Fjellklatring
og filosofi er noe uventede, men betydningsfulle forbundsfeller
i historien om økologisk design. Mot slutten av 1960-tallet utviklet
en gruppe norske filosofer, som også var ivrige klatrere, en særegen
måte å forstå relasjonene mellom mennesker og naturen for øvrig,
samt mellom natur og kultur. Mest kjent av disse er Arne Næss, som
lanserte begrepet dypøkologi. Dette begrepet har
siden fått stor utbredelse, både politisk og akademisk. Men dets
relevans for design har ikke blitt viet særlig mye interesse. Ved
å følge Næss’ nære forhold til Californias natur og kultur, og den
påfølgende symbiosen av filosofi, fjellklatring og design i lys
av den californiske motkulturen, utforsker denne artikkelen en viktig,
men lite kjent episode i historien om økologisk design.
Mountain climbing
and philosophy are somewhat strange, yet significant bedfellows
in the history of ecological design. From the late 1960s on, a group
of Norwegian philosophers, who were also avid climbers, developed
a distinctive mode of thinking about the interconnectedness of human
and non-human nature and of material and non-material culture. Prominent
amongst these was Arne Næss, who coined the concept of deep ecology.
The concept has since travelled far and wide, both politically and academically.
Its relevance for design, however, has rarely been examined. By
retracing Næss’s close relationship to California’s nature and culture, and
the ensuing symbiosis of philosophy, mountaineering, and design
in the context of Californian counterculture, this article explores
an important, but little-known episode in the history of ecological
design.