Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fra katedral til børs

– litteraturpolitikk, bokbransjekultur og lesevaner i forandring
Førsteamanuensis, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet – storbyuniversitetet

Tradisjonelt har norsk litteraturpolitikk hvilt på en pakt mellom det offentlige og bokbransjen. Det offentlige har støttet bransjen økonomisk. Til gjengjeld har bokbransjen forpliktet seg til å prioritere bredde og mangfold i sin forretningsdrift. På 2000-tallet har bokbransjen begynt å trekke seg ut av denne pakten samtidig som den fremdeles mottar betydelig økonomisk støtte. I samme periode har litteraturtilbudet i bokhandelen blitt tynnere, og lesevanene mindre varierte. Dette har vakt politiske reaksjoner. Høyresiden ønsker å legge forholdene til rette for økt konkurranse i bokbransjen, mens sosialdemokratene ønsker å regulere bransjen for å stimulere til bredde og mangfold i litteraturtilbud og lesevaner. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan vekslende litteraturpolitiske regimer på 2000-tallet har virket inn på lesevanene. Konklusjonen er at en boklov etter mønster av de ledende EU-landene best vil fremme de litteraturpolitiske målene om bredde og mangfold.

Traditionally, Norwegian literature policy has been based on a pact between the public and the book industry. The industry has gained from public financial support. In return, the book industry has committed itself to prioritize variety and diversity in its publishing and distribution of books. Over the past 25 years the book industry has gradually withdrawn from this pact while still receiving significant financial support. During this period, bestsellers have become more visible in the bookstores at the expense of other books. This has led to political pushback. The Conservatives wish to emphasize facilitation of market competition, while the Social Democrats lean towards regulation of the book industry to stimulate variation and diversity in publishing and distribution. I examine how the changing literature policy regimes in the 21st century have affected reading habits. The conclusion is that regulation similar to the book laws in the leading EU countries is the best way to promote the literary policy goals of variation and diversity in publishing and distribution as well as in reading habits.

Key words: Book markets – regulated versus liberalized, reading habits, literature policy, book laws
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon