Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-6)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-21)
av Marit Ruge Bjærke
SammendragEngelsk sammendrag

Mens regjering og miljøforvaltning for 10–15 år siden i hovedsak omtalte naturens verdi i økologiske termer, er det i dag et økonomisk språk som dominerer miljøpolitikken. I verdigrunnlaget for naturmangfoldloven av 2009 slås det fast at naturen har egenverdi, men i stortingsmeldingen om naturmangfold fra 2015 er denne ideen nesten helt fortrengt av tanken om naturen som tjenesteyter for mennesket. Hvis vi bare snakker om naturen som tjenesteyter, mister vi imidlertid muligheten til å uttrykke verdier som ikke er knyttet til mennesket som mottager og naturen som produsent.

During the last 10 to 15 years there have been major changes in how the Norwegian government and environmental management express value in nature. These changes largely pass without discussion. How nature and the value of nature is addressed in policy documents is one of several factors that affect how much it is possible and desirable to do in order to take care of nature.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-31)
av Mareile Kaufmann
SammendragEngelsk sammendrag

Kriminalitetskontroll og sikkerhetspolitikk glir stadig mer over i hverandre, både når det gjelder retorikk og arbeidsmetoder. For å forstå hvorfor fenomener som tidligere kunne bli behandlet som nasjonale politisaker og kriminalitet i dag blir definert som sikkerhetsproblemer, kan det være nyttig å ta i bruk perspektiver utviklet innenfor kritiske sikkerhetsstudier. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på tre slike perspektiver: det narrative, som omhandler sikkerhet og språk; det praktiske, som omhandler sikkerhet og handlinger; og det materielle, som omhandler sikkerhet og ting.

Crime control and security policy are overlapping in new ways, whether this concerns how problems are thought about and explained, or the practices and tools to tackle them. This article develops an analytical as well as a methodological argument: it analyses a changing security landscape, and illustrates these changes with examples from international and Norwegian counter-terrorism politics. At the same time it shows what critical security studies can offer to study this development.

Kommentar
(side 32-43)
av Anders Nielsen
Sammendrag

5. oktober 2015 ba Stortinget regjeringen om å «på egnet måte» lage en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter. Forslaget kom fra tre stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, og det ble vedtatt med 51 mot 50 stemmer, Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot. Men trenger vi egentlig en egen politikk for bier? Og i hvilken grad er den politiske strategien forskningsbasert?

Personvern og akademisk ytringsfrihet
Om unntaket for akademiske ytringer i EUs personvernforordning
(side 44-58)
av Annette Birkeland og Vidar Enebakk
Sammendrag

EUs personvernforordning, som trer i kraft 25. mai 2018, stiller strenge krav til  behandling av personopplysninger. Det kan by på særlige utfordringer for historisk, kvalitativ og kritisk forskning. Samtidig finnes det et nytt unntak fra forordningen for «akademiske ytringer», men det er uklart hva det betyr og hvordan det skal tolkes i Norge og i andre land. Vi mener det er behov for en bredere og mer balansert drøfting av personvern og privatlivets fred veid opp mot ytringsfrihet og akademisk frihet. Det er nødvendig for å sikre retten til akademiske ytringer i en ny norsk personopplysningslov.

Formidling
Vi som karret oss opp i lyset
Personlige betraktninger om forskning og formidling
(side 59-69)
av Marlen Ferrer
Sammendrag

Forskning og formidling er et felt der det politiske i høyeste grad blir personlig. Likevel er det ord som «tiltak», «effekt» og «strategi» som dominerer debatten. Jeg vil bryte mønsteret og ta utgangspunkt i en situasjon jeg befant meg i for en del år siden, og som jeg tror mange akademikere kan kjenne seg igjen i.

Forskningsformidling er også kontrovers
Sju spørsmål og svar om et begrep som er i ferd med å få potensen tilbake
(side 70-79)
av Johan Tønnesson
Sammendrag

Inntil Nytt Norsk Tidsskrift i 2016 satte forskningsformidling på dagsordenen, hadde begrepet altfor lenge ligget i dvale. Som et honnørord på linje med goder som fred, samarbeid og kjærlighet, var begrepet, og dermed fenomenet, i ferd med å bli utkonkurrert av mer tellbare og potente slagord som «innovasjon», «omdømmebygging» og «impact». Men forskningsformidling bør ikke være slapt ukontroversielt eller snevert matnyttig. Den erkjennelsen må være viktig når landets største universitet nå skal fornye sin formidlingspolitikk, men også i ordskiftet på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Essay
Radikal kjærlighet
Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral
(side 80-94)
av Kaja Schjerven Mollerin
Debatt
(side 95-97)
av Øyvind Østerud

1-2018, vol 35

www.idunn.no/nnt

Redaksjon

Vidar Enebakk (ansv. red.)

Ellen Krystad (red. sekr.)

Fredrik Engelstad

Charlotte Haug

Christine Myrvang

Inger Johanne Sand

Kjersti Thorbjørnsrud

Tegner

Siri Dokken

Nytt Norsk Tidsskrift er medlem av Norsk Tidsskriftforening, www.tidsskriftforeningen.no.

Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon