Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Marcus Thrane, demokratiet og 1850-tallets opplysningsvirksomhet

Professor i historie, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, Universitetet i Sørøst-Norge

Under fjorårets 200-årsjubileum ble Marcus Thrane og hans arbeiderforeninger fremhevet som en demokratisk bevegelse nedenfra som kjempet for både stemmerett og folkeopplysning. Folkeskolens utvikling fra 1850-tallet representerte en annen tilnærming til demokrati, der folk først var berettiget til å stemme når de var utdannet. Denne dannelses- og opplysningstenkningen vokste frem i direkte opposisjon til Thrane og arbeiderforeningenes virksomhet. Artikkelen drøfter disse ulike tilnærmingene til demokrati og dannelse med utgangspunkt i en tekst fra avisen Den Frimodige fra 1850.

Marcus Thrane and his workers’ association have been seen as a democratic movement from ground up that was put out of action by the government. In this article, I argue that an understanding of the democratic citizen, different from that of Thrane, was developed within the limits of what was acceptable for a political state governed by officialdom. This understanding, which defined a democratic citizen as an enlightened person, was decisive for the development of schooling in the following decade, and was also emphasised in contemporary newspapers, as can be seen in a text from Den Frimodige.

Keywords: Marcus Thrane, democracy, schooling, enlightenment
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon