Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Selvbestemmelsesretten – en hellig ku i det sekulære Vesten

Professor i filosofi ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Retten til selvbestemmelse er noe som stadig påberopes i vår vestlige kulturkrets, og gjerne i sterke ordelag i det offentlige ordskiftet – eksempler er i den pågående debatten om legalisering av såkalt aktiv dødshjelp og i diskusjonen om foreslåtte endringer av abortloven. Over begge tema henger det en markant retorikk som «Mitt liv, min død» og «Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp». Slike påstander later til å ha så stor egentyngde at mange ser seg ute av stand til å si dem imot; for hvordan skulle vel et motargument se ut her? Ingen liberale mennesker vil vel nekte andre å være herrer i eget liv? Imidlertid er ikke problemstillingen så enkel. Denne artikkelen viser at selvbestemmelsesretorikken hviler på en bestemt, problematisk empirisk premiss: at vi vet vårt eget beste. Ikke desto mindre er dette noe vi må forutsette i et liberalt samfunn.

The right to self-determination is frequently invoked within the Western cultural hemisphere, and regularly done so with force in public exchanges – for example, in the current debate on the legalisation of euthanasia and in connection with suggested changes to the law regulating abortion. Both issues are marked by a rhetoric containing expressions such as ‘My life, my death’ and ‘Women’s right to be in control of their bodies’. Such claims apparently carry so much force in and of themselves that arguing against them would seem a futile undertaking. And, we may ask, what sort of liberal would deny a person the right to be in charge of his or her own life? Still, matters are not that simple. The present article demonstrates that the self-determination rhetoric is premised on a particular, empirically dubious presupposition: that each person is the best judge of that person’s interests. Nonetheless, this is something that must be presumed in liberal society.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon