Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Grunnlovens grense for anvendelse av den norske forsvarsmakten

Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Agder

Den norske forsvarsmakten har deltatt i en rekke militære utenlandsoperasjoner de siste tretti årene. I henhold til Grunnloven § 26 første ledd kan forsvarsmakten anvendes i «krig til forsvar av landet». Imidlertid har bestemmelsen blitt tolket i strid med en vanlig ordlydsforståelse for at den blant annet bedre kan stemme overens med folkerettens maktbegrep. Den normative dreiningen i folkeretten, som blant annet muliggjorde Libya-krigen, vanskeliggjør imidlertid en slik sammenkobling. I artikkelen argumenterer jeg for en mer ordlydsnær og realpolitisk tolkning av Grunnloven, og oppstiller en klar grense for hva slags type militæroperasjoner den norske forsvarsmakten kan delta i.

The Norwegian military forces have been deployed in a number of extraterritorial military operations the last twenty-five years. According to the Norwegian Constitution article 26, the military force may be deployed for defensive purposes only. However, the article has been interpreted beyond a natural understanding of its wording in order to align with the concept of use of force in international law. The recent normative turn in public international law, which made the operation in Libya possible, makes this alignment problematic. The author argues in favour of an understanding of article 26 that is closer to its wording and proposes a new norm regulating the application of Norwegian military forces abroad.

Keywords: The constitution § 26, humanitarian intervention, the Libyan war
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon