Mens regjering og miljøforvaltning for 10–15 år siden i hovedsak omtalte naturens verdi i økologiske termer, er det i dag et økonomisk språk som dominerer miljøpolitikken. I verdigrunnlaget for naturmangfoldloven av 2009 slås det fast at naturen har egenverdi, men i stortingsmeldingen om naturmangfold fra 2015 er denne ideen nesten helt fortrengt av tanken om naturen som tjenesteyter for mennesket. Hvis vi bare snakker om naturen som tjenesteyter, mister vi imidlertid muligheten til å uttrykke verdier som ikke er knyttet til mennesket som mottager og naturen som produsent.