Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Har retten krav på et ansikt?

– Bruk av niqab i retten
Gjesteforsker ved Nordisk institutt for sjørett (NIFS), Universitetet i Oslo og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

At tiltalte og vitner forklarer seg ansikt til ansikt med dommerne, er hovedregelen i norsk straffeprosess. Direkte bevisførsel gir tilgang på et utvidet informasjonsgrunnlag hvor ikke bare hva som sies, men måten det sies på, kan påvirke dommernes troverdighetsvurderinger. Et premiss i vår straffeprosessuelle beslutningsmodell er at dette utvidede informasjonsgrunnlaget virker sannhetsfremmende og tillitsskapende. Med utgangspunkt i psykologisk troverdighetsteori diskuterer jeg om disse begrunnelsene har relevans ved vurdering av adgangen til å forklare seg med niqab.

Should people be allowed to wear the face veil in court? In this article, this question serves as a point of departure for a broader discussion on the importance given to peoples’ faces in Norwegian criminal proceedings. Face-to-face communication in court is regarded as an epistemological device since fact-finders can take both verbal content and demeanour into consideration when they evaluate credibility. Face-to-face communication is also valued because it enhances trust. On the basis of psychological studies on lie detection, I argue that a ban will have to follow the latter argumentation.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon