Litteraturhistorien er full av pest og viruspandemier. Grovt forenklet finnes det to typer pestlitteratur. Den første kategorien består av fiksjoner hvor smittesykdom fungerer som bilde på mekanismer som leder til samfunnets sammenbrudd. Fiksjoner i denne kategorien beskriver pest i overført betydning. Det er en fortelling om pesten som har mange mulige historiske forelegg, men selv fremstiller den ikke pest som et medisinsk fenomen. Bøkene i den andre kategorien gjør derimot det. Fenomenet pest i disse bøkene skal ikke oppfattes figurlig, som en allegori, et symbol eller en metafor, men som en fysisk realitet. En av bøkene som hører til i den siste kategorien, er Daniel Defoes fantastiske A Journal of the Plague Year. Den ble første gang utgitt for 300 år siden, i 1722, og har siden kommet i talløse opplag.