Både Afghanistan-utvalgets rapport og den påfølgende stortingsbehandlingen synes å legge til grunn at Norge er en god kraft i verden, til tross for at utvalgsrapporten dokumenterer at den norske politikken ikke ga bedre resultater enn andre lands. Samtidig undersøker utvalget i liten grad hvordan den norske militærmakten faktisk ble anvendt og hvilken effekt den kan ha hatt på den afghanske befolkningen. Finnes det en konsensus som setter grenser for hvilke spørsmål som stilles om Norges rolle i internasjonale konflikter?