Foran Trojas murer

Med sitt essay om Iliaden viser Simone Weil hvordan en over 2000 år gammel klassisk tekst kan åpne våre øyne for krigens ødeleggelser. Hun vektlegger verkets poetiske form for å få fram hvor knyttet vi er til alt som kan gå tapt i krig. Langdiktet forblir i Simone Weils øyne enestående, fordi det har en spesiell oppmerksomhet for menneskelig ulykke. I tråd med hennes lesning kan man ane glimt av lys eller endatil nåde midt i voldsomme krigsscener.

In her essay on the Iliad, Simone Weil brings to our attention how a classical work over 2000 years old can open our eyes to the destructiveness of war. She emphasizes the poetic form of the work to bring forth how strongly we are attached to all that might be lost through war. The epos, according to Weil, stands out in virtue of its special attention to human misery. Following her analysis, one may fathom glimpses of light, or even grace, amid violent war scenes.