Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 201-205)
av Hannah Helseth
Vitenskapelig publikasjon
(side 206-218)
av Eli Moen
SammendragEngelsk sammendrag

Nye trender i arbeidslivet som økt bruk av midlertidighet og innleie har negative konsekvenser. Det er kjent at atypisk arbeid reduserer graden av fagorganisering, men når det brukes aktivt for å svekke ansattes forhandlingsmakt, truer det også organisert arbeid. Ved å se denne typen praksis i sammenheng med mer autoritære ledelsesformer og mindre medbestemmelse, stilles det spørsmål om disse fenomenene inngår i en større trend som radikalt kan endre arbeidslivet og dermed undergrave den norske modellen.

New trends in working life related to temporary employment and agency work have destructive consequences. It is known that atypical work reduces union density, but to the extent that it is used deliberately to weaken employees’ bargaining power, it also threatens organized labour. By relating such practices to more autocratic managerial styles and less co-determination, the question is whether these phenomena represent a new trend that could radically change working life and subsequently undermine the Norwegian model.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-230)
av Sigurd Allern og Paul Bjerke
SammendragEngelsk sammendrag

Den trykte avisens snarlige død hører til vår tids gjentatte spådommer. Det gamle mediet har likevel vist seg mer seiglivet enn mange bransjefolk og eksperter trodde. I denne artikkelen drøfter vi noen forhold som kan forklare dette, blant annet at den trykte avisen fortsatt er den overlegent viktigste inntektskilden for nesten alle mediehus. Papiravisens styrke er også at den sammenlignet med nettmediene tilbyr et «langsommere», redigert produkt og en annen type lesning enn raskere og mer flyktige nettnyheter.

The early death of the printed newspaper is one of the most repeated predictions of our times. The old medium has nevertheless proved more tenacious than many industry professionals and experts believed. In this article we discuss some factors than may explain this, including that printed paper still is the most important source of income for nearly all media houses. The strength of the printed newspaper compared to the online media is also that it offers a «slower», edited product and another type of reading than the faster and more volatile online news.

Vitenskapelig publikasjon
(side 231-245)
av Bjørn Vidar Vangelsten, Brigt Dale, Ingrid Bay-Larsen, Arild Gjertsen, Maiken Bjørkan, Merete Fabritius, Camilla Risvoll og Aase Kristine Aasen Lundberg
SammendragEngelsk sammendrag

Å nå klimamålene fra Parisavtalen vil kreve en storskala omstilling av den norske økonomien. En analyse viser at målsettinger og ambisjonsnivået i næringslivets veikart for det grønne skiftet ikke er tilstrekkelig til at klimamålene nås. Vi diskuterer hvordan dette kan forklares av politiske, økonomiske og kognitive barrierer, og hvordan disse utfordringene kan møtes gjennom styrking av lokal og regional kunnskap, kapasitet og motivasjon, for eksempel gjennom regionale nettverk for grønn innovasjon og samskaping.

Meeting the Paris climate targets requires a large-scale transformation of the Norwegian economy. The Norwegian business sector's road maps for the green shift are not ambitious enough to meet the climate targets. The road maps emphasize top-down approaches, limiting the active involvement of businesses and local authorities. The authors argue that the green transformation can be strengthened through increased focus on regional networks for green co-creation and innovation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 246-255)
av Anne Lise Ellingsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Den nye familiepolitiske kursen som ble staket ut i Norge på 1970-tallet, var et oppbrudd fra industrialismens mannlige forsørgermodell. Verdier og holdninger knyttet til kjønn og familie ble satt i spill og førte til langvarige partipolitiske rivninger om gammel og ny forsørger- og omsorgsmodell. I dag er seiglivede politiske motsetninger mellom venstre- og sentrum/høyre-siden i ferd med å stilne. Det familistiske sporet er svekket, og familiepolitikken konvergerer mot likestillingsmodellen.

Family policy reforms in Norway in the 1970s set a new course – away from the male breadwinner model. Values and attitudes associated with family and gender were destabilised and led to protracted party political rivalry over old and new provider and care models. Today, tenacious left/center-right splits have been placated. The familist policy path has been weakened and family policies are converging towards the dual-earner/dual-carer model.

Idealer og realiteter
Vitenskapelig publikasjon
(side 256-267)
av Marianne Takle
SammendragEngelsk sammendrag

Norske myndigheter beskriver Oljefondet som sparing til fremtidige generasjoner. Dette er problematisk. Uttrykket er en variant av et begrep om «solidaritet med fremtidige generasjoner». I Norge blir dette brukt til å legitimere en politikk som trenger en kritisk gransking. Myndighetene bygger på nasjonalformuemodellen, som regner om alle verdier til pengeverdi. Slik avskjærer de en politisk debatt hvor vi kunne behandle olje og gass som naturressurser med egenverdi. Dette begrenser fremtidige generasjoners handlefrihet, som er en viktig dimensjon ved solidaritet.

The Norwegian authorities’ portrayal of the Petroleum Fund as savings for future generations is problematic. The term is one variant of the political concept of «solidarity with future generations», and is in Norway used to legitimize a controversial policy. The authorities apply the national wealth model, which converts all forms of value into a monetary equivalent. Thus, the model forms one part of a political process in which we understand oil and gas as natural resources with intrinsic value. This limits the freedom of action for future generations.

Oppseding til medborgarskap
– mellom globalisering og elevens livsverd
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-278)
av Kjetil Børhaug
SammendragEngelsk sammendrag

Både Ludvigsenutvalet og den påfylgjande Melding til Stortinget 28 (2015–2016) om ny læreplan for grunnskulen (NOU 2015:8; Kunnskapsdepartementet 2016) legg vekt på korleis oppsedinga til demokrati og medborgarskap kan styrkjast. På den bakgrunn pågår det eit arbeid for å utarbeida ny læreplan, og det har resultert i ein ny overordna del av læreplanen der demokratisk medborgarskap som gjennomgåande tema vert skissert. Denne artikkelen drøftar om denne utlegginga av demokratisk oppseding representerer ei fornying. Kva for deltakingsformer og -arenaer skal elevane bli gjort kjende med? I kva grad har nyare idear om medborgaroppseding for ei global verd eller om medborgaroppseding med utgangspunkt i elevens verd påverka oppseding til demokrati i den nye læreplanen?

A recent expert commission (NOU 2015:8) and a governmental white paper (Kunnskapsdepartementet 2016) discuss how citizenship education can be strengthened. The ambitions of these policy documents are in the process of being elaborated in new curricular texts, including the general curriculum that all subject curricula must subsequently build in. This general curriculum was finalized in 2017. Does the plan represent a change in Norwegian citizenship education? What participatory arrangements and institutions should students be introduced to? Will new ideas of political globalization or participation in the students’ life world appear? This paper discusses citizenship education as envisioned in the new general curriculum for Norwegian compulsory schooling in relation to these questions.

Profesjonsutøvelse og normative spørsmål
Prioritering i helsetjenesten
– ni dilemmaer i kjølvannet av Spinraza-saken
Vitenskapelig publikasjon
(side 279-288)
av Morten Magelssen og Reidun Førde
SammendragEngelsk sammendrag

I februar 2018 ble det vedtatt å innføre behandling med det kostbare legemiddelet nusinersen (Spinraza) for den sjeldne genetiske sykdommen spinal muskelatrofi i den offentlige helsetjenesten. Avgjørelsen kom etter en langvarig prosess og stor medieoppmerksomhet. «Spinraza-saken» aktualiserer mange utfordringer i arbeidet med å fremme gode prioriteringer i norsk helsetjeneste. Vi identifiserer og drøfter ni slike utfordringer.

In February 2018, treatment with the expensive drug nusinersen (Spinraza®) for the rare genetic disease spinal muscle atrophy was approved within the public health services. The decision came after a lengthy process and great media attention. The case of Spinraza highlights many of the challenges faced by in efforts to promote fair priority in the Norwegian health services. We identify and discuss nine such challenges.

Samvittighetsfrihet i omsorgsprofesjoner
– spenningen mellom etikk og politikk i den offentlige diskursen om reservasjonsrett for leger
Vitenskapelig publikasjon
(side 289-300)
av Anne Mari Røsting Strand
SammendragEngelsk sammendrag

I utredningen Samvittighetsfrihet i arbeidslivet fremhever et samlet utvalg at samvittighetsspørsmål som involverer «liv og død»-spørsmål påkaller spesiell beskyttelse (NOU 2016:13, s. 11–12). Samtidig er det ikke gitt hvem som har makt til å definere hva som involverer «liv og død»-spørsmål, eller hvem som inngår som berørt part. Motstridende virkelighetsoppfatninger kan gjøre diskusjonen om samvittighetsfrihet i omsorgsprofesjoner utfordrende. Dette har særlig blitt tydelig i debatten om legers reservasjonsrett til henvisning til abort.

In the public inquiry Samvittighetsfrihet i arbeidslivet, the committee agrees that freedom of conscience invokes a special kind of protection where questions concerning «life and death» issues are involved (NOU 2016:13, s. 11–12). Even so, it seems to be an open question who has the power to define what should be considered «issues of life and death» and who should be included as an interested party. Conflicting perceptions of reality may be a challenge in the discourse on freedom of conscience – especially when it concerns healthcare professionals. This challenge seems particularly visible in the debate about RGP’s freedom of conscience concerning referrals to termination of pregnancy.

Holbergsamtalen
Kunnskapsbasert politikkutforming
– en samtale med Cass Sunstein
(side 301-305)
av Torbjørn Gundersen
Sammendrag

Hvilken rolle bør ekspertene spille i politikkutformingen? Hva om ekspertene er uenige? Hvordan bør politiske beslutninger fattes? Skal vanlige borgere ha en legitim rolle i etableringen av kunnskapsgrunnlaget? Dette var noen av spørsmålene som ble berørt under samtalen Cass Sunstein hadde med Cathrine Holst og Anine Kierulf i forbindelse med at han ble tildelt Holbergprisen for 2018. Sunstein har fått prisen for arbeid innen «statsrett og demokratiteori, rettsvitenskap, adferdsøkonomi og offentlig politikk, forvaltningsrett og risikoregulering».1 Han er kanskje særlig kjent for å ha utviklet begrepet «nudge» (på norsk: puff eller dult). Det betyr å påvirke folks adferd i velferdsmaksimerende retning gjennom enkle og billige tiltak uten å frarøve dem friheten til å velge. Eksempler på slik ‘puff’ er å lime klistremerker i urinalene for å begrense søl på toalettene, eller bruke mindre tallerkener på buffetbordet for å redusere matsvinn. Han arbeidet for Barack Obamas regjering i perioden 2009–20172 med en rekke ulike spørsmål – fra luftforurensing, klimaendringer og borgerrettigheter til åpenhet i offentlig forvaltning og fattigdomsbekjempelse. I samtalen trakk han veksler på egen forskning og erfaringer fra arbeidet i Det hvite hus, og her følger noen høydepunkt fra samtalen.

Anmeldelse
Kven skal varsle om varslarane?
Melding av NOU 2018:6 Varsling – verdier og vern
(side 306-311)
av Jon Hustad
Debatt
(side 312-321)
av Carl Henrik Knutsen og Tore Wig
Sammendrag

For lite internasjonalisering beskytter middelmådig norsk forskning, til skade for det norske samfunnet.

3–4-2018, vol 35

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Hannah Helseth (ansv. red.)

Anna Grøndahl Larsen (red. sekr.)

Petter Bae Brandtzæg

Fredrik Engelstad

Cathrine Grøndahl

Inger Skjelsbæk

Jorunn Økland

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon