Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-6)
av Hannah Helseth
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-20)
av Jørgen Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

I debatten om økonomisk ulikhet fremheves det ofte at ulikhet er et problem fordi de som er rike kan oppnå mer makt og innflytelse som resultat av sine økonomiske ressurser. Det er imidlertid ofte uklart hvordan denne makten kan utøves. Artikkelen viser at ekstremt rike mennesker kan oppnå innflytelse ved å gi penger til politiske partier og finansiere tenketanker, gjennom eierskap av mediebedrifter, gjennom lobbyvirksomhet eller ved å true med å trekke sine investeringer om de ikke får de rammebetingelsene de ønsker. Jeg viser at rike mennesker som Trond Mohn og Stein Erik Hagen benytter seg av noen av disse mulighetene og derfor har større innflytelse enn andre norske borgere. Jeg argumenterer for at dette er et demokratisk problem fordi det bryter med et grunnleggende ideal om at alle borgere skal ha like muligheter for politisk innflytelse.

In the debate on economic inequality, it is often claimed that extensive inequality is a problem because the rich can obtain power and influence due to their economic resources. The means by which power and influence can be obtained is often left unexplained. The article shows how the extremely rich can achieve influence by donating to political parties, finance think tanks, through ownership of the media, by lobbying, or by threats to withdraw investments. In the Norwegian context, rich people such as Trond Mohn and Stein Erik Hagen exploit some of these opportunities. As a consequence, they have more power and influence relative to other citizens. I argue that this is a democratic problem because it conflicts with the democratic ideal that holds that all citizens should have equal opportunities for political influence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-30)
av Espen Leirset
SammendragEngelsk sammendrag

Hvor åpen skal politikken være? Dette er et demokratisk kjernespørsmål, og Norge har som eneste land i Norden krav til at alle møter i kommunalpolitiske utvalg skal være åpne for borgere og presse. Men fører dette kravet om åpenhet til at de politiske «arbeidsmøtene» i stedet blir omgjort til politiske «symbolmøter»? Studien viser at norske lokalpolitikere synes kravet om full åpenhet i møtene er vanskelig å etterleve, særlig i tunge saker som budsjett og skolestruktur.

In 1993, Norway implemented a Transparency Act that requires all meetings in political bodies in Norwegian municipalities should be to be open to the public. Norway is the only Nordic country with such radical openness in the local policy process. This study suggests that openness has a negative impact on deliberation, and because of this, political “work meetings” are transformed to “symbol meetings”. This provides some unintended consequences for the functioning of local politics, and may be an explanation for the pull towards “parliamentary light” in Norwegian municipality councils.

Kommentar
Virkelighetsflukten
– mer pluralisme i økonomifaget
(side 31-40)
av Ebba Boye
SammendragEngelsk sammendrag

Økonomistudenter verden over har organisert seg, og krever en mer kritisk, virkelighetsnær og pluralistisk økonomiundervisning. Denne artikkelen gir et innblikk i hva kritikken går ut på, og fremhever noen av de politiske implikasjonene ved dagens dominerende økonomiske teori. Hva innebærer det når dagens økonomistudenter blir opplært i å «tenke som en økonom»? Hvordan formes studentene av undervisningen?

Economic students all over the world are demanding a more critical, pluralist and real-world education in economics. This article presents a few of the typical critiques, and questions the political implications of neoclassical economic theory. What does it mean when today’s economics students are taught to “think like an economist”? And what influence does current economics education have on students?

(side 41-52)
av Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og Mímir Kristjánsson
Sammendrag

For første gang på mange år blir liberalisme utfordret som politisk ideologi. Den samlede motstanden mot vår kritikk viser hvor hegemonisk liberalismen har blitt i vår del av verden.

(side 53-63)
av Inger Skjelsbæk
SammendragEngelsk sammendrag

Tildelingen av Nobels fredspris 2018 til Nadia Murad og Denis Mukwege for deres arbeid med å bekjempe seksuelle overgrep i krig representerer en enorm endring i forståelsen av hva denne formen for vold er, og hvordan den virker under og etter en krig. I dag anses seksuelle overgrep i krig som et krigsvåpen som kan og bør bekjempes både med forebygging og straffeforfølgelse. I denne artikkelen beskriver jeg kort hvordan denne nye forståelsen av seksuelle overgrep i krig har vokst frem, hvilken kunnskap vi har om fenomenet, og hvordan det jobbes for å hindre at slike kriminelle handlinger begås.

By awarding the Nobel Peace Prize 2018 to Nadia Murad and Denis Mukwege for their work to prevent conflict-related sexual violence, we have witnessed a monumental change in the conceptualization of this particular form of violence and its impact during and after war. Today, conflict-related sexual violence is viewed as a weapon of war that can be prevented and whose perpetrators should be prosecuted. In this article I map out how this new conceptualization of sexual violence has come about, what we know about the phenomenon, and how preventative measures for these criminal acts are crafted.

Bokessay
(side 64-76)
av Sindre Bangstad og Mohamed Abdi
Sammendrag

Terje Tvedts Det internasjonale gjennombruddet: Fra «ettpartistat» til flerkulturell stat (Dreyer Forlag, 2017) har siden utgivelsen vakt omfattende debatt. Tvedts forsøk på å skrive en offentlig mentalitetshistorie som kobler sammen vekselvirkningene mellom norsk bistandspolitikk og norsk innvandrings- og integreringspolitikk siden 1960-tallet karakteriseres imidlertid av en hang til polemiske formuleringer, retoriske lettvintheter og uklar begrepsbruk. Boken har en slurvete omgang med både relevant statistikk og sekundærreferanser som gjør den til et problematisk bidrag til forskningen på norsk samtidshistorie. Tvedts bok vil nok ikke bli stående som et standardverk på dette feltet. Dens salgssuksess er snarere et symptom på en manglende interesse for fakta, kunnskap og nyanserte fremstillinger som i økende grad karakteriserer norsk offentlighet og innvandringsdebatt i høyrepopulismens tid, og som nå også har fått en akademisk målbærer. I denne artikkelen har vi som formål å komplementere kritikken mot Tvedts bok, særlig fremstillingen i kapittel 5 «Da Islam kom til Norge».

Den kritiske fasen
– aksjonsforskning og kunnskapsutvikling
(side 77-84)
av Bergljot Baklien
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i Aud Korbøls «Den kritiske fase», drøfter artikkelen endringer i forskerrollen og forutsetningene for kunnskapsutvikling. Som i annen aksjonsforskning på den tiden, lå forskerens lojalitet primært hos de utforskede, og rammebetingelsene for kunnskapsutvikling var ikke de beste. Dagens stipendiater forsker under helt andre forhold, og systemet er effektivt i den forstand at det produserer forskning og forskere. Spørsmålet er om vi har mistet noe på veien.

The book The Critical Phase, written by Aud Korbøl with Arnfinn Midtbøen, opens a window into Norwegian social science in the early seventies. Important changes appear both in the role of researcher and the production of knowledge. As in other action research at that time, the researcher’s loyalty was primarily with the weak and vulnerable. Today’s young researchers work under very different conditions, and the system is effective in the sense that it produces research and researchers. The question is whether something is lost along the way.

Debatt
(side 85-93)
av Malcolm Langford, Mariel Christina Aguilar-Støen, Andreas Carlson, Lena Gross og Giuliano D’Amico
Sammendrag

Internasjonalisering kan bli medisin for å heve kvaliteten i norsk forskning og formidling, men for å lykkes må vi omfavne mangfold.

1-2019, vol 36

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Hannah Helseth (ansv. red.)

Anna Grøndahl Larsen (red. sekr.)

Petter Bae Brandtzæg

Fredrik Engelstad

Cathrine Grøndahl

Inger Skjelsbæk

Jorunn Økland

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon