Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Hannah Helseth
Staten, barnevernet og utenrikspolitikken
– fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-18)
av Kristin Haugevik og Cecilie Basberg Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.

Norwegian diplomats spend a great deal of time and resources responding to international criticism against Norway’s child welfare services. Such cases can enter the foreign policy domain when the criticism is raised in a bilateral context, or authoritative institutions challenge Norway’s standing as a frontrunner in family affairs. This article maps the criticism, discusses Norwegian diplomatic responses to it, and reflects on why Norwegian references to “the child’s best interest” may deepen rather than ease conflict.

Monstermekanismer
– Fryktinngytende blandinger og rasjonalitetens makt
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-33)
av Sara Orning
SammendragEngelsk sammendrag

Monsteret har vært menneskets ytterside i tusenvis av år. Hva står på spill i å definere noe som monstrøst, og hvordan reflekterer dette hva vi er redd for i det menneskelige? Denne artikkelen tar opp hvordan frykten for blanding, særlig mellom mennesker og dyr og mellom/innenfor kjønn, har spilt inn på hvordan vi har oppfattet noe eller noen som monstre fra tidlig moderne tid og inn i samtiden vår. Avslutningsvis ser jeg på hvordan rasjonalitet som privilegert tegn på menneskestatus kan skape en rekke monsterifiserte «andre».

The monster has been the constitutive outside of the human for millennia. What is at stake indefining something as monstrous, and how does that reflect what we fear most in the human? This article looks at how the fear of mixing, especially between humans and animals and between/within sex/gender, has played into our perception of something or someone as a monster from the start of the Common Era and into our current moment. Finally, I consider how rationality as the privileged sign of humanness creates a wealth of monsterised “others”.

Det omvendte militærkupp
– en studie av militærprofesjonens vekst og fall
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-45)
av Harald Høiback
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på historiske erfaringer har Forsvaret hatt en sterk etatssjef med gode forutsetninger for å fremme faglige anbefalinger. Rundt årtusenskiftet skjedde det imidlertid store endringer i Forsvarssjefens faktiske handlingsrom og påvirkningsmuligheter. Artikkelen viser hva endringene innebærer, hvorfor de kom i stand, og enkelte konsekvenser de har fått. Den kaster også lys over mer generelle spørsmål knyttet til forholdet mellom fag og politikk og mellom profesjon og samfunn.

On the basis of historical lessons, the Norwegian chief of defence had a comparatively strong position and considerable leverage. Since around the year 2000, civil-military relations have changed substantially. The article shows what these changes implied, why they occurred, and some of their consequences. The article also sheds some light on the relationship between expertise and policy, and between professions and society more broadly.

FNs konvensjon om barns rettigheter
– Norges manglende tilslutning til klageordningen under konvensjonen
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-58)
av Brit Fløistad
SammendragEngelsk sammendrag

FNs generalforsamling vedtok i 1989 Konvensjonen om barnets rettigheter, og Norge var et av de første landene til å slutte seg til barnekonvensjonen. For å styrke barns rettigheter tok FNs menneskerettighetsråd i desember 2009 initiativ til en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen som skulle gi barn klagerett. Selv om Norge på dette tidspunktet var medlem av menneskerettighetsrådet, uttrykte Norge betenkeligheter angående en slik klageordning. I 2016 fremmet regjeringen en stortingsmelding hvor man frarådet at Norge sluttet seg til tilleggsprotokollen. Denne artikkelen spør om noe av årsaken kan ligge i at det nå dreide seg om en ny gruppe barn – enslige mindreårige asylsøkere –, og diskuterer hvorvidt norske myndigheters forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere kan sies å være i strid med barnekonvensjonens diskrimineringsforbud. Dersom forskjellsbehandlingen bryter med barnekonvensjonens diskrimineringsforbud, kan det være en del av årsaken til at Norge ikke ønsket å tiltre klageordningen.

The Convention on the Rights of the Child was adopted by the United Nations General Assembly in 1989, and Norway was among the first countries to adopt the Convention. In order to further strengthen the rights of the child, in December 2009 the UN Human Rights Council initiated a third optional protocol to the Convention whereby member states’ violations of children’s rights set out in the Convention could be communicated to the UN Committee on the Rights of the Child. Being a member of the Human Rights Council at the time, Norway was hesitant to applaud this initiative. In 2016, the Norwegian Government put forward a proposition to the Storting not to adopt the third optional protocol. This article raises the question of whether part of the reason relates to a new group of children – unaccompanied asylum-seeking children – and discusses whether the difference in protection and caretaking of these children according to their age runs contrary to the Convention’s prohibitions on discrimination of any kind. If so, the article discusses whether this in turn may be part of the reason why Norway did not want to adopt the Communication Procedure.

Vitenskapelig publikasjon
(side 59-70)
av Eirik Magnus Fuglestad og Reidar Almås
SammendragEngelsk sammendrag

I Noreg vart det i 2018 sloppe ut 52,9 millionar tonn CO2-ekvivalentar, og av dette var jordbrukets utslepp på 4,5 millionar tonn, eller 8,5 prosent av dei samla norske utsleppa. Jordbruksorganisasjonane vart i juni 2019 samde med staten om å forplikta seg til å kutta 5 millionar tonn i CO2-ekvivalentar klimagassar fordelt over ti år fram til 2030. Samstundes er det eit offisielt mål å auka produksjon av mat i Noreg. For kjøt- og mjølkeprodusentane kan dette vera problematisk, då store delar av klimagassutsleppa er knytte til biologiske prosessar i husdyra. Korleis skal jordbruket nå begge desse måla? Ligg det fastlåste strukturar i næringsutviklinga og føringar i jordbrukspolitikken som hindrar jordbruket i å nå desse måla?

The Norwegian government and the farmers’ organisations have agreed that the agricultural sector must cut greenhouse gas (GHG) emissions by 5 million tonnes of CO2 equivalents by 2030. At the same time, the official policy of the government is to increase production of food in Norway. This is doubly problematic for meat and milk producers since a large proportion of the greenhouse gas emissions are linked to biological processes in livestock that are at the very core of their production. Is it possible for the agricultural sector to meet both of these goals? Are there fixed structures and policy paths that make agriculture unable to achieve these goals? Do we perhaps need another way of thinking about agriculture and GHG emissions in order to solve this problem?

Bøker
(side 71-82)
av Ingvill Stuvøy og Lene Myong
Debatt
(side 83-89)
av Bjørn Øyvind Engh
Sammendrag

I Nytt Norsk Tidsskrift 3/2019 trykkes en artikkel av forsker og historiker Carl Emil Vogt der han mener å dokumentere én gang for alle at Quisling kjente til den skjebne som ventet jødene som ble deportert fra Norge. Artikkelen har skapt atskillig debatt i norske medier. Dette tilsvaret på Vogts artikkel setter spørsmålstegn ved samsvaret mellom Vogts premisser og konklusjoner.

(side 90-92)
av Tor Egil Førland

1-2020, vol 37

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Hannah Helseth (ansv. red.)

Anna Grøndahl Larsen (red. sekr.)

Petter Bae Brandtzæg

Fredrik Engelstad

Cathrine Grøndahl

Inger Skjelsbæk

Jorunn Økland

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon