Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 101-104)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-120)
av Einar Lie og Espen Søbye
SammendragEngelsk sammendrag

Debatten om Statistisk sentralbyrå (SSB) har i stor grad handlet om institusjonens uavhengighet. Og uavhengighet kan bety så mangt: den offisielle statistikkens uavhengighet, forskningens uavhengighet og administrerende direktørs uavhengighet. Hvilke former for styring er legitime, og hvilke er mer problematiske? Vil den foreslåtte statistikkloven bidra til å styrke eller til å svekke idealet om uavhengig statistikk og forskning i SSB?

The nation-state’s organization of official statistics and research in Statistics Norway have been under discussion lately. The debate about interdependency evolved into a media storm due to a proposal to scale back the Macroeconomic group in the Research department. In almost the same period an expert committee has compiled a proposal for a new lower limit on official statistics; this was necessary because the existing one didn’t fulfill the roles set by EU for the interdependency of official statistics. To understand what has happened it is necessary to problematize the concept of interdependency, relating it different to statistics and research, and not least to the traditional self-understanding of the dominant academic group in Statistics Norway and the Finance Department.

Vitenskapelig publikasjon
(side 121-137)
av Linn Anker-Sørensen og Guttorm Schjelderup
SammendragEngelsk sammendrag

Håndheving av skatteregler forutsetter at man har informasjon om skattyterne, men flere informasjonslekkasjer de siste årene har vist at den tilgjengelige informasjonen ikke alltid gir en dekkende beskrivelse av virkeligheten. Frie kapitalbevegelser har gjort det attraktivt å utnytte forskjeller i nasjonal skattelovgivning, og med det satt kampen mot internasjonal skatteplanlegging på agendaen i de fleste land og i overnasjonale organer som EU og OECD.

In the last decade, and in the wake of investigative journalism, international tax planning has become a well-known phenomenon. This article addresses four questions: What is it about: tax evasion or tax avoidance? Who are the taxpayers: individuals or companies? How are taxes minimised? And why do they do it? Further, the OECD’s exchange of information agreements and the EU proposal for a consolidated tax basis are evaluated. We conclude with some considerations on technological developments.

Vitenskapelig publikasjon
(side 138-150)
av Merethe Roos
SammendragEngelsk sammendrag

Under fjorårets 200-årsjubileum ble Marcus Thrane og hans arbeiderforeninger fremhevet som en demokratisk bevegelse nedenfra som kjempet for både stemmerett og folkeopplysning. Folkeskolens utvikling fra 1850-tallet representerte en annen tilnærming til demokrati, der folk først var berettiget til å stemme når de var utdannet. Denne dannelses- og opplysningstenkningen vokste frem i direkte opposisjon til Thrane og arbeiderforeningenes virksomhet. Artikkelen drøfter disse ulike tilnærmingene til demokrati og dannelse med utgangspunkt i en tekst fra avisen Den Frimodige fra 1850.

Marcus Thrane and his workers’ association have been seen as a democratic movement from ground up that was put out of action by the government. In this article, I argue that an understanding of the democratic citizen, different from that of Thrane, was developed within the limits of what was acceptable for a political state governed by officialdom. This understanding, which defined a democratic citizen as an enlightened person, was decisive for the development of schooling in the following decade, and was also emphasised in contemporary newspapers, as can be seen in a text from Den Frimodige.

Vitenskapelig publikasjon
(side 151-164)
av Tor-Inge Harbo
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske forsvarsmakten har deltatt i en rekke militære utenlandsoperasjoner de siste tretti årene. I henhold til Grunnloven § 26 første ledd kan forsvarsmakten anvendes i «krig til forsvar av landet». Imidlertid har bestemmelsen blitt tolket i strid med en vanlig ordlydsforståelse for at den blant annet bedre kan stemme overens med folkerettens maktbegrep. Den normative dreiningen i folkeretten, som blant annet muliggjorde Libya-krigen, vanskeliggjør imidlertid en slik sammenkobling. I artikkelen argumenterer jeg for en mer ordlydsnær og realpolitisk tolkning av Grunnloven, og oppstiller en klar grense for hva slags type militæroperasjoner den norske forsvarsmakten kan delta i.

The Norwegian military forces have been deployed in a number of extraterritorial military operations the last twenty-five years. According to the Norwegian Constitution article 26, the military force may be deployed for defensive purposes only. However, the article has been interpreted beyond a natural understanding of its wording in order to align with the concept of use of force in international law. The recent normative turn in public international law, which made the operation in Libya possible, makes this alignment problematic. The author argues in favour of an understanding of article 26 that is closer to its wording and proposes a new norm regulating the application of Norwegian military forces abroad.

Krigens rett
(side 165-177)
av Torunn Laugen Haaland
Sammendrag

Både Afghanistan-utvalgets rapport og den påfølgende stortingsbehandlingen synes å legge til grunn at Norge er en god kraft i verden, til tross for at utvalgsrapporten dokumenterer at den norske politikken ikke ga bedre resultater enn andre lands. Samtidig undersøker utvalget i liten grad hvordan den norske militærmakten faktisk ble anvendt og hvilken effekt den kan ha hatt på den afghanske befolkningen. Finnes det en konsensus som setter grenser for hvilke spørsmål som stilles om Norges rolle i internasjonale konflikter?

Populisme
Trollene som ikke sprakk
Et forsøk på kart og kompass til alt-right
(side 178-189)
av Carline Tromp
Klima og miljø
(side 190-197)
av Erik Steineger
Sammendrag

Hvor ble det av naturens egenverdi, spør Marit Ruge Bjærke i forrige utgave av Nytt Norsk Tidsskrift. I sin grundige og interessante artikkel påviser hun at begrepet er i ferd med å forsvinne fra offentlige dokumenter om norsk naturforvaltning. Spørsmålet er viktig, for begrepsbruk i naturvernet er mer enn filosofiske spissfindigheter. Selv har jeg kommet til at «naturens egenverdi» er dårlig egnet som argument i politiske dokumenter om naturforvaltning.

1-2018, vol 35

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Vidar Enebakk (ansv. red.)

Ellen Krystad (red. sekr.)

Fredrik Engelstad

Charlotte Haug

Christine Myrvang

Inger Johanne Sand

Kjersti Thorbjørnsrud

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon