Som om det slett ikke er politiske spørsmål som skal avgjøres, men byråkratiske selvfølgeligheter som skal iverksettes.

Ifølge Michel Foucault utøves makt mest effektivt når alternativer ikke engang kan artikuleres, når kritikken mangler et språk. Med dette in mente presenterer vi et nummer av Nytt Norsk Tidsskrift der synliggjøring av valg – mellom rammeverk, tenkemåter og forutsetninger – er et gjennomgangstema. Flere av disse valgene har direkte politiske konsekvenser, men er i varierende grad anskueliggjort som valg i norsk politisk diskurs.

Cecilie Naper skriver om den herostratisk berømte spenningen mellom børs og katedral i bokbransjen, og fører bevis for at valg av litteraturpolitisk retning har direkte konsekvenser for hvilke bøker som leses. Anne Balke Staver retter et kritisk blikk mot nyere norsk innvandringspolitikk, som er blitt stadig mer selektiv – et valg som mer eller mindre er truffet under dekke av idealet om en restriktiv politikk.

Eirik Magnus Fuglestad og Reidar Almås drøfter i sin artikkel om grunnrentespørsmålet et helt fundamentalt veivalg i næringspolitikken, valget om hvordan – og på hvilke premisser – vi som samfunn kan sikre at verdier som tilhører fellesskapet, tilfaller fellesskapet. Kristian Mjåland og Thomas Ugelvik presenterer i sin analyse av kriminalomsorgens strategidokumenter et bilde av en forvaltning som blir stadig mer orientert mot omdømme – et valg vi i begrenset grad kjenner konsekvensene av. David Jordhus-Lier argumenterer i et debattinnlegg for at handlingsalternativer i det grønne skiftet i stor grad fokuserer på borgerrollene som forbruker og velger, og etterlyser et fokus på borgerrollen som arbeider. I et historiografisk essay hevder Harald Høiback at krigens rolle er underspilt i norsk historieskrivning, og bør løftes frem som drivkraft i historisk endring.

I år er det 100 år siden statsviteren Stein Rokkan ble født. I den anledning trykker vi, for første gang på norsk, et foredrag der Rokkan, mot slutten av livet, gjennomgikk noen sentrale aspekter ved sitt svært ambisiøse faglige prosjekt. Foredraget er oversatt av Lars Mjøset, som også har skrevet en kommentar om Rokkans valg av metoder, verktøy og typologier.

I dette nummeret introduserer vi også en ny spalte, «Fra forskningsfronten», der vi inviterer til korte presentasjoner av fler- og tverrfaglige felt. Først ut er Alexander Refsum Jensenius’ presentasjon av musikkteknologi.

Med utgivelse primo september vil dette valgnummeret raskt bli innhentet av de politiske begivenhetenes gang. Vi tror imidlertid at problemstillingene som berøres her, vil ha betydelig lengre aktualitet. God lesning!

På vegne av redaksjonen,

Jan Grue

Redaktør