Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Samvittighetsfrihet i omsorgsprofesjoner

– spenningen mellom etikk og politikk i den offentlige diskursen om reservasjonsrett for leger

I utredningen Samvittighetsfrihet i arbeidslivet fremhever et samlet utvalg at samvittighetsspørsmål som involverer «liv og død»-spørsmål påkaller spesiell beskyttelse (NOU 2016:13, s. 11–12). Samtidig er det ikke gitt hvem som har makt til å definere hva som involverer «liv og død»-spørsmål, eller hvem som inngår som berørt part. Motstridende virkelighetsoppfatninger kan gjøre diskusjonen om samvittighetsfrihet i omsorgsprofesjoner utfordrende. Dette har særlig blitt tydelig i debatten om legers reservasjonsrett til henvisning til abort.

In the public inquiry Samvittighetsfrihet i arbeidslivet, the committee agrees that freedom of conscience invokes a special kind of protection where questions concerning «life and death» issues are involved (NOU 2016:13, s. 11–12). Even so, it seems to be an open question who has the power to define what should be considered «issues of life and death» and who should be included as an interested party. Conflicting perceptions of reality may be a challenge in the discourse on freedom of conscience – especially when it concerns healthcare professionals. This challenge seems particularly visible in the debate about RGP’s freedom of conscience concerning referrals to termination of pregnancy.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon