Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 171-174)
av Hannah Helseth
Vitenskapelig publikasjon
(side 175-191)
av Carl Emil Vogt
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser ny dokumentasjon på at Vidkun Quisling var godt orientert om jødeutryddelsene før deportasjonene fra Norge. Funnet av Nasjonal Samlings (NS) klipparkiv (emneord «Jødeproblemet»), opprettet for NS’ fører, viser for første gang med sikkerhet hvilken informasjon som tilfløt Quisling. Svenske presseklipp ga ham troverdig informasjon: blant annet om massakrer på jøder i Ukraina alt i juli 1941; i oktober 1942 om at 700 000 kunne være drept, i januar 1943 om anslag på to millioner drepte. Sommeren 1943 ble bruk av giftgass nevnt. Flere artikler slo fast at nazistenes mål var å utrydde alle jøder. Funnet er betydningsfullt, først og fremst fordi det dokumenterer Quislings, og sannsynligvis hele NS-regjeringens, kjennskap til jødeutryddelsen, og understreker dermed alvoret i Quislings ansvar.

The article shows that before the deportations of Jews from Norway, Vidkun Quisling was well informed of the mass killings. The discovery of the Nasjonal Samling party (NS) archive of press clippings ('The Jewish Problem'), created for the NS leader, demonstrates the information that reached him. Swedish press clippings gave him credible information about massacres of Jews in Ukraine as early as July 1941; in October 1942 he was informed that 700,000 might have been killed; and in January 1943, clippings suggested two million. In the summer of 1943, the use of poison gas was mentioned. Several articles stated that the Nazis' goal was to exterminate all Jews. This is important documentation of Quisling's and likely all of the NS government's knowledge of and responsibility for the extermination of the Jews.

Vitenskapelig publikasjon
(side 192-203)
av Ola Tjørhom
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen redegjør for katolske presters seksuelle mishandling av barn og unge. Overgrepenes omfang, karakter og årsaker vektlegges – samt kirkens uholdbare håndtering av problemet. Krisen har røtter i en kultur hvor vern av kirkens omdømme overskygger hensynet til ofrene. Forsøk på å rydde opp har så langt vært utilstrekkelige.

This essay examines the sexual exploitation of minors by Catholic priests. The range, nature and causes of the abuse are emphasized – as well as the church’s deficient handling of the problem. The crisis is grounded in a culture where protection of the reputation of the church eclipses care for the victims. Efforts to rectify the situation have so far been inadequate.

Game of Trond
– en slagmark i kampen om #metoo
Vitenskapelig publikasjon
(side 204-218)
av Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer mediedebatten om Giske-saken fra 7. februar til 25. april 2019, rundt Trond Giskes politiske comeback etter varslingssakene mot ham vinteren 2017/2018. Sentralt i debatten er den såkalte «dansevideoen» fra Bar Vulkan og VGs dekning av saken. Artikkelen argumenterer for at Giske-saken er en slagmark i kampen om #metoo, og at sakens sprengkraft skyldes en mangel på felles kjøreregler om både hvordan seksuell trakassering skal forstås, politiske sanksjoner for regelbrudd og presseetiske prinsipper i trakasseringssaker.

The article analyzes the Norwegian media debate about the so-called ‘Giske case’ from February 7 to April 25, 2019, which emerged around Trond Giske’s political comeback after several #metoo allegations. Central to the discussions is the so-called ‘dance video’ from Bar Vulkan, and the newspaper VG’s coverage of the incident. The article argues that the Giske case is a battleground for broader conflicts around #metoo. The major controversy is caused by a lack of common norms for assessing sexual harassment, political sanctions for rule violations, and press ethical principles in harassment cases.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-229)
av Camilla Bakken Øvald
SammendragEngelsk sammendrag

Oljefondets mandat er å sikre høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Ordlyden i strategien er den samme, men forståelsen av begrepet «moderat risiko» har endret seg over tid. I dag er etiske hensyn og klimarisiko en del av strategien, og en større andel investeres i aksjemarkedet. Endringer i Oljefondets strategi begrunnes ofte med hensyn til risiko, og fremstilles som objektive ekspertvurderinger. Det er de ikke. Hvilke risikofaktorer vi velger å ta hensyn til og hvordan, er ikke verdinøytrale fakta som kan overlates til ekspertene.

The Norwegian Government Pension Fund Global is the biggest sovereign wealth fund in the world, with a market value of 1 trillion USD. The purpose of the fund is to save and invest the petroleum wealth and 'achieve highest possible return with modest risk'. The wording of the strategy has remained the same for decades, but the concept of 'modest risk' has changed. By using a standard model of risk analysis and comparing the various stages of a decision-making process in the period from 1990-2018, this article shows that the facts and knowledge base in the first stages of the process are far from value-free. The analysis and strategy decisions depend on how risk is defined and the factors included in the analysis, i.e. financial risk, ethical concerns, or climate risk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 230-240)
av Lars Johan Materstvedt
SammendragEngelsk sammendrag

Retten til selvbestemmelse er noe som stadig påberopes i vår vestlige kulturkrets, og gjerne i sterke ordelag i det offentlige ordskiftet – eksempler er i den pågående debatten om legalisering av såkalt aktiv dødshjelp og i diskusjonen om foreslåtte endringer av abortloven. Over begge tema henger det en markant retorikk som «Mitt liv, min død» og «Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp». Slike påstander later til å ha så stor egentyngde at mange ser seg ute av stand til å si dem imot; for hvordan skulle vel et motargument se ut her? Ingen liberale mennesker vil vel nekte andre å være herrer i eget liv? Imidlertid er ikke problemstillingen så enkel. Denne artikkelen viser at selvbestemmelsesretorikken hviler på en bestemt, problematisk empirisk premiss: at vi vet vårt eget beste. Ikke desto mindre er dette noe vi må forutsette i et liberalt samfunn.

The right to self-determination is frequently invoked within the Western cultural hemisphere, and regularly done so with force in public exchanges – for example, in the current debate on the legalisation of euthanasia and in connection with suggested changes to the law regulating abortion. Both issues are marked by a rhetoric containing expressions such as ‘My life, my death’ and ‘Women’s right to be in control of their bodies’. Such claims apparently carry so much force in and of themselves that arguing against them would seem a futile undertaking. And, we may ask, what sort of liberal would deny a person the right to be in charge of his or her own life? Still, matters are not that simple. The present article demonstrates that the self-determination rhetoric is premised on a particular, empirically dubious presupposition: that each person is the best judge of that person’s interests. Nonetheless, this is something that must be presumed in liberal society.

Den grenseløse innvandringskontrollen
– Et rettssikkerhetsproblem?
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-254)
av Bente Puntervold Bø
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen viser hvordan den norske innreisepolitikken overfor asylsøkere og innvandrere ikke bare har blitt mer omfattende fra 1970-tallet og til i dag, men også hvordan den har endret karakter. For det første har kontrollen forflyttet seg fra innreiselandet til avreiselandet – over landegrenser, og i den forstand er den blitt «grenseløs». I tillegg har nye grupper i sivilsamfunnet blitt pålagt å utøve kontrolloppgaver som politiet tidligere hadde monopol på, noe som skaper uklare grenser og uklare ansvarsforhold mellom statlige myndigheter og sivile grupper som iverksetter kontrolltiltakene.

This article describes how the regulation of migration has changed in character from the 1970s to today: National immigration policies have been replaced by a common European immigration control regime; control measures are carried out in the country of departure; and civil groups are given control functions previously carried out by the police. Cooperation agreements are signed between European states and countries of departure to limit migration to Europe. Legal access to the asylum determination procedures is thereby blocked and lines of responsibility are blurred.

Essay
(side 255-267)
av Kristian Bjørkdahl og Karen Lykke Syse
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer vi hvordan norske forbrukere og borgere er fremmedgjort fra prosessen der dyr blir kjøtt. Fremmedgjøringen gjør seg gjeldende langs tre akser – den geografiske, den sosiale og den kulturelle – og gjør at vi har blitt avsosialisert fra ideen om at vi dreper dyr for å spise dem. Ubehaget ved denne tanken fører til ulike fornektelsesstrategier, og bevisstheten om at maten vi spiser har vært et dyr, blir borte.

In this article, we discuss how Norwegian citizens and consumers have become alienated from the process in which animals become meat. This alienation can be observed in geographical, social and cultural spheres, and its result is a socialization that negates the idea that we kill animals to eat them. To think about meat-eating is disconcerting to us, so awareness and knowledge about the role of animals in meat production is therefore disguised and denied.

Bokessay
(side 268-279)
av Birgitte Possing
Kommentar
Akademia i endring
– åpen publisering og forskningskvalitet
(side 280-287)
av Torkel Brekke
(side 288-295)
av Marta Bivand Erdal, Carl Henrik Knutsen og Arnfinn H. Midtbøen
Sammendrag

En ny rapport fra Akademiet for yngre forskere (AYF) viser at yngre forskere i Norge har positive holdninger til internasjonalisering i akademia. Samtidig opplever hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn diskriminering og manglende inkludering. AYF etterlyser bred debatt om disse funnene, og målrettede tiltak for å komme utfordringene til livs.

3-2019, vol 36

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Hannah Helseth (ansv. red.)

Anna Grøndahl Larsen (red. sekr.)

Petter Bae Brandtzæg

Fredrik Engelstad

Cathrine Grøndahl

Inger Skjelsbæk

Jorunn Økland

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon