Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 181-182)
av Jan Grue
Artikler
Restriktiv eller selektiv?
– Innvandringspolitikkens ulike ansikter
Vitenskapelig publikasjon
(side 183-194)
av Anne Balke Staver
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk innvandringspolitikk blir mer selektiv, ikke bare mer restriktiv: flukt- og familieinnvandring strammes inn, mens arbeidsinnvandring fra utenfor EØS fasiliteres. Norge er med i en internasjonal «kamp om de beste hodene» mens man spiller svarteper med asylsøkere. Artikkelen utforsker utformingen av den motstridende politikken, ved at arbeidsinnvandring skilles ut fra innvandringspolitikken med administrativ frakobling og politisk differensiering. Avslutningsvis diskuteres normative implikasjoner.

Norwegian immigration policy is increasingly selective, not only restrictive: asylum and family migration are both restricted, while non-EEA labor migration is facilitated. Norway is part of an international race for talent and a race to the bottom on asylum. The article examines policy development and the decoupling of labor migration policy at different levels. It ends with a discussion of normative implications.

Fra katedral til børs
– litteraturpolitikk, bokbransjekultur og lesevaner i forandring
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-207)
av Cecilie Naper
SammendragEngelsk sammendrag

Tradisjonelt har norsk litteraturpolitikk hvilt på en pakt mellom det offentlige og bokbransjen. Det offentlige har støttet bransjen økonomisk. Til gjengjeld har bokbransjen forpliktet seg til å prioritere bredde og mangfold i sin forretningsdrift. På 2000-tallet har bokbransjen begynt å trekke seg ut av denne pakten samtidig som den fremdeles mottar betydelig økonomisk støtte. I samme periode har litteraturtilbudet i bokhandelen blitt tynnere, og lesevanene mindre varierte. Dette har vakt politiske reaksjoner. Høyresiden ønsker å legge forholdene til rette for økt konkurranse i bokbransjen, mens sosialdemokratene ønsker å regulere bransjen for å stimulere til bredde og mangfold i litteraturtilbud og lesevaner. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan vekslende litteraturpolitiske regimer på 2000-tallet har virket inn på lesevanene. Konklusjonen er at en boklov etter mønster av de ledende EU-landene best vil fremme de litteraturpolitiske målene om bredde og mangfold.

Traditionally, Norwegian literature policy has been based on a pact between the public and the book industry. The industry has gained from public financial support. In return, the book industry has committed itself to prioritize variety and diversity in its publishing and distribution of books. Over the past 25 years the book industry has gradually withdrawn from this pact while still receiving significant financial support. During this period, bestsellers have become more visible in the bookstores at the expense of other books. This has led to political pushback. The Conservatives wish to emphasize facilitation of market competition, while the Social Democrats lean towards regulation of the book industry to stimulate variation and diversity in publishing and distribution. I examine how the changing literature policy regimes in the 21st century have affected reading habits. The conclusion is that regulation similar to the book laws in the leading EU countries is the best way to promote the literary policy goals of variation and diversity in publishing and distribution as well as in reading habits.

Tilbake til grunnrentelandet
– ei idéhistorisk utgreiing om grunnrenteskatt som prinsipp
Vitenskapelig publikasjon
(side 208-218)
av Eirik Magnus Fuglestad & Reidar Almås
SammendragEngelsk sammendrag

For å løfta grunnrenta fram i den politiske debatten legg denne artikkelen fram ein analyse av prinsippet om skatt på grunnrente med vekt på Ricardo, Marx, George og den norske historia. Skatt på grunnrente vart brukt for å forvalta fossekrafta og oljeressursane, og var svar på korleis nasjonalstaten skulle tøyla industrisamfunnets veksande ulikskap gjennom ein moralsk politikk. Ei drøfting av grunnrenta er relevant for korleis me skal forvalta våre felles naturressursar i framtidas bioøkonomi.

This article offers a history of ideas of the principle on ground-rent taxation with a focus on the ideas of Ricardo, Marx and George, and how these have been and might be applied in the Norwegian historical context. Ground-rent tax was applied to hydropower and oil extraction in Norway as a means to bridle the growing inequalities produced by industrial capitalism in the 20th century. The same principles may be applied when Norway is now about to enter its bioeconomic phase, where great value may also be produced from natural recourses.

Straff, risiko og omdømme
– en sammenliknende analyse av kriminalomsorgens strategidokumenter
Vitenskapelig publikasjon
(side 219-232)
av Kristian Mjåland & Thomas Ugelvik
SammendragEngelsk sammendrag

Kriminalomsorgen har ansvar for å gjennomføre straffene som domstolene foreskriver, med unntak av de rene pengestraffene. I denne artikkelen utsetter vi kriminalomsorgens ferske virksomhetsstrategi for kritisk nærlesning. Utgangspunktet vårt er spenningen som oppstår når en offentlig etat som er relativt usynlig, går aktivt ut og forsøker å formidle sine målsetninger og selvforståelse. Vi sammenlikner strategiteksten med to slike tekster kriminalomsorgen har publisert tidligere, i henholdsvis 2004 og 2014, og analyserer alle tre i lys av de siste to tiårs straffepolitiske hovedlinjer og fokusskifter.

The Correctional Service is responsible for carrying out the penal sanctions meted out by the Courts, with the exception of monetary sanctions. In this paper, we analyse the Correctional Serviceʼs recently published corporate strategy. Our point of departure is the tension that arises when a relatively ‘invisibleʼ government agency tries to communicate its aspirations and self-understanding to a broader audience. We compare this text with two other similar strategy texts previously published in 2004 and 2014, and analyse all three texts in light of the main tendencies and shifts in penal policy over the last two decades.

Debatt
Hvor ble det av arbeideren i klimakampen?
– velgeren og forbrukeren kan ikke dra lasset alene
(side 233-236)
av David Jordhus-Lier
Sammendrag

I klimakampen snakkes det gjerne om et «vi». Vi må halvere våre utslipp innen 2030. Vi må i netto null innen 2050. Vi har dårlig tid. Du-et i det grønne skiftet blir derimot ofte tatt for gitt. Men hvem er du egentlig i klimakampen? I hvilken rolle forventes du å engasjere deg, ta ansvar eller endre praksis? Blant de tre rollene som utgjør pilarene i medborgerskapet – velgeren, forbrukeren og arbeideren – er det bare i de to første vi tilbys reelle handlingsalternativer i det grønne skiftet. Det er et demokratisk problem, og kan underminere kampen mot klimaendringene.

Foredrag
(side 237-251)
av Stein Rokkan
Sammendrag

Foredrag holdt av Stein Rokkan ved heldagsseminar organisert av Den franske statsviterforeningen, Paris, 4. desember 19761. Foredraget er oversatt av Lars Mjøset.

Artikkel
Typologimakerens redskaper
– Stein Rokkan 100 år
Vitenskapelig publikasjon
(side 252-259)
av Lars Mjøset
Fra forskningsfronten
(side 260-263)
av Alexander Refsum Jensenius
Essay
(side 264-270)
av Harald Høiback
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen forsøker å gjenintrodusere krig som forklaringsvariabel i norske historiebøker. Den starter med å vise hvordan den usedvanlig destruktive trettiårskrigen var en forutsetning for at den vitenskapelige revolusjon skulle få så gjennomgripende effekter i Vest-Europa. Deretter ser den på hvordan krig generelt, til tross for alle ødeleggelser og tragedier i dens fotspor, har vært med på å forme den tiden vi lever i. Vil man forstå verden, må man forstå krig.

This article undertakes to reintroduce the explanatory power of war in Norwegian history books. It starts out by showing how the horrific Thirty Years War paved the way for The Scientific Revolution. It continues by arguing that war generally, its tragedies and destructiveness notwithstanding, has been the engine behind many of modern life’s boons and blessings. If one wants to understand the world, one has to understand war.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon