Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Forskerintervju
Hva vi snakker om når vi snakker om digitaliseringens politikk
– Mareile Kaufmann i samtale med Jan Grue
(side 7-18)
Sammendrag

Mareile Kaufmann er forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo og Peace Research Institute Oslo. Hun har forsket på de sosiale dimensjonene ved digital informasjon og teknologi i over ti år. Blant hennes hovedinteresser er overvåking, målesystemer og datapolitikk. Hennes nåværende prosjekt, «Digital DNA», er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Jan Grue er redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift og professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Kaufmann samtaler1 her med Grue om digitalisering og digitaliseringens politikk.

Artikler
Digitale forstyrrelser
– et nytt politikkfelt eller individets problem?
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-32)
av Gunn Enli
SammendragEngelsk sammendrag

Kampen om oppmerksomheten er intensivert i digitale medier, og digitale plattformer tar i bruk stadig mer avanserte teknikker for å holde på vår oppmerksomhet. Resultatet er at brukere opplever det som krevende å håndtere digitale avbrytelser, og i de siste årene har det vokst fram en økende kritikk av oppmerksomhetsindustrien. Til tross for den omfattende kritikken er løsningene svært beskjedne, og begrenset til individet og oppfordringer til selvregulering. Men i hvilken grad er dette den beste løsningen, og hva er norske politikeres holdninger til dette problemfeltet? Definerer de digitale forstyrrelser som et samfunnsproblem som krever regulering, eller lar de det forbli et problem for den enkelte? Artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med 16 norske politikere og tankesmieeksperter.

As a response to intensified digital distractions, the attention economy is criticized for using techniques to make it difficult to log off. Yet, the solution is often limited to advise to self-regulate, but to what degree is self-regulation the best solution, and to what degree could this become a political field? Does Norwegian politicians view digital distractions as a societal problem? The article is based on research interviews with 16 Norwegian politicians and think thank experts.

«Dette nummeret vil følge deg gjennom livet ditt»
– registre, datakobling og digital selvråderett
Vitenskapelig publikasjon
(side 33-44)
av Susanne Bauer
SammendragEngelsk sammendrag

I digitaliserte samfunn flettes offentlige velferdstjenester og global plattformkapitalisme stadig tettere sammen. Dette bidraget utforsker to eksempler på hvordan spørsmålet om digital selvråderett er forbundet med datainfrastruktur og registerkoblinger: via etablerte befolkningsregistre innen helse og via fremvoksende sporingspraksiser i akademia. I begge tilfeller filtres individ og befolkning sammen i det som kan kalles en «digital biopolitikk», der det finnes flere uløste problemer.

In digitalized societies, data sovereignty (selvråderett) is a key concern, in particular since state welfare provision and global platform capitalism have become increasingly intertwined. This paper examines tensions over data infrastructures and record linkage for two settings: long-established population health registries, and emergent academic tracking practices. Distributed platforms co-constitute data subjectivity and mediate the ways in which individual and population are entangled in digital biopolitics.

Biologisk mangfold og selvråderett
– hvorfor digitale genetiske data ikke er «den nye oljen»
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-57)
av Ana Delgado & Heidrun Åm
SammendragEngelsk sammendrag

Offentlige strategiske dokumenter påstår at genetiske data har et stort økonomisk potensial for en fremtidig norsk bioøkonomi. De fremstiller data, og spesielt genetiske data, som en vei ut av oljeøkonomien. Denne artikkelen viser hvordan biologisk mangfold blir omgjort til en dataressurs, og hvordan nye forskningspraksiser og formål om deling av data gjør biodata til noe helt annet enn olje. Vi drøfter hvordan dette representerer mulige utfordringer for politisk styring, spesielt når det kommer til selvråderett.

Public strategic documents point to the great economic potential of genetic data for a future Norwegian bioeconomy. They present data, and especially genetic data, as a way out of the oil economy. This article shows how biodiversity is turned into a data resource, and how new research practices and demands towards data-sharing make biodata something completely different than oil. We discuss how this represents possible challenges for governance, particularly in terms of sovereignty. Towards the end the article points to the need for an inclusive form of data sovereignty that draws on wide public debate.”

Vitenskapelig publikasjon
(side 58-72)
av Einar Sneve Martinussen & Jonny Aspen
SammendragEngelsk sammendrag

Det digitale skiftet utfordrer helt sentrale prinsipper om fellesskap, kollektive rettigheter og sosial bærekraft, samtidig som det også representerer et spennende mulighetsfelt for samfunnsutvikling. I denne artikkelen argumenteres det for at diskusjonen om en digital selvråderett trenger en tydeligere verdimessig forankring og et blikk for hvilke muligheter digitaliseringen gir for å skape et bedre samfunn. Med utgangspunkt i den internasjonale diskusjonen rundt den såkalte retten til byen diskuteres fire mulighetsrom for utvikling av digital selvråderett: betydningen av design, kollektivitet, vitalisme og retten til å forme fremtiden.

The digital shift challenges key principles of community, collective rights and social sustainability, while also representing an exciting field of opportunity for societal development. In this article, we argue that the discussion about digital self-determination needs to be value-based and to focus on the opportunities that digitalisation offers to create a better society. Based on the international discussion about the right to the city, four possibilities for digital self-determination are discussed: the importance of design, collectivity, vitalism, and the right to shape the future.

Kontroll eller samhandling?
– bakkebyråkratenes autonomi i det digitaliserte NAV
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-85)
av Maria Taivalsaari Røhnebæk & Ida Bring Løberg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen belyser og diskuterer forholdet mellom digitalisering og autonomi blant ansatte i bakkebyråkratiet. Bakkebyråkratiet refererer til offentlig tjenesteyting som preges av stor grad av publikumskontakt, og hvor ansatte har relativt høy grad av autonomi. Digitalisering antas ofte å føre til mer sentralstyring, men dette trenger ikke å være tilfellet. Vi ser her på hvordan digital teknologi virker inn på bakkebyråkratiet i NAV, og utforsker hvordan mer digitalisert interaksjon med brukere påvirker ansattes autonomi på nye måter.

This paper highlights and discusses how digitalization relates to frontline autonomy in street-level bureaucracy. Street-level bureaucracy refers to public service organizations in which the autonomy of frontline employees is relatively high. Digitalization is often taken to imply a higher degree of centralized control, but this is not necessarily the case. We examine how new digital technology imposes upon the street-level bureaucracy of the Norwegian labour and welfare services (NAV), exploring how more digitalized interactions with users affect frontline employees in new ways.

Helsedata som gullgruve?
– forventninger til kommersialisering av helsedata i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-98)
av Heidrun Åm, Marte Frøyhaug & Gunhild Tøndel
SammendragEngelsk sammendrag

Bedre utnyttelse av helsedata er et mål i mange nordiske land. Ifølge Tupasela, Snell og Tarkkala (2020) innebærer «den nordiske dataforestillingen» utnyttelse av helsedata til økonomiske og kommersielle formål. Vi undersøker om dette også er tilfelle i Norge, ved analyse av en utredning for en digital nasjonal plattform for registerdata. Vi finner at forestillingen ikke er like framtredende her. Plattformen handler primært om forskning, men vi identifiserer et spenningsforhold mellom kommersialisering og fellesskapsprinsippet.

Better use of health data is a goal in many Nordic countries. According to Tupasela et al., “the Nordic data imaginary” envisions the increased use of health data for economic and commercial purposes. We investigate this phenomenon in Norway by analyzing a report on establishing a digital national platform for register data. Our analysis of this document shows that the commercialization of health data is not as prominent in Norway. The health analysis platform is primarily about research, but we identify a tension between commercialization and conceptualizing health data as a common good.

Deltakelse og verdighet
– et kritisk-konstruktivt perspektiv på medborgerskap og personvern i nærværsteknologienes tid
Vitenskapelig publikasjon
(side 99-110)
av Julia Köhler-Olsen, Erik Børve Rasmussen, Lars E.F. Johannessen & Marit Haldar
Sammendrag

Nærværsteknologi muliggjør virtuelle møter gjennom strømming av lyd og bilde i sanntid, og har raskt blitt en del av hverdagen. I artikkelen viser vi hvordan nærværsteknologi setter i spill motsetningsfylte idealer i den europeiske rettstradisjonen for medborgerskap og personvern. Teknologien gjør den enes deltakelse til en utfordring for den andres verdighet, og omvendt, og skaper slik en spenning mellom ulike rettslige hensyn. Denne spenningen må håndteres ved i større grad å anerkjenne den sosiale og demokratiske funksjonen slik teknologi kan ha, og derigjennom ivareta sentrale hensyn i den europeiske rettstradisjonen.

Kommentar
Digital? Suverenitet?
– et politisk grunnspørsmål, ti år senere
(side 111-123)
av Kjetil Rommetveit
Bokessay
Digitale skyggesider
– tekno-optimisme møter overvåkningskapitalismen
(side 124-138)
av Kristian Bjørkdahl
Artikkel
De unges problem
– individualisering og kvantifiseringskultur i skolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 139-153)
av Ove Skarpenes
SammendragEngelsk sammendrag

Et av de nye tverrfaglige temaene som opplæringen i skolen skal bygge på, er livsmestring og folkehelse. Det har allerede vært mye offentlig diskusjon om livsmestring, særlig inspirert av Ole Jacob Madsens viktige bok, Livsmestring på timeplanen (Madsen 2020). Det er behov for sosiologisk forståelse av innføringen av dette temaet og andre sentrale deler av Kunnskapsløftets (LK06) fagfornyelse (LK20). Det er skapt en individorientert læringskultur der læringen (pedagogikken) og kunnskapen (faginnholdet) er individualisert, samtidig som elevenes prestasjoner måles stadig hyppigere. Artikkelen diskuterer de tvetydigheter og paradokser som oppstår i dette møtet mellom individualisering og kvantifisering.

The interdisciplinary topic Life skills (Livsmestring) has been introduced in the new core curriculum for primary and secondary education. Inspired by Ole Jacob Madsen’s important book Livsmestring på timeplanen (Madsen 2020), the topic has attracted media attention and been vividly debated in the public sphere. I think an understanding behind the introduction of this topic and the renewal of the curriculum needs to be informed by two different processes: firstly, the process of individualisation that has characterized society and schools in recent decades, and secondly the emerging statistical culture of quantification. The range of statistical overviews and results from assessments, measurements and tests are being produced at an ever-increasing rate.

Bokessay
(side 154-162)
av Torberg Foss
Debatt
(side 163-172)
av Tor Egil Førland
SammendragEngelsk sammendrag

Tellekantsystemet har blitt et symbol på New Public Management i styringen av universitetene. Et ankepunkt er bruken av publikasjonspoeng på individnivå. Artikkelen viser tellekantenes plass i forbindelse med tilsettinger i humanistiske fag ved Universitetet i Oslo. Ved å sammenlikne sakkyndige komitévurderinger og publikasjonspoeng i historie, arkeologi og konservering spør jeg hva som ville skjedd om de sakkyndige ble erstattet med bibliometri. I enkelte tilfeller ville andre søkere fått stillingene. Om resultatet ville vært dårligere, er et annet spørsmål.

The performance-based system for reallocating research funding among Norwegian universities has become a symbol of New Public Management. In particular the use of the Publication Indicator at the individual level has been criticized. This article shows the role of the Indicator in a number of hiring processes in the humanities at the University of Oslo. By comparing expert assessments with publication points in history, archaeology, and conservation, I ask what would have happened if peers were replaced by bibliometrics. In some instances, other applicants would have been hired. Whether the outcome would have been worse is a different question.

Hva betyr det å beklage historisk urett?
– tilsvar til Cato Schiøtz
(side 173-178)
av Trond Solvang

1-2-2021, vol 38

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Jan Grue (ansv. red.)

Anna Grøndahl Larsen (red. sekr.)

Wilhelm Joys Andersen

Inga Bostad

Helge Jordheim

Hilde Reinertsen

Ketil Slagstad

Ingvild Ulsaker-Janke

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon